Redigerer Angelsaksisk bosetning i Britannia (avsnitt)

== Lingvistisk bevis ==
[[Lingvistikk|Lingvistisk]] bevis kan bli tolket som en kulturmarkør for hva som påvirket regionene.<ref>Se Jackson, Kenneth: ''Language and History in Early Britain: A Chronological Survey of the Brittonic Languages'', (Edinburgh, 1953) for en tradisjonell introduksjon.</ref> Studiet av [[Gammelengelsk|angelsaksisk]] (gammelengelsk) har vist få spor av et [[Keltiske språk|keltisk]]språklig underlag. En nyere studie (2004) har framvist en [[Diglossi|diglossimodell]] som har til hensikt å forklare de faktiske endringene som skjedde mellom [[gammelengelsk]] og [[mellomengelsk]]. I henhold til denne modellen var gammelengelsk det skriftlige språket i den angelsaksiske perioden, men en stor andel av befolkningen snakket en form for keltisk-engelsk som ble blandet til mellomengelsk etter [[Normannernes invasjon av England|den normanniske erobringen]] og sammenbruddet til de øverste angelsaksiske samfunnsklassene.<ref name="thefreelibrary.com"> Tristram, Hildegard (2004): [http://www.thefreelibrary.com/Diglossia+in+Anglo-Saxon+England,+or+what+was+spoken+Old+English+like%3F-a0125953281 «Diglossia in Anglo-Saxon England, or what was spoken Old English like?»], I: ''Studia Anglica Posnaniensia'' '''40''', ss. 87-110</ref><ref>Hickey, Raymond: ''The Handbook of Language Contact''. s. 8.</ref><ref>Hildegard Tristram: [http://www.hildegard.tristram.de/media/tristram_manchester_30-07-07.pdf «Why don't the English speak Welsh?»] {{Wayback|url=http://www.hildegard.tristram.de/media/tristram_manchester_30-07-07.pdf |date=20110719095347 }} (PDF), i: ''The Britons in Anglo-Saxon England'', N.J.Higham (red), The Boydell Press.</ref> Forskeren [[Jan Niehues]] har foreslått at ord fra de ulike keltiske språkene kan bli funnet i bortimot alle sfærer i det engelske språk, fra fornavn og etternavn til stedsnavn, til vanlige substantiv og selv et antall av verb.<ref name="niehues7">Niehues: «The Influences of the Celtic Languages on Present-Day». Kapittel 7. ''Celtic Words and Names in English''</ref> Han har også pekt på at det er ingen generell enighet om hvor stor det keltiske bidraget til engelsk ordvalget faktisk er, og uansett hvor lite det er, er det ennå ikke anerkjent i sin helhet.<ref name="niehues7"/><ref>White, David L.: «On the Areal Pattern of 'Brittonicity' in English and Its Implications» i: ''The Celtic Englishes IV'', Hildegard Tristram (red), Potsdam University.</ref> Keltisk er hevdet som en grunn til endringer fra et syntetisk språk til et analytisk språk (uttrykke mening gjennom ordendinger for å uttrykke mening gjennom ordorden),<ref name="thefreelibrary.com"/> og bruken av progressive (eksempelvis «I am reading», «jeg leser»).<ref>Markuu Filppula: «Contact and the Early History of English» i: ''The Handbook of Language Contact'' , ss. 438-441, Raymand Hickey (red.) (også Hickey ss. 20 mens forklarer sammenfall).</ref><ref>Poppe, Erich(2002): «The Expanded Form in Insular Celtic and English: Some historical and comparative considerations with special emphasis on Middle Irish». I: Filppula, Markku; Klemola, Juhani; Pitkanen, Heli (red.): ''The Celtic Roots of English. Studies in Language'', bind 37. Joensuu: University of Joensuu, Faculty of the Humanities. ss. 237-270</ref> Keltisk påvirkning er også benyttet for å forklare underlige elementer i engelsk, eksempelvis avhengighet av semantisk nøytrale «do» («I don't know» framfor «I know not»)<ref>McWorther, John (2006): [http://iserp.columbia.edu/files/iserp/mcwhorter_0.pdf «What else happened to English?: A brief for the Celtic Hypothesis»]  {{WebCite|url=https://www.webcitation.org/5tuuRYAuG?url=http://iserp.columbia.edu/files/iserp/mcwhorter_0.pdf |date=20101101143055 |dateformat=iso |dato=2010-11-01 |datoformat=iso }} (PDF)</ref> og mangelen av ytre eier i engelsk, en tankekonstruksjon som er tilstede i alle betydelige europeiske språk, unntatt keltisk. (Engelsk benytter «then someone gouged out his eyes», men aldri «someone gouged him the eyes out» som er den germanske strukturen.)<ref>Vennemann, Theo (2005): [http://www.rotary-muenchen.de/2005-2006/theo-vennemann.pdf «English - a German dialect?»]   {{Wayback|url=http://www.rotary-muenchen.de/2005-2006/theo-vennemann.pdf |date=20110719080808 }} (PDF), I: Filppula, Markku; Klemola, Juhani; Pitkanen, Heli (red.): ''The Celtic Roots of English. Studies in Language'', bind 37. Joensuu: University of Joensuu, Faculty of the Humanities. ss. 18.</ref>

[[Latin]] fortsatte å bli benyttet for skrift, men aldri i dagligtale.

Tilsvarende har studier av stedsnavn gitt holdepunkter om den lingvistiske historien i et område. England (unntatt Cornwall) viser forholdsvis lite bevis i dag av keltisk i sine stedsnavn. Det er spredt keltiske stedsnavn over det hele, og økende mot vest. Det er også keltiske navn på elver og [[topografi]]. Stedsnavn og lingvistiske bevis har blitt forklart med argumentet at det var bosetning av angelsaksere som var politisk og sosialt dominerende i sørlige og østlige Britannia, og deres språk og kultur ble også tilsvarende dominerende i de samme områdene. Navn med et latinsk element antyder en kontinuitet i bosetningen, mens en del stedsnavn har navn fra hedenske germanske guddommer. Navn av britonsk opprinnelse er vanligvis oppfattet som en indikasjon på en bevart britonsk befolkning, selv om det ikke nødvendigvis er tilfellet. Navn basert på angelsaksiske ord for de britonske, ''wealh'', har også blitt oppfattet som en indikasjon på britonsk fortsettelse i befolkningen. Et eksempel er Walton i betydningen britonsk befolkning og dette navnet er funnet i mange deler av England.

[[Epigrafi]]sk bevis, som anglosaksiske [[runer]], har gitt ytterligere en kilde til informasjon om bosetningen av angelsaksere i denne perioden.