Redigerer Anna Elisabeth Westerlund (avsnitt)

== Oppvekst ==
Westerlund vokste opp på Husøy, der hun bodde til hun var 16 år. Etter en lang og vanskelig hjemmefødsel var hun som nyfødt så svak at det ble foretatt hjemme[[dåp]] i et vaskevannsfat. Hennes far, Leonhard Westerlund, var fiskerbonde. Med konen Inga fikk han tre døtre og fire sønner. På Husøy var det syv gårdsbruk: Sjyvollen, Sjybollingen, Nygård, Fedreheimen, Husøy, Hågen og Westerlunds barndomshjem Sjybakken. Det fantes hverken strøm eller biler på Husøy den gang. Familien Westerlund hadde Husøys eneste [[hund]], Barry, og fire kyr (den ene var russisk og en gave fra Ingas bror Johan som hadde bosatt seg i [[Russland]]). Husøys [[telefon]] var [[batteri]]drevet med et bestemt ringesignal for hver av gårdene, så man visste hvem samtalen var til, men folk på de andre gårdene kunne lytte med på linjen.<ref>[[Bente Gullveig Alver]]: ''Anna Elisabeth Westerlund'' (s. 36-41), forlaget Spartacus, 2009, ISBN 978-82-430-0490-0</ref>

Westerlund sa at det å ta til seg kunnskaper «har alltid stått for meg som en av de beste goder ved å være menneske». Hun maste seg til å begynne på skolen ett år for tidlig og ble trist ved tanken på at det bare kom til å vare i syv år. Skolen lå på Finnøy dit skolebarna dro på egen hånd i åpen båt - selv om ingen hadde lært å svømme - og været iblant var så ille at de måtte overnatte på Finnøy. Blåste det friskt, reiste de seg i båten og brukte overtøyet som [[seil]]. [[Tuberkulose]] var ett av tidens store problemer, og som 12-13-åring stiftet den foretaksomme Westerlund tuberkuloseforeningen «Lykken» på Husøy. Men det var ikke de andre barna som stilte på første møtet, men mødrene. De valgte likevel jentungen til leder, og ved basarer og julepakkefester fikk foreningen samlet inn en del penger. En kvinnelig foredragsholder kom fra Oslo og viste [[lysbilde]]r om [[smitte]]faren. Hun ble paff da hun ble ønsket velkommen av foreningslederen som viste seg å være en 13-åring.<ref>Bente Gullveig Alver: ''Anna Elisabeth Westerlund'' (s. 46-51)</ref> 

[[Spanskesyken]] ble de spart for på Husøy. Men storesøsteren Antonie var flyttet til Oslo og ble smittet. Leonhard lånte penger i banken så konen kunne reise sørover og ta avskjed med datteren deres som lå dødssyk på [[Rikshospitalet]]. Antonie ble gravlagt i Oslo.<ref>Bente Gullveig Alver: ''Anna Elisabeth Westerlund'' (s. 69)</ref> 

Westerlund var skoleflink, og hennes eldre søsken hadde fått foreldrenes hjelp til videre utdannelse. Men etter [[første verdenskrig]] investerte hennes far i en større båt med tanke på [[selfangst]] i [[Nordishavet]]. Det første året gikk det bra, men året etter ble «Økssund» sittende fast i [[drivis]]en og ble skadet. Leonhard hadde kjøpt båten med pant i gården uten å rådføre seg med familien. Nå mistet de både båten og familiegården. I [[1924]] måtte de forlate Husøy etter at Sjybakken var solgt ut av [[slekt]]en.<ref>Bente Gullveig Alver: ''Anna Elisabeth Westerlund'' (s. 65)</ref>

[[Fil:Ore_trains_at_the_Narvik_Port.jpeg|thumb|[[Narvik]] havn med malmtog fra [[Sverige]] i [[1924]], da Westerlund bodde ved byen.]]