Redigerer Angevinriket (avsnitt)

== Opprinnelsen til begrepet og dets bruk ==
På engelsk kalles Angevin-riket for «Angevin-imperiet». Dette moderne begrepet omfatter landområdene til huset Plantagenet, med kongene [[Henrik II av England]] og hans sønner [[Rikard I av England|Rikard]] og [[Johan av England|Johan]]. En annen sønn, hertug [[Geoffrey II, hertug av Bretagne|Geoffrey II]], hersket over [[Bretagne]] og etablerte en egen herskerslekt her. Så langt som historikerne kjenner til, fantes det ikke i samtiden noe annen begrep for regionene under Angevin-herskernes kontroll. Begreper som «vårt kongedømme og alt underkastet vårt styre hva enn det måtte være» ble dog benyttet.<ref>Gillingham, John: ''The Angevin Empire'', side 2, andre utgave, Arnold Editions, 2001</ref> Begrepet «Angevin-imperiet» ble skapt av Kate Norgate i hennes utgivelse fra [[1887]], ''England under the Angevin Kings''.<ref>[http://www.questia.com/PM.qst?a=o&d=86049679 ''England Under the Angevin Kings''] av Kate Norgate er tilgjengelig hos «Questia».</ref> I Frankrike er begrepet «Espace Plantagenêt» stundom benyttet for å beskrive de [[len]] som huset Plantagenet hadde skaffet seg i Frankrike.<ref>Aurell, Martin: ''L'empire des Plantagenet'', side 11: ''En 1984, résumant les communications d'un colloque franco-anglais tenu à Fontevraud (Anjou), lieu de mémoire par excellence des Plantagenêt, Robert Henri-Bautier, coté français, n'est pas en reste, proposant, pour cette «juxtaposition d'entités» sans «aucune structure commune» de substituer l'imprécis «espace» aux trop contraignants «Empire Plantagenêt» ou «Etat anglo-angevin».''</ref> [[Imperium]], et begrep innført fra [[latin]], benyttes i [[norsk]] sammenheng på verdensrike, stormaktsvelde, som eksempelvis [[Romerriket|det romerske imperiet]] mens rike, fra [[norrønt]] ''ríki'' ‘herredømme’, ‘makt’ er et langt mer allmenngyldig begrep som benyttes fra kongerike til planterike, og betegnelsen «Angevin-riket» har således ikke de samme konnotasjoner som «Angevin-imperiet».<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=rike&begge=S%F8k+i+begge+ordb%F8kene&ordbok=begge&s=n&alfabet=n&renset=j Ordboka: ''Rike'']</ref> På norsk forbeholdes den latinske betegnelsen imperium gjerne til noe få historiske stormaktsvelder, og i vanlig norsk språkbruk oversettes imperium i mange tilfeller til det mer nøytrale rike.

Bruken av betegnelsen «Angevin-imperiet» har blitt revidert til tider med tanke på at både engelske og franske påvirkninger ble spredd gjennom maktområdet i den tid som unionen varte. Begrepet Angevin i seg selv er adjektivet benyttet på beboerne i [[Anjou]] og regionens historiske hovedstad [[Angers]]. Huset Plantagenet var fra Anjou, derav denne referansen.<ref>[https://archive.today/20120527052726/http://atilf.atilf.fr/dendien/scripts/fast.exe?mot=Angevin Definisjonen] av «Angevin» fra ''Laboratoire d'Analyse et de Traitement Informatique de la Langue Française''.</ref>

Bruken av begrepet [[imperium]] har skapt diskusjon hos historikerne. Ettersom riket var en samling av arvet og ervervet land for kong Henrik II er det en del spørsmål om det var eller ikke var en form for felles identitet innenfor besittelsene.<ref>''Capetian France 937 - 1328'', Editions Longman, side 221: «Nærmere undersøkelse antyder at flere av disse antagelsene er ugrunnet. Én er at Angevin-besittelsene noen gang dannet et imperium i hvilken som helst mening av ordet.»</ref><ref>Carpenter, David: ''The Struggle for Mastery'', side 191: «England og Normandie var nå en del av en langt større politisk enhet som historikere ofte kaller (uten noen presis konstitusjonell mening) ‘Angevin-imperiet’.''»</ref><ref>''The Angevin Empire'', side 3: «Utvilsomt om brukt i samsvar med kart hvor Henrik IIs landområder er farget rød, det er et farlig begrep for overtonene av det britiske imperium er uunngåelig og politisk grov. Men i vanlig engelsk bruk kan «imperium» mene intet mer spesifikt enn et omfattende område, særlig en totalsum av mange stater, styrt over av en enkelt hersker. Når det er koblet sammen med «Angevin», bør det, om noe, innebære et fransk heller enn et «britisk» imperium.»</ref> En del historikere har argumentert at begrepet imperium bør referere utelukkende til «Det hellige romerske imperium», som i norsk språkbruk refereres til som [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon]], som var den eneste vesteuropeiske politiske strukturen som faktisk ble kalt for «imperium»<ref>Aurell, Martin: ''L'empire des Plantagenet'', side 10: ''Il n'empêche que des réticences ont naguère été exprimées par quelques historiens. Elles contiennent leur part de vérité, et ont le mérite de nuancer un problème complexe. D'abord elles proviennent de ceux qui considèrent que le terme "empire" devrait être réservé à l'Empire Romano-Germanique, seule réalité institutionelle de l'Occident mediéval nommée explicitement par les sources d'époque''</ref> (i noen språk, som [[fransk]] og [[engelsk]]).<ref>[[Tysk]]: ''Heiliges Römisches Reich''; [[fransk]]: ''Saint-Empire romain germanique''; [[engelsk]]: ''Holy Roman Empire''</ref> Andre historikere har argumentert at Henrik IIs imperium eller rike var hverken mektig, sentralisert, eller stor nok til å bli seriøst kalt for et imperium.<ref>Aurell, Martin: ''L'empire des Plantagenet'', side 10: ''Plus solides, d'autres critiques émanent, ensuite, de spécialistes du droit et de la science politique pour qui l'étendue des domaines d'Henri II, si impressionnante soit-elle pour le XIIème siècle, fait bien pâle figure en comparaison des vastes Empires helléniques, romains, byzantins, abbasside, ottoman ou Habsbourg, sans mentionner les empires coloniaux du XIXème siècle.''</ref> Det var aldri noe slikt som imperial tittel som begrepet «Angevin-imperiet» kan antyde.<ref>''Capetian France'', side 222: «Angående ideen at Plantagenets landområder ble sett på som et imperium, i betydningen av en politisk enhet, er det ingen substans i denne bruken i en samtidig tanke. Hvorfor trenger vi å bruke dette begrepet i det hele tatt. Henrik II og Rikard I gjorde det ikke.»</ref> Selv om Plantagenetene selv ikke krevde noen imperial tittel var det en del krønikeskrivere som arbeidet for Henrik II selv som faktisk benyttet begrepet «imperium» for å beskrive denne samlingen av landområder.<ref>Aurell, Martin: ''L'empire des Plantagenet'', side 10: ''Dans "le dialogue sur l'échiquier" (vers 1179), un ouvrage technique sur le principal organe financier de l'Angleterre, rédigé par l'évêque de Londres et trésorier d'Henri II, Richard Fitz Nigel (vers 1130 - 1198), on peut lire: "par ses victoires le roi élargit (dilataverit) son empire au loin.''</ref> I hovedsak var den høyeste tittelen «konge av England» og til denne ble det lagt til andre titler som hertuger og grever av de landområder i Frankrike som var henholdsvis hertugdømmer og grevskap ved at disse var helt og holdent uavhengige fra den kongelige tittel, og ikke underlagt engelsk kongelig lov.<ref>''The Angevin Empire'', side 5: ''I disse omstendigheter er det en fare for tilskrive England en betydning som det ikke hadde. På en måte «var» England utvilsomt den viktigste dele – landet ga herskeren en kongelig krone. Ettersom det første elementet i hans tittel var da «Rex Anglorum» betydde det at den mest bekvemme forkortelsen i å referere til ham var som «konge av England» eller som selv franskmenn tenkte på ham som en engelsk konge, «il reis Engles».''</ref>

Av denne grunn er det en del historikere som foretrekker betegnelsen ''commonwealth'' (samvelde) framfor «imperium» for å framheve det faktum at Angevin-riket var mer en samling av syv helt uavhengige, selvstyrte riker, knyttet løst sammen.<ref>Aurell, Martin : ''L'empire des Plantagenets'', side 11: ''De même en 1973, William L. Warren rejette explicitement l'expression «Empire», au nom du lien trop lâche unissant les différentes principautés territoriales gouvernées par Henri II; tout au plus admet-il l'existence d'un «Commonwealth», souple fédération regroupant sept "Dominions" autonomes, dont le seul point commun serait leur dépendance, à peine fondée sur la vassalité et le serment de fidélité, au roi.''</ref> En samtidig karakteristikk av Angevin-riket var at det var «polykratisk», begrepet er tatt fra en av de mest betydningsfulle politiske pamfletter som ble skrevet om emnet Angevin-riket: ''Policraticus'' av [[Johannes av Salisbury]] (ca. 1120 – [[1180]]).