Redigerer Anna Mossevig (avsnitt)

== Liv og virke ==
Anna Mossevigs far var skipsfører på sitt eget skip i Fredrikstad. Etter at han gikk konkurs, flyttet familien til [[Kristiania]]. Der var Anna Mossevig i lære og arbeid i en tiårsperiode, blant annet hos mote- og manufakturforhandler Hanna Fresch på [[Grünerløkka]], før hun i [[1883]] startet sin egen virksomhet. Hun begynte med en garn- og strikkehandel med adressen Grønland 18<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1883 | tittel = Aftenposten 1883.10.05 | utgivelsessted = Norge, Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18831005_24_233_1 | side = 4 }}</ref>, før hun i [[1885]] sammen med barnedomsvenninnen Mathilde Theodora Nordby etablerte manufakturhandelen Anna Mossevig & Co.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1885 | tittel = Norsk Kundgjørelsestidende 1885.02.07 | utgivelsessted = Norge, Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_18850207_3_32_1 | side = 1 }}</ref> i [[Schweigaards gate]] 50. Denne virksomheten drev hun til sin død.

Hun var medstifter av [[Kvindestemmeretsforeningen]] i 1885, hvor hun også hadde flere verv. Hun engasjerte seg også i forretningskvinners kår, og deltok ved opprettelsen av Kristiania Kvinnelige Handelstands Forening i [[1890]]. Hun ble foreningens første formann, et verv hun hadde til [[1896]].

Mossevig engasjerte seg i arbeidet for vanskeligstilte barn. I 1896 ble hun valgt inn i Kristianias skolestyre. Der satt også [[Anna Rogstad]] som lærerinnenes representant<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1896 | tittel = Nylænde | utgivelsessted = Christiania | forlag = Foreningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881272_001 | side = 30 }}</ref>. Mossevig ble valgt inn som foreldrenes representant, til tross for at hun ikke selv hadde barn. Hun ble med det skolestyrets første folkevalgte kvinnelige medlem, og den første kvinne som besatte et folkevalgt verv i hovedstaden. I 1899 ble hun innvalgt i Fattigstyret i byen.

Etter en tids sykdom døde hun 22. august. 1905. Hun ble begravet 28. august på [[Gamlebyen gravlund]]. Der ble det i [[1915]] reist en bauta over henne. Den ble avduket 21. mars 1915, og bekostet av Kristiania Kvinnelige Handelstands Forening. Avdukingen ble foretatt av foreningens daværende formann, Carla Kjendlie. Den to og en halv meter høye granittstenen ble levert av Grønseth & Co., og prydes av en portrettmedaljong modellert av billedhugger [[Jo Visdal]]. Den ble støpt hos Kristiania kunststøperi.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1915 | tittel = Dagbladet 1915.03.21 | utgivelsessted = Norge, Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19150321_47_92_1 | side = 2 }}</ref>