Redigerer Anna Laetitia Barbauld (avsnitt)

== Tidlig liv ==
[[Fil:Anna Barbauld.gif|thumb|Anna Laetitia Barbauld]]
Barbauld ble født den 20. juni 1743 ved [[Kibworth Harcourt]] i [[Leicestershire]], England. Hennes far, pastor John Aikin, var rektor ved [[dissens]]skolen Kibworth-akademiet og prest ved nærliggende [[Presbyterianisme|presbyterianske]] kirken. Hennes families bosted ved Kibworth gjorde det mulig for Barbauld å lære [[latin]], [[gresk]], [[fransk]], [[italiensk]] og mange andre fag som ble betraktet som upassende for kvinner den gang. Barbaulds hang for studier bekymret hennes mor som fryktet at hun skulle ende som ugift på grunn av sitt intellekt; de to ble aldri så nære som hun og hennes far.<ref>Rodgers, Betsy. ''Georgian Chronicle: Mrs Barbauld & her Family''. London: Methuen & Co. Ltd. (1958), 30.</ref> Likevel var hennes mor stolt av hennes prestasjoner og skrev senere om sin datter: «En gang kjente jeg faktisk en liten pike som var like ivrig etter å lære som hennes lærere var etter å lære henne, og som to år gammel kunne lese setninger og små fortellinger i sin kloke bok, likefrem, uten staving, og et halvt år senere kunne lese like godt som de fleste kvinner, men jeg aldri kjent en annen tilsvarende, jeg tror jeg aldri vil».<ref>Sitert og oversatt fra Anna Letitia Le Breton, ''Memoir of Mrs. Barbauld, including Letters and Notices of Her Family and Friends''. London: George Bell and Sons (1874), 23–24.</ref>

I 1758 flyttet familien til det snart berømte Warrington-akademiet i [[Warrington]] hvor hennes far var blitt tilbudt en lærerstilling. Akademiet trakk til seg mange begavelser, blant annet naturfilosofen og teologen [[Joseph Priestley]], og det ble kjent som et «Athen i nord» for dets stimulerende atmosfære.<ref>Rodgers, 38.</ref> En annen inspirasjon kan ha vært den franske revolusjonære [[Jean-Paul Marat]]; opptegnelser ved skolen antyder at han var «lærer i fransk» der på 1770-tallet. Han kan også ha vært en frier til den vakre, intellektuelle Barbauld; han skrev angivelig til John Aikin og erklærte sin hensikt med å bli engelsk borger og for å gifte seg med henne.<ref>Rodgers, 44.</ref> Archibald Hamilton Rowan ble også forelsket i Barbauld og beskrev henne som «fylt med stor skjønnhet, tydelige spor som hun beholdt til sine siste år. Hennes person var slank, hennes hudfarge var utsøkt lys med blomstringen av perfekt helse; hennes trekk regelmessige og elegante og hennes mørkeblå øyne strålte med intelligent lys og skjønnhet».<ref>Sitert og oversatt fra Rodgers, 51–52.</ref> Til tross for hennes mors bekymring fikk Barbauld mange tilbud om ekteskap på denne tiden &mdash; og som hun avslo.