Redigerer Angrepet på Pearl Harbor (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Etter den såkalte [[Meijirestaurasjonen]] i 1868 gikk Japan inn i en periode med betydelig økonomisk, politisk og militær ekspansjon. Hensikten var å oppnå likeverd med de vestlige maktene som hadde innflytelse eller kolonier i Øst-Asia eller i stillehavsområdet. For å finansiere denne ekspansjonen gjorde det ressursfattige Japan en rekke fremstøt som brakte landet i konflikt med nabostatene. Dette inkluderte den [[første kinesisk-japanske krig]] (1894–1895) hvor Japan i 1894 okkuperte [[Taiwan]], og [[den russisk-japanske krig]] (1904–1905), hvor Japan vant territorium i deler av Kina og på den koreanske halvøy. I 1910 okkuperte Japan hele [[Korea]]. I 1931 etablerte landet en [[marionettregjering]] i kinesisk [[Mandsjuria]]. Etter videre japansk opprustning, angrep landet [[Kina]] i 1937 hvor blant annet [[Nanjing-massakren]] fant sted.<ref>Bell 2011, s. 60</ref>

[[USA]] og [[Storbritannia]] fordømte Japans invasjon og svarte med [[diplomati]]sk press, men unnlot å gjøre noe mer, britene fordi de hadde nok med Tysklands ekspansjon i Europa, USA fordi stemningen i befolkningen var mot innblanding i utlandet. Japan vek ikke for presset og fortsatte sin militære ekspansjon i Kina. Det overraskende franske og britiske nederlaget i [[slaget om Frankrike]] i mai og juni 1940, endret situasjonen i Asia dramatisk.<ref>Bell 2011, s. 60–61</ref> Den 27. september 1940 sluttet Japan seg til alliansen mellom [[Tyskland]] og [[Italia]], de tre landene etablerte hva som ble kjent som [[aksemaktene]]. Japan invaderte det nordlige [[Indokina]] (på den tiden en fransk koloni), for å øke presset mot Kina. USA svarte med utvidete økonomiske sanksjoner, blant annet delvis stopp i eksport av skrapmetall og olje, sa opp tidligere handelsavtaler mellom landene og stengte [[Panamakanalen]] for japanske skip.<ref>Bell 2011, s. 63</ref> I juli 1941 okkuperte Japan resten av fransk Indokina. Dette førte til en total endring av USAs holdning til Japan. I praksis hadde USA inntil juli 1941 stilltiende akseptert Japans fremferd og ekspansjon i Kina. Dette ble nå endret, ved å fryse japanske midler og iverksette full stans i eksporten av olje.<ref>Bell 2011, s. 64–65</ref>

Japan var svært sårbar for en total amerikansk [[embargo|oljeembargo]], da all olje landet trengte måtte importeres, og omtrent 90&nbsp;% av den kom fra USA. Diplomatiske forhandlinger kulminerte med en note, den såkalte «[[Hull-noten]]», fra den amerikanske utenriksminister [[Cordell Hull|Hull]] den 26. november 1941, som den japanske statsminister [[Hideki Tojo]] beskrev som et ultimatum. Japan hadde nå tilsynelatende bare to valgmuligheter, enten å godta USAs krav og avslutte sin aggressive militære ekspansjon i Kina; eller å gå til krig mot USA og deres allierte. Besatt av tanken på å miste sin internasjonale prestisje, og bekymret over mulighetene for ytterligere vestlig press, valgte Japan krig mot USA.<ref>Bell 2011, s. 66–67</ref> Tanken bak angrepet mot Pearl Harbor var dels flankedekning for det japanske fremstøtet sørover i Asia, dels å ved et kraftig førsteslag bryte den amerikanske viljen til videre kamp.<ref>Bell 2011, s. 67–68</ref>