Redigerer Andros (avsnitt)

== Historie ==
Øya hadde i [[oldtiden]] en [[Jonere|jonisk]] befolkning, kanskje også med en blanding av [[Trakia|trakisk]] avstamning. Selv om den opprinnelig var avhengig av [[Eretria]], var den rundt 650-tallet f.Kr. blitt såpass velstående at den sendte (i samarbeid med [[Khalkis]]) flere kolonister til [[Khalkidiki]] ved Egeerhavets nordkyst ([[Akanthos (Hellas)|Akanthos]] (Ierissos), [[Stagira]], [[Argilos]], Sane). [[Ruiner|Ruinene]] av [[Palaeopolis]], hovedstad i oldtiden, ligger på vestkysten og ble bygget langs en bratt fjellside. I dens havn kan den gamle bølgebryteren fortsatt bli sett under vannet. Byen hadde et berømt tempel, dedikert til [[Dionysos]].

I 480 f.Kr. hadde øya avgitt skip til [[Xerxes I av Persia]] og ble av den grunn straffet av den greske flåten som herjet øya. Selv om øya ble innlistet i [[det athenske sjøforbundet]] forble øya opprørsk overfor [[Athen]]. I 477 f.Kr. ble den påtvunget etableringen av en ''klēroukhia'' (en særskilt athensk koloni av ubemidlede athenere) og i 408 f.Kr. motsto øya et angrep fra Athen. Som et medlem av det andre athenske forbundet ble øya igjen kontrollert av en garnison og en ''arkont'' (hersker), den høyeste form for athensk embetsmann. I [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk tid]] ble Andros krigsskueplass for to sjømakter i Egeerhavet; flåtene fra [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]] og [[Ptolemeerdynastiet]]s [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. I 333 f.Kr. etablerte [[Antipatros]] fra Makedonia en garnison på øya, og i 308 f.Kr. ble denne nedkjempet av [[Ptolemaios I Soter]] fra hellenistiske [[Oldtidens Egypt|Egypt]].

I den chremonideiske krig (266-263 f.Kr.), oppkalt etter den athenske politikeren Chremonides, havnet kontrollen over øya igjen hos [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]] etter at et slag ble utkjempet ved dens kyster. I år 200 f.Kr. ble øya erobret av en kombinert flåte fra [[Romerriket]], [[Pergamon]] og [[Rhodos]] og øya forble under overherredømmet av [[Attaliddynastiet|kongeriket Pergamon]] fram til kongeriket ble oppløst i 133 f.Kr. Øya ble da [[Romerriket|romersk]] før den havnet på [[Østromerriket|bysantinske]] hender. Andros var fra [[1207]] og fram til [[1566]] styrt av de private familiene Zeno og Sommaripa under [[Republikken Venezia|venetiansk]] beskyttelse og kontroll. Deretter havnet øya igjen under direkte [[Det osmanske rike|osmansk]] og [[muslim]]sk styre. Først i [[1821]] ved [[den greske uavhengighetskrigen]] ble øya sammen med Kykladene frigjort og slått sammen med resten av Hellas.

Den 10. mai 1821 erklærte presten og revolusjonære [[Theofilos Kairis]], en av de ledende intellektuelle i [[den greske selvstendighetskrigen]], Hellas’ uavhengighet ved å heise [[Hellas' flagg|det greske flagget]] på den maleriske klippekirken for [[Sankt Georg|den hellige Georgios]] og holde en berømt, følelsesladet tale, ''ritoras'' (ρήτορας), som inspirerte skipseiere og handelsfolk til å bidra med midler for å bygge en gresk flåte som kunne bekjempe den osmanske undertrykkelsen.