Redigerer Anholt (avsnitt)

== Historie ==
Anholt har vært bebodd siden [[yngre steinalder]], som har etterlatt seg spesielt mange [[arkeologi]]ske spor,<ref name="denstoredanske.lex.dk">https://denstoredanske.lex.dk/Anholt</ref> Det finnes ennå rester av [[flint]]verksteder i Ørkenen. Frem til [[freden i Brømsebro]] i [[1645]] hørte Anholt til [[Morup]] sogn i [[Halland]] som den gang var dansk område, og det ligger anholtere begravet i Morup, der både [[vielse]]r og [[begravelse]]r fant sted. Morup kirke ble kalt «den røde kirke», fordi den var malt rød og var et kjent [[sjømerke]]. Anholterne slo ofte ulike [[høytid]]er sammen, da det iblant var vanskelig å seile over til [[fastland]]et i de små båtene. Den lokale [[dialekt]]en var imidlertid øst[[jysk]].<ref>[https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/hoer-dialekt-fra-anholt-i-kattegat/?no_cache=1 HØR: Dialekt fra Anholt i Kattegat<!-- Bot genereret titel -->]</ref><ref>{{Kilde www |url=http://jysk.au.dk/samlinger/centretssamlinger/baandsamling/dialektproever/dialekttraekfradjursland/ |tittel=Dialekttræk fra Djursland<!-- Bot genereret titel --> |besøksdato=2020-12-16 |arkiv-dato=2017-01-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170110161605/http://jysk.au.dk/samlinger/centretssamlinger/baandsamling/dialektproever/dialekttraekfradjursland/ |url-status=død }}</ref>

I [[1672]] ble Anholt angrepet av svenske [[pirat]]er. Anholterne rakk likevel å gi sine verdier til presten, hr. Jacob, som fikk gjemt dem unna et hemmelig sted. Angivelig skal piratene ha fått rede på dette, og [[tortur]]erte presten for å få ham til å røpe gjemmestedet. Han døde uten å fortelle noe. Dette er opphav til historien om en skatt som fremdeles skal ligge nedgravd et sted på Anholt.<ref name="tv2ostjylland.dk">{{Kilde www |url=https://www.tv2ostjylland.dk/artikel/jagten-paa-anholt |tittel=Alexander Ravn: Jagten på Anholt, TV2, juni 2017 |besøksdato=2020-12-17 |arkiv-dato=2019-08-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190831150559/https://www.tv2ostjylland.dk/artikel/jagten-paa-anholt |url-status=yes }}</ref>   

Engelskmennene [[okkupasjon|okkuperte]] Anholt fra [[18. mai]] [[1809]], for å skaffe seg [[drikkevann]] og fordi Anholt fyr under [[Napoleonskrigene]] tjente som veiviser for [[konvoi]]ene gjennom Kattegat. I offisielle rapporter ble Anholt kalt '''Hans Majestets skip Anholt''' fordi den var underlagt [[Royal Navy|den engelske flåten]]. Besetningen var på rundt 300 mann, og fyret ble utbygd til en sterk [[festning]] med navnet '''Fort York'''.<ref>{{Kilde www |url=http://www.kulturarv.dk/1001fortaellinger/en_GB/fort-york-anholt-lighthouse |tittel=Fort York, Anholt Lighthouse, From lighthouse to fort - 1001 Stories of Denmark<!-- Bot genereret titel --> |besøksdato=2020-12-16 |arkiv-dato=2017-01-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170110161811/http://www.kulturarv.dk/1001fortaellinger/en_GB/fort-york-anholt-lighthouse |url-status=død }}</ref> I hver luke i tårnet var det anbragt en 24 punds [[karronade]]. Rundt fyrets fot var det anlagt en sekskantet [[skanse]] med forverk, utstyrt med 24 punds [[kanon]]er.

[[Frederik 6.]] var svært motivert for å ødelegge fyret, og befalte at «alt ruineres på øen, og beboerne bortføres». Det danske toktet til Anholt var grundig forberedt. En [[spion]] ble sendt over;<ref>Lars Lindeberg: ''De så det ske: Englandskrigene 1801-14'' (s. 156), forlaget Lademann, København 1974</ref> men slaget om Anholt endte med et dansk nederlag. De to [[offiser]]ene Jørgen Conrad de Falsen<ref>https://runeberg.org/dbl/5/0072.html</ref> og den [[island]]ske Ketil Melsted<ref>http://www.melsted.se/Dokument/Hennings%20anteckningar.htm</ref> ledet det danske angrepet [[27. mars]] 1811. Falsen var ung og steg raskt i gradene fordi hans far var i [[admiralitet]]et med et nettverk og kontakter. Melsted hadde derimot erfaring og var populær blant soldatene. Falsen og Melsted skulle gå i land nær fyrtårnet som var omgitt av Fort York. Men de danske [[soldat]]ene ble forvirret av den tette [[tåke]]n ute på vannet, og gikk i stedet i land 5&nbsp;km fra fyret. Melsted mistet livet under slaget, og Falsen rakk så vidt å flykte.<ref name="tv2ostjylland.dk"/> Etter [[freden i Kiel|Kieltraktaten]] i januar [[1814]] holdt britene Anholt okkupert til høsten 1814.<ref>[http://www.kristeligt-dagblad.dk/historie/kort-nyt-131 Kort nyt - Kristeligt Dagblad<!-- Bot genereret titel -->]</ref> Det er et [[minnesmerke]] for slaget i Anholt by.<ref>[http://navalhistory.dk/Danish/Mindesmaerker/Maerkerne/Anholt_mindes.htm Mindesmærket på Anholt<!-- Bot genereret titel -->]</ref>

Den tyske okkupasjonen 1940-45 forløp mer fredelig. For tyskerne var Anholt et knutepunkt i [[radar]]systemet deres, som strakte seg fra [[Biscayabukten]] til [[Bornholm]].<ref>{{cite news |url=http://anholtiana.dk/sk%C3%B8nlitteratur/fagartikler/engl%C3%A6nderne%20p%C3%A5%20anholt.html |title=Besat |work=anholtiana.dk |date=2017 |accessdate=18. august 2018 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20180818182148/http://anholtiana.dk/sk%C3%B8nlitteratur/fagartikler/engl%C3%A6nderne%20p%C3%A5%20anholt.html |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://anholtiana.dk/sk%C3%B8nlitteratur/fagartikler/engl%C3%A6nderne%20p%C3%A5%20anholt.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-12-16 |arkiv-dato=2018-08-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180818182148/http://anholtiana.dk/sk%C3%B8nlitteratur/fagartikler/engl%C3%A6nderne%20p%C3%A5%20anholt.html |url-status=yes }}</ref>
[[Fil:Anholt, Ørkenen.jpg|thumb|«Ørkenen» utgjør ca 80 % av Anholt.]]