Redigerer Anna av Sachsen (avsnitt)

== Biografi ==
Anna var datter av [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]] og [[Dorothea av Sachsen-Lauenburg]], som igjen var datter av hertug [[Magnus I av Sachsen-Lauenburg]] og Katarina av [[Braunschweig]]-[[Wolfenbüttel]] (søster til svenskekongen [[Gustav Vasa]]s første ektefelle).

Anna, som var storesøster til [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]], konge av [[Danmark-Norge]] 1559-88, [[Magnus av Øsel]] og [[Hans den yngre av Sønderborg|Hans den Yngre]], ble på [[Schloss Hartenfels|slottet Hartenfels]] i [[Torgau]] [[1548]] gift med [[August I av Sachsen]] (31. juli 1526 Freiberg–11. februar 1586 i Dresden), som ble kurfyrste i [[1553]]. Sammen oppdro de Augusts foreldreløse niese [[Anna av Sachsen (1544-1577)|Anne]] med stor nidkjærhet og fromhet. Selv fikk Anna mange barn, men bare noen få nådde voksen alder.

Dette var en tid med stor religiøs uro og lærestrid, slik at tyske [[teolog]]er i 1577 sendte ut [[Konkordieformelen]] som markerte tydelig avstand fra [[katolisisme]] og [[calvinisme]]. Kurfyrstinne Anna skal ha sendt sin bror kong Frederik et [[fløyel]]sinnbundet eksemplar av formelen til hjelp i kaoset; men han kan ha innsett at en så fastlagt norm heller ville forverre situasjonen og gjøre motsetningene tydeligere. Det hele gikk så innpå ham at han en søvnløs natt skal ha stått opp, slengt sin søsters gave i [[peis]]en og ropt: «''Her har jeg fanget en [[djevel]] jeg vil brenne!''» Konkordieformelen ble da heller aldri anerkjent som bekjennelsesskrift i Danmark-Norge.<ref>[[Reidar Marmøy]]: «Gjennom bølgedalen», ''Vårt folks historie'' bind 4, Aschehoug, Oslo 1963 (s. 260-61)</ref>

I [[Dresden]]s ''Hauptstaatsarchiv'' er det en stor brev- og dokumentsamling etter Anna. På slutten av 1500-tallet skal hun ha perfeksjonert kunsten å lage [[akevitt]]er og etterlatt seg 181 typer [[brennevin]] smakssatt med [[krydder]] og [[urt]]er, men ingen av oppskriftene er bevart. Derimot finnes det en omfattende brevveksling mellom Anna og urtekonen Dorothea von Mansfeld-Vorderort (1493-1578). Dorothea hadde ansvaret for urtegården ved [[slott]]et Mansfeld,<ref>[https://www.schloss-mansfeld.de/ Slottet Mansfeld, Tyskland]</ref> der hun bygget opp et betydelig [[apotek]] med urtemedisin som hun fordelte til syke og trengende. Dorothea levde som enke i beskjedne kår, men var høyt respektert og rådspurt også av [[adel]]ige. Kurfyrstinne Anna tok Dorothea som sitt forbilde; de to brevvekslet regelmessig, og i brygghuset på slottet Mansfeld fremstilte Dorothea akevitt til [[hoff]]et i Dresden.<ref>[https://saebi.isgv.de/biografie/Dorothea_von_Solms-Lich_%281493-1578%29 «Dorothea von Mansfeld-Vorderort»]</ref>

Anna døde i Dresden av [[pest]] og ble begravet i [[domkirke]]n i [[Freiberg]]. Hun har fått oppkalt byen Annaburg etter seg, samt kirken ''Annenkirche'' og [[kirkegård]]en ''Alter Annenfriedhof''  («Gamle Anna-kirkegård»). 

Kirkegården ble rasert under [[bombingen av Dresden]] i februar 1945, men [[kapell]]et ble gjenreist i 2009.<ref>[http://www.friedhof-ansichten.de/archives/12046 ''Alter Annenfriedhof'', Dresden]</ref>