Redigerer Anker (slekt) (avsnitt)

== Historie ==
Slektens stamfar [[Erik Olufsen Anker|Erich Olsen Ancker]] ([[1644]]–[[1699|99]]) var sønn av [[kjøpmann]] og anker[[smed]] Olof Erichsson (død 1682) og hustru Kirsten i [[Göteborg]]. Erik Ancker kom til [[Christiania]] som representant for kjøpmann Peter Bahrum i [[Lübeck]]. I Christiania ble han en velstående kjøpmann, som gjennom ekteskap med Maren Lauritzdatter ble inngiftet i byens rike kjøpmannskretser. Av deres sønner ble [[Bernt Ancher (prest)|Bernt Ancher]] (1680–1724), sogne[[prest]] til [[Land i Oppland|Land]], stamfar til slektens hovedgrener gjennom sønnene [[Erik Anker|Erich Ancher]] (1709–1785) og [[Christian Ancher]] (1711–1765). Ved storhandel, kjøp av jordegods og rike giftermål ble deres etterkommere i slutten av 1700-tallet de ledende og uten sammenligning mektigste innenfor det såkalte [[handelspatrisiatet i Norge]].

Medlemmene av de to hovedgrenene ble ved [[adelsbrev]] av 14. januar 1778 [[naturalisering|naturalisert]] som dansk-norsk [[adel]] under navnet Anker på grunnlag av påstander om at de stammet fra en [[svensk]] adelsslekt Anckar. Slektsforskere har imidlertid ikke kunnet påvise noen forbindelse med denne slekten. Det er i dag ansett som sikkert at familienavnet kommer av at slektens svenske stamfar var ankersmed.<ref>Holck, Per: ''Bernt Anker – Samtid, liv og forfatterskap''. Oslo 2005, s. 36</ref> Carsten Ancher førte saken om adling på familiens vegne i København, og «begrunnet søknaden ved å påstå at familiens norske stamfar Erich Olsen Ancker stammet fra den svenske Bothwidaslekten fra Värmland, adlet i 1625 under navnet Anckar. Denne slekten døde ut på mannssiden i 1645. Bernt Anker selv betvilte dette slektskapet og ga uttrykk for sin tvil i et brev til fetter Carsten 31. mai 1777. Han advarte mot å søke på så tynt grunnlag, og ønsket å unngå en fremgangsmåte som kunne stride mot familiens ære. Men søknaden gikk altså greit igjennom, og alle var glad til.» Alf Collett avkreftet det fiktive slektskapet i Personalhistorisk Tidsskrift i 1889, da han fant rettsreferater fra 1666 som viste at familiens stamfar «Erich Anchersen, en fattig fremmed Karl af Lübeck» ble funnet skyldig i [[tollsvik]]. Erich Anchersen beskrives på 1660-tallet også som Lübeck-kjøpmannen Peter Bahrums [[Tjener (person)|tjener]].<ref name=roede>{{ Kilde bok | forfatter = [[Lars Roede|Roede, Lars]] (1944-) | utgivelsesår = 2010 | tittel = To gårder - to brødre: mye om Frogner og litt om Bogstad | isbn = 9788292865033 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bogstad gårds venneforening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062905010 | side = |postscript=, [http://slidegur.com/doc/4744412/to-gårder-–-to-brødre Elektronisk lesbar versjon].}}</ref>

Den danske adelshistorikeren ''Albert Fabritius'' anså adelskapet til Anker som å være «solgt» av kongen, det vil si tildelt mot innbetaling av betydelige beløp til kongens privatkasse «[[partikulærkassen]]» .<ref> ''Danmarks Riges Adel'' (1946), side 57.</ref>

Det vesentlige av slektsmedlemmenes næringsvirksomhet og eiendommer gikk ut av slektens eie i løpet av 1800-tallet. ''Det Ankerske [[fideikommiss]]'' i Christiania gikk konkurs i 1819, mens godskomplekset knyttet til [[Bogstad gård]] og [[Nordmarka]] ved Oslo ble arvet gjennom kvinneledd i slektene [[Wedel Jarlsberg]], [[Løvenskiold]] og [[Egeberg (slekt fra Sjælland)]]. Bogstad gård og [[Rød herregård]] ved [[Halden]] gikk over til å bli [[stiftelse]]r i siste del av 1900-tallet.

Fra 1800-tallet har slektsmedlemmer gjort seg bemerket bl.a. som landskapsmaler, [[ambassadør]], [[lege]]r, [[arkitekt]], [[finans]]folk og utøvere av andre yrker.