Redigerer
Andy Warhol
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Biografi == === 1928–1949: Tidlig liv og utdanning === [[Fil:Andy Warhol's childhood home in Pittsburgh, Pennsylvania.jpg|thumb|Warhols barndomshjem i [[Pittsburgh]] i [[Pennsylvania]].]] Andy Warhol var yngst av fire søsken.<ref>{{Cite web |url=http://warholfoundation.org/legacy/biography.html |title=Andy Warhol: Biography |publisher=Andy Warhol Foundation for the Visual Arts |year=2002 |access-date=2012-03-17 |archive-date=2010-07-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100724192941/http://warholfoundation.org/legacy/biography.html |url-status=yes }}</ref> Faren, Ondrej Varhola, innvandret fra [[Slovakia]] sammen med sin kone Julia Justyna.<ref>{{Cite web|url=http://www.warhola.com/biography.html |title=Biography |publisher=Warhola.com |accessdate=14. august 2010}}</ref> De var begge [[rutenere]]. I tredje klasse fikk Warhol [[chorea]] som gav ham [[Sosial fobi|fobier]] for sykehus og leger. Han var mye borte fra skolen og knyttet seg derfor sterkt til sin mor.<ref>{{Cite book|first=Fred Lawrence |last=Guiles |title=Loner at the ball: the life of Andy Warhol |url=https://archive.org/details/loneratballlifeo0000guil |publisher=Bantam Books |location=London |year=1989 |isbn=0-593-01540-1 |oclc=19455278}}</ref> Warhol likte ikke at andre rørte ham, og ettersom sykdommen ga ham store røde flekker i ansiktet, ble han enda mer sjenert i selskap med andre. Familien var fattig, men moren oppmuntret de kunstneriske evnene hans, og faren la penger til side for å gi sønnen en utdannelse.<ref>Morten Ståle Nilsen om Warhol, ''[[Verdens Gang]]'' 22. februar 2017</ref> I enkelte perioder var Warhol sengeliggende, mens han tegnet, hørte på radio og samlet bilder av kjente [[filmstjerne]]r. Warhol har i ettertid uttalt at dette var viktig for utvikling av hans personlighet og forhold til media. Han var 13 år da faren omkom i en ulykke.<ref>{{Cite web|url=http://www.arthistoryarchive.com/arthistory/popart/Andy-Warhol.html |title=The Prince of Pop Art |publisher=Arthistoryarchive.com |accessdate=14. august 2010}}</ref> === 1949–1963: Tidlig karriere === Warhol viste tidlige tegn til kunstnerisk talent, og utdannet seg fra 1945 til 1949 til reklametegner ved [[Carnegie Mellon University|Carnegie Institute]] i Pittsburgh. Han flyttet til sine drømmers by, [[New York City]], i 1949. Der skapte han seg snart et navn innenfor [[illustrasjon]] og [[reklame]]. I 1952 hadde han sin første kunstutstilling med en serie tegninger inspirert av [[Truman Capote]], men fikk ikke solgt ett eneste bilde. Det plaget ham, og lovet ikke godt for hans ekstreme ønske om å bli [[kjendis]]. Men Warhols sykdomsperioder i barndommen hadde skjerpet hans interesse for å iaktta andre og urørlige gjenstander over lang tid, og han fattet nå interesse for temaet «endeløse repetisjoner med ørsmå variasjoner» som skulle bli hans [[varemerke]]. Da en [[korrekturleser]] glemte den siste a-en i etternavnet Warhola, sa han ingenting, men ble hetende Warhol.<ref>Morten Ståle Nilsen om Warhol, ''Verdens Gang'' 22. februar 2017</ref> Da plateindustrien tok av i de tidlige 1950-årene, bestemte ''[[RCA Records]]'' seg for å hyre inn Warhol til å designe albumomslag og promotere musikkmateriell. Han begynte å bruke [[silketrykk]] i sine verk, noe som var svært nyskapende i kunsten. De første silkebildene var [[Tegnekunst|håndgjorte tegninger]], men denne teknikken utviklet seg etter hvert til fotografiske trykkbilder. Mange av hans tidligste verk inneholdt åpenbare feil og synlige markeringer, men ved [[prøving og feiling]] videreutviklet han teknikken til han behersket den nesten feilfritt.<ref>[http://books.google.com/books?id=Ue1sTYpUbdsC&pg=PA362&lpg=PA362&dq=%22when+you+do+something+exactly+wrong,+you+always+turn+up+something%22&source=bl&ots=NXiyJt2-Y1&sig=Zgy3AvRhfap2wOOjTpIzsR0fc6g&hl=en&ei=tu63Tu6dOsjq2QX2v9TPDQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&sqi=2&ved=0CB4Q6AEwAQ#v=onepage&q=%22when%20you%20do%20something%20exactly%20wrong%2C%20you%20always%20turn%20up%20something%22&f=false POPism: the Warhol sixties; Andy Warhol, Pat Hackett] {{Wayback|url=http://books.google.com/books?id=Ue1sTYpUbdsC&pg=PA362&lpg=PA362&dq=%22when+you+do+something+exactly+wrong%2C+you+always+turn+up+something%22&source=bl&ots=NXiyJt2-Y1&sig=Zgy3AvRhfap2wOOjTpIzsR0fc6g&hl=en&ei=tu63Tu6dOsjq2QX2v9TPDQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&sqi=2&ved=0CB4Q6AEwAQ |date=20150407092715 }}</ref><ref>[http://today.msnbc.msn.com/id/33886455/ns/today-entertainment/t/warhols-dollar-bills-painting-fetches-millions/ MSNBC The Arts Warhol’s dollar bills painting fetches millions 11/12/2009]{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>[http://books.google.com/books?id=SC0MCcfRsA8C&pg=PA106&dq=the+role+of+silk+screening+in+pop+art&hl=en&ei=TAm3TrvSIqT50gGi0cnPBA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=7&ved=0CGAQ6AEwBg#v=onepage&q=blotting&f=false Pop: The Genius of Andy Warhol; Tony Scherman, David Dalton; HarperCollins, 2010]</ref> Enkelte av Warhols silketrykk ble kontroversielle, og fikk mye medieoppmerksomhet i USA. Dette økte Warhols popularitet og berømmelse. Han slo igjennom som [[bildekunstner]] i 1962 etter utstillinger på ''Stable Gallery'' i [[New York]]. === 1962–1970: Anerkjennelse og ''the Factory'' === I starten av 1960-årene ga Warhol opp kommersiell virksomhet, og satset alt for å bli kunstner. Warhol ble etter hvert en kjent figur i New Yorks glamorøse utelivsmiljø, hvor han frekventerte kjente nattklubber som [[Studio 54]]. Han var åpenlyst [[homofil]], noe som fremdeles var uvanlig for mediapersonligheter i 1960-årene.<ref>{{Cite book|last=Matarazzo|first=Father Sam|title=The Religious Art of Andy Warhol|year=1998|publisher=The Continuum Publishing Company|location=New York|isbn=0-8264-1112-6|page=33|author=Jane Dagget Dillenberger}}</ref> Tidlig i 1960-årene flyttet hans mor inn hos ham. Som enke følte hun seg ferdig med Pittsburgh, og hun ble boende sammen med sin sønn frem til sin død i november 1968. I 1962 overtok han et stort lokale i femte etasje på 231 East 47th Street på [[Manhattan]] for 100 dollar i månedsleie. Her omga han seg med blant annet ''[[drag]]''-dronninger, skakkjørte sosietetsfolk og [[narkoman]]e [[aristokrat]]er, og skillet mellom hans arbeid og hans offentlige liv var visket ut.<ref>Morten Ståle Nilsen om Warhol, ''Verdens Gang'' 22. februar 2017</ref> Stedet ble kalt ''the Factory'' (= fabrikken) fordi Warhol skapte det meste av sine arbeider her. Den [[Wales|walisiske]] musikeren [[John Cale]], som kjente Warhol, uttalte: «Det ble ikke kalt ''The Factory'' for ingenting. Her var [[samlebånd]] for fremstilling av silketrykkene. Mens noen holdt på med dette, ble det ofte filmet i overetasjen. Det skjedde noe hver dag.»<ref>[http://www.guardian.co.uk/warhol/story/0,11478,648898,00.html My 15 minutes | Special reports | Guardian Unlimited]</ref> Warhol begynte nå å masseprodusere filmer. Hans første film, ''Sleep'' fra 1963, var en fem timer lang film som kun viste en mann sove. Som i malerkunsten var Warhol svært eksperimentell i sine filmer, og han var en av de fremste [[avantgarde]]kunstnerne. Flere av filmene besto også av såkalt ''screen test'', som kun viste ansiktet til en person. I ''Poor Little Rich Girl'' fra 1965 ses [[Edie Sedgwick]] stå opp om morgenen, ringe ukjente mennesker og kle på seg. Anmelderne var enten svært positive eller overveldende negative, men de sistnevnte ga bare filmene mer omtale Warhols [[atelier]] ble et samlingspunkt for flere kjente kunstnere, forfattere og musikere. Mange av de største stjernene fra 1960-årene var innom Warhols atelier, blant annet [[Jim Morrison]], [[Truman Capote]], [[Bob Dylan]], [[Salvador Dalí]], [[David Bowie]], [[Mick Jagger]] og alle fra ''[[Velvet Underground]]''. Etter hvert som filmproduksjonen økte, trengte Warhol modeller og skuespillere. Warhol samlet modeller i en gjeng som fikk kallenavnet ''Warhol's superstars''. Mange av dem deltok i filmene, men han brukte dem også til å fremheve sin egen status og tok dem derfor med på fester, utesteder og utstillinger. John Giorno som ble filmet sovende i ''Sleep'', fortalte at Warhol mer eller mindre kvittet seg med ham på slutten av 1964. «Jeg tilba ham og elsket ham. Jeg skjønte ikke at jeg var den første ''superstar'' han droppet – for senere droppet han dem alle, en etter en, enten døde de eller han kvittet seg med dem – så jeg tok det personlig.»<ref>[https://warholstars.org/sleep.html John Giorno fra ''Sleep'']</ref> === 1970–1989: Videre karriere og siste leveår === [[Fil:Jimmy Carter Andy Warhol 1977.jpg|thumb|[[Jimmy Carter]], USAs daværende president, og Andy Warhol i [[1977]].]] Warhol fikk [[tilnavn]]et «Drella» – sammensatt av «[[Dracula]]» og «[[Askepott|Cinderella]]» – i tilknytning til beskyldningene om han nærmest som en [[vampyr]] utnyttet menneskene han samlet rundt seg, som da han produserte en [[multimedia]]-''happening'' kalt ''the Exploding Plastic Inevitable'' sammen med ''Velvet Underground''.<ref>[https://msmokemusic.com/blogs/mind-smoke-blog/posts/1966-any-warhol-s-plastic-exploding-inevitable ''the Exploding Plastic Inevitable'']</ref> ''Andy Warhol's Exploding Plastic Inevitable'' er et filmopptak på 18 minutter gjort av Ronald Nameth i [[Chicago]] i 1966. Alle sanser skulle under angrep samtidig, og bandet spilte mens folk danset, film ble vist på lerretet bak dem, og Warhols assistenter gikk rundt i mengden og injiserte folk med [[amfetamin]]. Påfallende mange av hans ''superstars'' led tragiske [[skjebne]]r. Kort etter at Warhol hadde hjulpet med utgivelsen av ''Velvet Underground and Nico'', fant Lou Reed det klokest å forlate det tiltagende destruktive miljøet rundt «Drella». Reed sa: «I det miljøet er det viktig å være hipp nok til å våge å være streit.»<ref>Morten Ståle Nilsen om Warhol, Verdens Gang 22. februar 2017</ref> Warhol ble en celebritet på linje med underholdningsindustriens største stjerner, og i likhet med den samtidige [[Joseph Beuys]] i Europa kan det ofte være vanskelig å skille verk og person i hans arbeider. Warhol skal ha vært nærmest besatt av både egen og andres berømmelse, og det enorme mediefokuset på hans person kan ha vært noe av årsaken til at Warhol i [[1968]] ble skutt og nesten drept av en sinnsforvirret kvinne, [[Valerie Solanas]]. Solanas var en av mange personer med løs tilknytning til ''the Factory''. Hun forklarte i ettertid at hun opplevde at Warhol dominerte personligheten hennes. 3. juni 1968 ankom Solanas Manhattan med to [[automatpistol]]er gjemt i en papirpose under klærne. Som [[radikalfeminisme|radikal feminist]] bak «[[manifest]]et» SCUM (''Society to Cut Up Men'') hadde hun egentlig planlagt å skyte sin [[forlegger]], men han var ikke på kontoret sitt. Etter flere timers ventetid ga Solanas opp og satte kursen for Warhol i stedet. I 1966 hadde hun gitt ham et [[filmmanus]] kalt ''Up your Ass'', som hun mente han hadde lovet henne å produsere. Hun skjøt tre ganger, men de to første skuddene bommet. Det tredje derimot rammet en rekke vitale organer, og Warhol ble erklært klinisk død på sykehuset, men én lege besluttet å kutte opp brystkassen hans, og begynte å [[massasje|massere]] hjertet hans. Deretter gjennomgikk Warhol en operasjon som varte i fem timer, men kom seg aldri helt. «Jeg vet ikke lenger om jeg lever eller er død,» uttalte han til ''[[Village Voice]]''.<ref>Morten Ståle Nilsen om Warhol, Verdens Gang 22. februar 2017</ref> Selv om han fortsatte å produsere kunst, blant annet i samarbeid med maleren [[Jean-Michel Basquiat]], var den mest produktive og nyskapende delen av hans karriere over. Mange av Warhols nærmeste bekjente utviklet [[Rusmiddelavhengighet|rusproblemer]], og ble avhengig av [[narkotika]] og diverse [[pille]]r. Modellen Edie Sedgewick, som Warhol brøt all kontakt med i slutten av 1960-årene, døde i 1971 av en [[overdose]]. Det er fortsatt usikkert i hvilken grad Warhol var innblandet i rusmiddelbruken. Selv sa han: «Hva folk enn må ha trodd, sannheten er at jeg aldri noen gang ga Edie stoff. Ikke så mye som en slankepille. Ingenting. Hun tok sannelig mye amfetamin og beroligende, men hun fikk det neimen ikke fra meg. Hun fikk det fra den legen som dopet hver eneste sosietetsdame i byen.»<ref>[https://warholstars.org/filmch/poor.html Warhol om Edie Sedgwick]</ref> I 1963 hadde [[Per Hovdenakk]] besøkt New York og blitt kjent med ''the Factory'' og med Warhol selv, som alltid kom tidlig, så gjennom prøvene av silketrykk og kasserte dem han ikke likte. Ellers var Warhol ikke mye å se, men de to ble etter hvert kjent, og i 1973 kom Warhol på sitt eneste besøk til [[Norge]] på Hovdenakks invitasjon. Han ble opptatt av [[Edvard Munch]]s grafikk og bearbeidet flere av verkene hans, blant andre ''[[Skrik]]'' og ''[[Madonna (maleri)|Madonna]]''.<ref>https://www.munchmuseet.no/utstillinger/arkiv/2018/andy-warhol--after-munch/</ref> Hovdenakk ga en hjelpende hånd da [[kronprinsesse Sonja]] ønsket seg et [[portrett]] signert Andy Warhol, som var skeptisk til å portrettere henne siden hun ikke var noen «ekte [[dronning]]», som han sa. Men Hovdenakk visste å friste Warhol med penger: «There´s a lot of money in it for you.» Dermed gikk det i orden.<ref>[https://kunstforum.as/2016/06/per-hovdenakk-kunstnernes-venn/ Per Hovdenakk og Warhol]</ref> I sin bok ''The Philosophy of Andy Warhol'', utgitt i 1975, forteller «The Pope of Pop», som han også ble kalt, at «jeg giftet meg ikke før i 1964, da jeg fikk min første [[båndopptaker]]. Båndopptakeren og jeg har vært gift i ti år nå». Dette «virkelig avsluttet et hvilket som helst slags følelsesliv jeg måtte ha hatt, men jeg var glad for å se det forsvinne». Han elsket å shoppe, særlig undertøy, og påstår i boken at «å kjøpe er mye mer amerikansk enn å tenke, og jeg er så amerikansk som det går an». I tråd med dette mente han også han «ville bli gal uten amerikansk TV», og holdt seg for sikkerhets skyld med fire fjernsynsapparater på soverommet. Hans råd for den som vurderer å kjøpe et maleri til {{formatnum:200000}} dollar, er å henge opp pengesedlene på veggen i stedet. Da vil de være det første en gjest får øye på.<ref>Andy Warhols filosofi, ''[[Dagbladet]]'' 1. mai 2007</ref> Warhol døde i New York helt uventet etter komplikasjoner under det som ble fremstilt som en rutinemessig [[galleblære]]operasjon.<ref name="a">''[[Verdens Gang]]'' [[5. september]] [[2008]]. Fakta. Andy Warhol. Side 41</ref> Senere kom det frem at inngrepet var av svært alvorlig karakter og ingen rutineoperasjon. Warhol hadde vært syk i en måned, var dehydrert og avmagret. I årevis hadde han hatt et daglig inntak av amfetamin, og han slet fremdeles med ettervirkninger av Solanas' drapsforsøk.<ref>[https://www.esquire.com/style/mens-fashion/news/a53309/andy-warhol-sick-surgery/ Warhols galleblæreoperasjon]</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 11 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med politikerlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten politikerlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten sosiale medier-lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon