Redigerer Angelsaksisk mytologi (avsnitt)

== Opprinnelse og historie ==
[[Fil:Britain peoples circa 600.svg|200px|right|thumb|Det angelsaksiske England, delt i mindre småkongedømmer som [[Mercia]] og [[Wessex]] i tiden rundt år 600.]]
Angelsakserne besto tradisjonelt, ifølge [[den angelsaksiske krønike]], av tre germanske stammer fra kontinentet: [[anglere]], [[saksere]] og [[jyder]]. Da [[Romerriket|den romerske statsadministrasjonen]] kollapset i provinsen [[Storbritannia (øy)|Britannia]] kom det innvandrende befolkningsgrupper fra sør i [[Norden]], sørlige [[Danmark]], fra nordlige [[Tyskland]] og [[Nederlandene]]. Disse grunnla nye kongeriker i dagens England. Lignende hendelser skjedde i de øvrige romerske provinsene som en del av urolighetene i [[folkevandringstiden]].

Den innfødte befolkningen i Britannia besto av en sammensatte befolkningsgruppe [[britonere]], bestående av [[keltere]] og romerske folk som enten ble presset vekk eller gradvis gikk opp i den nye invasjonen av innvandrende angelsaksere. Disse romersk-keltiske britonene hadde vært [[Kristendom|kristne]] helt siden den nye troen fra [[Midtøsten]] hadde erstattet både keltisk og romersk hedendom på [[300-tallet]].

Angelsakserne brakte med seg [[Germansk religion|sin religiøse tro og praksis]] til Britannia, og de området som de hovedsakelig slo seg ned og bosatte ble kjent som «Angle-land», noe som ble til «England» og folket ble kjent som «englisce» eller engelske. De områder som forble ubebodd av angelsakserne er de som i dag er kjent som [[Cornwall]], [[Wales]], og [[Skottland]] (unntatt sørlige Skottland som [[Lothian]]).

De angelsaksiske stammene var ikke forent. Det var minst syv betydelige kongedømmer, kjent kollektivt som det angelsaksiske heptarki og utgjorde [[Northumbria]] (= ''Nord for elven Humber''), [[Mercia]], [[Kongedømmet East Anglia|East Anglia]] (= ''Østanglere''), [[Kongedømmet Essex|Essex]] (= ''Østsaksere''), [[Wessex]] (= ''Vestsaksere''), [[Kongedømmet Sussex|Sussex]] (= ''Sørsaksere''), og [[Kongedømmet Kent|Kent]]. Bestemte guddommer og religiøse praksiser var særskilte og egne for bestemte steder, eksempelvis var [[Seaxneat]] kun dyrket i Essex da han ble sett på som østsaksernes egen guddommelige stamfar. Vestsakserne og sørsakserne hevdet en annen guddommelig og mytisk stamtavle.