Redigerer Anemoi (avsnitt)

== Anemoiene ==
[[Fil:Tower of the Winds frieze detail.jpg|thumb|right|«Vindenes tårn» i antikkens [[Athen]], del av frise som avbilder de greske vindgudene Boreas (nordavinden, venstre) og Skiron (nordvestvinden, høyre).]]
[[Fil:WindGod2.JPG|thumb|Gresk-buddhistisk fragment av vindguden Boreas, [[Hadda, Afghanistan|Hadda]], [[Afghanistan]].]]
[[Fil:William-Adolphe Bouguereau (1825-1905) - Flora And Zephyr (1875).jpg|thumb|Zefyros, vestavinden og [[Khloris]], maleri av [[William-Adolphe Bouguereau]] (1875).]]
[[Fil:Zephyr and Flora, c.1720, by Antonio Corradini, V&A.JPG|thumb|Zefyros og Flora, Antonio Corradini (ca. 1720), [[Victoria and Albert Museum]].]]
[[Fil:Hyakinthos.jpg|thumb|Zefyros og [[Hyakinthos]]; attisk [[Rødfigurvaser|rødfigurkopp]] fra [[Tarquinia]], ca 480 f.Kr., Boston Museum of Fine Arts.]]
=== Boreas ===
[[Boreas]] (gresk: Βορέας, ''Boréas''; latin: ''Aquilo'' eller ''Aquilon'') var den greske guden for den kalde nordavinden. Hans navn betydde «nordavind» eller «den mektige». Boreas er avbildet som meget sterk og med et hissig gemytt. Han ble hyppig framstilt som en bevinget gammel mann med raggete hår og skjegg, holdende en konkylie og iført en flagrende kappe. [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] skrev at Boreas hadde slanger framfor føtter, men i kunsten ble han vanligvis avbildet med bevingede menneskelige føtter.

Boreas var tett assosiert med hester. Det ble sagt at han var far til tolv føll etter å ha opptrådt som hingst til hoppene til [[Erikhthonios]], konge av [[Dardanos]]. Grekerne mente at han bodde i [[Trakia]], og [[Herodot]]os og [[Plinius den eldre]] beskrev begge et nordlig land kjent som [[Hyperborea]] («bortenfor nordavinden») hvor folk levde i fullstendig lykke og levde veldig lenge.

Han røvet på guders vis sin kvinne Oreithyia fra Athen og med vold fikk med henne sønnene Kalais og Zetes (de er derfor kalt for boreaderne), samt døtrene Kleopatra og [[Khione (datter av Boreas)|Khione]], snøens gudinne. Av den grunn betraktet athenerne Boreas som en inngiftet slektning, og da de ble truet av [[Perserriket|perserne]] ba de til ham, som sendte stormfulle vinder som senket den persiske flåten. Myten om Boreas og Oreithyia var populær i Athen i tiden rundt perserkrigene og kvinnerovet ble også dramatisert i [[Aiskhylo]]s’ (nå tapte) [[drama]] ''Oreithyia''.<ref>[http://www.theoi.com/Titan/AnemosBoreas.html «Boreas»], ''Theoi Project''</ref>

=== Zefyros ===
Zefyros (gresk: Ζέφυρος, ''Zéphyros'', «vestavinden»; latin: ''Favonius'') er den greske guden for vestavinden. Han var mest milde og varsomme av vindene. Han var kjent som den som varslet at våren var på vei. Det var tenkt at han bodde i en grotte i [[Trakia]].

Han skal ha hatt ulike hustruer i ulike fortellinger. Han var blant annet ektemann av [[Iris (mytologi)|Iris]], regnbuens gudinne. På samme vis som Boreas røvet han bort en ung kvinne med navnet [[Kloris]] og fikk med henne sønnene Ampyx, Karpos og Mopsos. En annen kvinne skal ha vært [[Harpyer|harpyen]] [[Podarge]], og med henne avlet han sønnene Balios og Xanthos, hestene til [[Akilles]].<ref>[http://www.theoi.com/Titan/AnemosZephyros.html «Zephyros»], ''Theoi Project''</ref>

=== Notos ===
Notos (gresk: Νότος, Nótos; latin: ''Auster'') var den greske guden for søravinden. Han var assosiert med tørre, varme vinder ved stjernen [[Sirius]]’ stigning etter midtsommer og var antatt å føre med seg stormene til sensommeren og høsten. Han var fryktet som avlingenes ødelegger.<ref>[http://www.theoi.com/Titan/AnemosNotos.html «Notos»], ''Theoi Project''</ref>

=== Euros ===
Euros (gresk: Εὖρος, Euros; latin: ''Vulturnus'') var den greske guddommen som representerte den ulykksalige østavinden. Det var antatt at han brakte med seg varme og regn, og hans symbol var en vase snudd på hode og sølte vann. Hans romerske motpart Vulturnus er ikke lik en elvegud av samme navn som senere ble guddom for elven [[Tiber]].<ref>[http://www.theoi.com/Titan/AnemosEuros.html «Euros»], ''Theoi Project''</ref>

Euros var ikke knyttet til noen av de tre greske årstidene, og den eneste av disse anemoiene som ikke er nevnt i Hesiods ''[[Theogonien]]'' eller i [[Orfisme|de orfiske hymner]]. Den er dog nevnt i [[Homer]]s ''[[Odysseen]]''.<ref>Homer: ''Odysseen'', 5.291</ref>