Redigerer Angelo Sodano (avsnitt)

== Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Angelo Sodano var det andre av seks barn. Faren satt tre perioder i det [[Italia|italienske]] parlamentet. Flere andre familiemedlemmer har også hatt høye embeter både i [[Den katolske kirke]] og i den italienske staten. Han studerte [[filosofi]] og [[teologi]] ved [[presteseminar|seminaret]] i [[Asti (by)|Asti]], og tok deretter en doktorgrad i teologi ved [[Det pavelige universitet Gregoriana]] og en doktorgrad i [[kirkerett]] ved [[Det pavelige Lateranuniversitetet]].

=== Prest ===
Sodano ble [[ordinasjon|ordinert]] til [[prest]] 23. september 1950 i Asti. I årene 1950–59 var han engasjert i pastoral virksomhet i bispedømmet Asti, og underviste ved [[presteseminar|seminaret]]. I 1959 ble han kalt til [[Vatikanstaten|Vatikanet]] for å arbeide i Statssekretariatet. Denne avdelingen fyller tilnærmet samme funksjon som en regjering i andre land. Han studerte ved [[Vatikanets diplomatskole]], og gjorde deretter tjeneste ved [[nuntiatur]]ene i [[Ecuador]], [[Uruguay]] og [[Chile]]. 16. juni 1962 fikk han tittelen [[monsignore]], og 21. juni 1963 ble han oppgradert til den høyere monsignore-graden [[pavelig kapellan]]. Fra 1968 til 1977 var han tilknyttet ''Rådet for Kirkens offentlige anliggender'', noe som tilsvarer utenriksdepartementet i andre stater.

=== Nuntius til Chile, titularerkebiskop ===
Den 30. november 1977 ble han utnevnt til [[biskop|titulærerkebiskop]] av [[Nova di Cesare]] og [[nuntius]] i [[Chile]] av [[Paul VI|pave Paul VI]]. Han mottok den biskoppelige [[ordinasjon]] 15. januar 1978, i [[Asti (bispedømme)|Asti]], av kardinal  [[Antonio Samorè]].

Han ankom Chile på et vanskelig tidspunkt, med Chile nær ved å komme til krig mot [[Argentina]] om grensetrekningen i områdene ved [[Beaglekanalen]] sør i landene, og med [[Augusto Pinochet]] ved makten.<ref name=Mercurio>[http://diario.elmercurio.cl/detalle/index.asp?id={e635c013-5037-4e40-9d8a-ccd277c32645} Sodano, el contacto de Chile en el Vaticano] i [[El Mercurio]] 21. november 2004. Lest 22. september 2008</ref> 

I 1980 forsøkte han uten hell, sammen med kardinal [[Raúl Silva Henríquez]], å få Pinochet til å tillate at visse politisk landflyktige kunne få vende tilbake. I 1984 utvirket han fritt leide ut av landet og til [[Ecuador]]  for fire medlemmer av ''[[Movimiento de Izquierda Revolucionaria]]'' (MIR) som hadde søkt om politisk asyl og hadde søkt tilflukt i [[det apostoliske nuntiatur]].<ref name=Mercurio/>

I 1987, da pave Johannes Paul II besøkte Chile, fikk Sodano satt opp et møte med ham i [[nuntiatur]]et med ledere innen den politiske opposisjon mot Pinochets regjering.<ref name=Mercurio/>

23. mai 1988 ble han hentet tilbake til Statssekreteriatet i Vatikanet.

=== Statssekretariatet ===
I 1989 ble [[den romerske kurie]] omorganisert, og han ble sekretær for ''Statssekretariatets seksjon for relasjonene med statene''. Mens han hadde denne stillingen var han blant annet [[Vatikanstaten|Vatikanets]] representant til utenriksministermøtene i [[Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa]] (KSSE). 1. desember 1990 ble han utnevnt til pro-statssekretær.

=== Kardinal ===
28. juni 1991 ble han kreert til [[kardinal]]prest av pave Johannes Paul II, med ''[[Santa Francesca Romana]]'' som [[tittelkirke]]. Dagen etter ble han utnevnt til [[kardinalstatssekretær]] av paven. Dette er det høyeste administrative embete i [[Den katolske kirke]] nest etter paveembetet. Han var også medlem av [[Kongregasjonen for troslæren|Troskongregasjonen]], [[Kongregasjonen for biskopene|Bispekongregasjonen]], [[Kongregasjonen for østkirkene]], Den pavelige kommisjonen for Vatikanstaten og Den pavelige kommisjonen for IOR (Vatikanstatens [[nasjonalbank]]. Han har en rekke ganger vært utsendt som [[pavelig legat]]. 10. januar 1994 ble han utnevnt til kardinalbiskop av [[Albano]].

Den 23. november 2002 fylte han 75 år, hvilket normalt er pensjonsalder for katolske biskoper og kardinaler, men Johannes Paul II ba ham om å fortsette som statssekretær. Den 30. november samme år ble han valgt til visedekanus i kardinalskollegiet; han etterfulgte da [[Benedikt XVI|Joseph Ratzinger]], som ble valgt til dekanus ved samme anledning.

Da Ratzinger ble valgt til pave var Sodanos oppgave, som visedekanus, å spørre ham om han aksepterte pavevalget. Han fikk også de andre oppgavene i forbindelse med innsettelsen av paven som normalt tilkommer dekanus.

Kardinalbiskopene valgte Sodano til ny dekanus, og valget ble akseptert av Benedikt XVI den 30. april 2005. Han ble dermed også kardinalbiskop av Ostia. Benedikt XVI gjenutnevnte ham også til kardinalstatssekretær. Han fratrådte som dekanus den 21. desember 2019. På den tid var det en utbredt oppfatning om at nettopp kardinal Sodano hadde lagt hindringer i veien for vatikanske undersøkelser av påstander om noen høyere geistliges seksuelle overgrep eller misbruk eller uskjønnsomme saksbehandling av misbruksanklager, og det var en rekke oppslag om at han hadde ved dette forsinket eller avsporet noen saker, kanskje med den følge at en overgriper som tidligere kardinal [[Theodore McCarrick]] kunne vedvare i sin oppførsel og i rang og innflytelse.<ref>[https://www.pillarcatholic.com/p/cardinal-angelo-sodano-dead-at-94?s=r ''Cardinal Angelo Sodano Dead at 94''], pillarcatholic.com, lest 2022.05.22</ref>

===Død===
Kardinal Angelo Sodano døde i Roma i en alder av 94 år. De siste dagene hadde helsetilstanden hans blitt verre etter en nylig infeksjon av [[covid-19]], som kom i tillegg til andre sykdommer som kardinalen hadde lidd av i noen tid. Han ble innlagt på den romerske Columbus-klinikken.<ref>[https://www.lastampa.it/vatican-insider/2022/05/28/news/vaticano_e_morto_a_94_anni_il_cardinale_angelo_sodano-4986987/ ''Vaticano, è morto a 94 anni il cardinale Angelo Sodano'', 2022-05-27, [[La Stampa]]</ref>