Redigerer Annal (avsnitt)

== Middelalderens annaler ==
[[Fil:Annales regni Francorum, entry for 814.jpg|thumb|''[[Annales regni Francorum|De kongelige frankiske annaler]]'' [[Karl den store]], oppføring for år [[814]] (da kongen døde) i Wien-manuskriptet, [[Østerrikes nasjonalbibliotek]], Cod. 473, fol. 143v]]
Annalene ble ofte ført av munker og skrevet på latin, men etterhvert avløst av opptegnelser på lokale språk i den siste del av middelalderen. Disse annaler er ikke alle like så kortfattede og tørre som de danske, men de er ofte hovedkilder for flere århundres historie. Derfor ble de tidlig utgitt med stor omhu.

De eldste annaler i Danmark ble forfattet på 1100-tallet, men de fleste stammer fra 1200- og 1300-tallet. Deretter opphører de ganske brått. Forfatternes navn er nesten aldri kjent, men historikere sporer de enkelte skrivernes særpreg. De fleste er funnet i klostre hvor de ble skrevet og oppdatert, men enkelte ser ikke ut til å være forfattet av munker, som med ''Valdemarårboken'' (latin: ''Annales Waldemariani''), som omhandler årene 1130-1219, og har navn etter kong [[Valdemar II av Danmark]] (Valdemar Seier), som opptar en stor del av annalen. Den synes å ha vært skrevet i det danske [[kanselli]]et, kongens regjeringskontor.<ref>Knudsen, Anders Leegaard: [http://www.historisktidsskrift.dk/pdf_histtid/100_1/100_1_1.pdf «Interessen for den danske fortid omkring 1300»] (PDF). [https://www.dendanskehistoriskeforening.dk ''Historisk Tidsskrift'']; s. 8.</ref> ''[[Rydårboken]]'' (latin: ''Annales Ryenses'') ble skrevet på [[Ryd kloster]] ved [[Flensburgfjorden]], en del av grensen mellom Tyskland og Danmark. Den ble skrevet i sidste halvdel av 1200-tallet. Den omhandler [[Danmarks historie]] fra sagntiden og fram til 1288. Den er gennemsyret av en sterk antipati mot alt [[Tyskland|tysk]].<ref>[http://middelaldertekster.dk/rydaarbogen-edv3/1 Rydårbogen - Studér Middelalder på Nettet] {{Wayback|url=http://middelaldertekster.dk/rydaarbogen-edv3/1 |date=20131219211042 }}, tekstkritisk udgave af håndskriftet ''E donatione variorum 3, 8°'', Kongelige Bibliotek, København</ref>

Middelalderannaler fra flere svenske klostre er bevart. I dem ble det, etter mønster fra kontinentet, registrert viktige hendelser innenfor og utenfor det svenske rikets grenser. Praksisen med å skrive annaler kom til Sverige hovedsakelig fra Danmark med [[dominikanerordenen]]. Den eldste dominikanske årboken i Sverige, ''Dansk-svenske årbok'', ble skrevet på midten av 1200-tallet og dekker årene 916–1263. Praksisen med å skrive annaler opphørte i Sverige ved [[reformasjonen]].<ref>Lovén, Christian (2010): [https://www.academia.edu/289019/Vreta_%C3%A5r_1162_donatorsl%C3%A4ngden_och_%C3%A5rboken ''Vreta år 1162, donatorslängden och årboken''], Riksantikvarieämbetet arkeologiska undersökningar, Skrifter No 77. Via ''Academia.edu''</ref><ref>Holta, Anne Lise (2018): [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/66564/1/De-tidlige-Nonneklostrene-i-Norden.pdf ''Nordens tidlige nonneklostre. 1100-tallets og 1200-tallets nonneklostre i Nordens kirkeprovinser''] (PDF), Universitetet i Oslo</ref>