Redigerer Angelo Acciaioli (avsnitt)

==Liv og virke== 
Han ble ordinert til [[biskop]] av [[Rapallo]] i desember [[1375]], og i [[1383]] ble han valgt til erkebiskop av sin hjemby Firenze. Acciaioli støttet den romerske paven i det store skimas tid, og ble belønnet med kardinalpurpur av [[pave]] [[Urban VI]] på [[konsistorium|konsistoriet]] den 17. desember [[1384]], og fikk [[San Lorenzo in Damaso]] som [[tittelkirke]]. I [[1385]] oppgav han sitt embete som erkebiskop av Firenze.

På [[konklave]]t i [[1389]] var han nær til å bli valgt til pave, men for å gjøre slutt på skismaet støttet han valget av Pietro Tomacelli som [[Bonifatius IX]] og ble den nye pavens nære rådgiver.{{tr}} Acciaioli unngikk konsekvent tilbud om å støtte den avignonske obediensen, og forsvarte legaliteten av Urban VIs valg til pave og valget av dennes etterkommere.{{tr}}

I [[1390]] ble han [[pavelig legat]] i [[Napoli]] og læremesteren til den 13 år gamle napolitanske kongen Vladislav, som han kronet i [[Gaeta]] den [[29. mai]] 1390. [[29. august]] [[1397]] ble Acciaioli forhøyet til kardinalbiskop av Ostia og Velletri, og ble sendt ut som pavelig legat til [[Ungarn]] i [[1403]], hvor han støttet Vladislavs krav til den ungarske tronen.{{tr}} Den [[5. august]] 1403 kronet han Vladislav til konge av [[Ungarn]].

Etter sin tilbakekomst fra legasjonen førte han til forsoningen mellom Bonifatius IX og [[Orsinislekten]]{{tr}}, og reformerte det [[benediktinerordenen|benediktinske]] abbediet San Paolo fuori le mura i [[Roma]]. Han deltok i konklavet i [[1404]], og den nye paven [[pave Innocens VII|Innocens CII]] utnevnte ham til erkepresbyter av [[Peterskirken]] samme år, og til visekansler av Den hellige romerske kirke den 29. august [[1405]]. 

Etter kardinal [[Francesco Carbone]]s død i juni [[1405]] overtok han dekanatet i kardinalkollegiet. Acciaioli ledet konklavet i [[1406]], og døde i Pisa i en alder av 68 år. Han var frem til sin død trofast mot den romerske paven [[Gregor XII]]{{tr}}, og ble gravlagt i Karteuserklosteret i Firenze.