Redigerer Anglo-normannisk (avsnitt)

== Bruk og utvikling ==
Blant de mest betydningsfulle anglo-normanniske forfatterne innen det felles kulturområdet på slutten av [[1100-tallet]] var poeten [[Robert Wace|Wace]], født på kanaløya [[Jersey]], og [[Marie de France]], en kvinnelig poet som var født i Frankrike, men som levde og virket i England. Litteraturen fra den anglo-normanniske perioden dannet referansepunktet for den senere litteraturen på normannisk språk, særlig for den normanniske litterære fornyelsen på [[1800-tallet]] og selv på [[1900-tallet]] som i tilfellet med [[André Dupont]]s ''Épopée cotentine''. Språkene og litteraturen fra [[Kanaløyene]] er tidvis referert til anglo-normannisk, men denne bruken, avledet fra franske ''îles anglo-normandes'', er arkaisk og kan være villedende: boboerne på Kanaløyene snakket den gang og snakker fortsatt en variant av normannisk, ''ikke'' anglo-normannisk.

Anglo-normannisk var aldri i hovedbruk som det administrative språket i England. [[Latin]] forble det viktigste språket for nedtegnelser av juridiske og andre offisielle dokumenter gjennom det meste av middelalderen. Imidlertid fra slutten av 1200-tallet og fram til tidlig på 1400-tallet, hadde anglo-normannisk og [[anglo-fransk]] lyktes å etablere en betydelig tilstedeværelse i lovtekster, offisielle dokumenter, [[charter]], vanlige og offisielle korrespondanser.

Språket til senere anglo-franske dokumenter tilpasset seg en del av endringene som skjedde med det [[fransk]] som ble talt på kontinentet og mistet etterhvert mye av dens særlige normanniske karakter, og det som ble gjenværende var anglo-fransk (i det minste i en del respekt og på en del sosiale nivåer). Ved slutten av 1400-tallet hadde det som var igjen av den insulare (øytypiske) fransk blitt meget anglifisert: se [[Lovfransk]]. Det fortsatte å være kjent som «normannisk-fransk» til slutten av 1800-tallet, selv om det [[filologi]]sk ikke var noe normannisk ved det.<ref>Pollock & Maitland, s. 87, fotnote 3.</ref> Over tid utvidet bruken av anglo-fransk seg til alle felter innen lov, administrasjon, handel og vitenskap, noe som er rikt dokumentert i bevarte manuskripter og skriftlig materiale, og som indikerer vitaliteten og viktigheten av språket.

En merkbar bevart innflytelse på det britiske politiske system er bruken av bestemte anglo-franske fraser i [[Det britiske parlamentet]] for en del påtegninger for lover og bevilgninger av kongelig godkjenning til lovgivningen.<ref>Bennion, Francis. «[http://www.francisbennion.com/word/fb/1981/1981-011-royal-assent-procedure.doc Modern Royal Assent Procedure at Westminster] {{Wayback|url=http://www.francisbennion.com/word/fb/1981/1981-011-royal-assent-procedure.doc |date=20070316103344 }}» (Word-dokument). ''New Law Journal''.</ref><ref>[http://www.publications.parliament.uk/pa/ld/ldcomp/ldctso56.htm «Companion to the Standing Orders and guide to the Proceedings of the House of Lords»]. United Kingdom Parliament.</ref> Disse frasene er blant annet:

*''Soit baille aux Communes'' (engelsk: «Let it be sent to the Commons»; norsk: «La det bli sendt til Underhuset», om et lovforslag som er sendt fra [[Overhuset]] til [[Underhuset]])
*''A ceste Bille (avecque une amendement/avecque des amendemens) les Communes sont assentus'' (engelsk: «To this Bill (with an amendment/with amendments»; norsk: «For dette lovforslaget (med en rettelse/med rettelser) som Underhuset har godkjent», om et lovforslag som har gått igjennom hos Underhuset og sendt tilbake til Overhuset)
*''A cette amendement/ces amendemens les Seigneurs sont assentus'' (engelsk: «To this amendment/these amendments the Lords have assented»; norsk: «For denne rettelse/disse rettelser har Overhuset godkjent», om et forbedret lovforslag som er sendt tilbake fra Underhuset til Overhuset hvor endringene var godkjente)
*''Ceste Bille est remise aux Communes avecque une Raison/des Raisons'' (engelsk: «This Bill is returned to the Commons with a reason/with reasons»; norsk: «Dette lovforslaget er levert tilbake til Underhuset med en grunn/med grunner», da Overhuset er uenig i endringene gjort av Underhuset)
*''Le Roy/La Reyne le veult'' (engelsk: «The King/Queen wills it»; norsk: «Kongen/dronningen ønsker det», kongelig godkjenning for et offentlig lovforslag)
*''Le Roy/La Reyne remercie ses bons sujets, accepte leur benevolence et ainsi le veult'' (engelsk: «The King/Queen thanks his/her good subjects, accepts their bounty, and wills it so»; norsk: «Kongen/dronningen takker hans/hennes undersåtter, aksepterer deres gave», kongelig godkjenning for en levert lovforslag)
*''Soit fait comme il est désiré'' (engelsk: «Let it be done as it is desired»; norsk: «La det bli gjort som det er ønsket», kongelig godkjennelse av privat lovforslag)
*''Le Roy/La Reyne s'avisera'' (engelsk: «The King/Queen will consider it»; norsk: «Kongen/dronningen vil overveie det», om kongelig godkjennelse er holdt tilbake)

Den nøyaktige stavingen av ''formulæ'', frasene, har variert i årenes løp; eksempelvis har ''s'avisera'' blitt stavet som ''s'uvisera'' og ''s'advisera'', og ''Reyne'' som ''Raine''.