Redigerer Andronikos II (avsnitt)

== Liv og virke ==
Andronikos tilbakekalte den kirkelige forbindelse med [[Roma]] som hans far hadde inngått. Han innledet en skattereform og reduserte den bysantinske hærens størrelse for å få grep om rikets finansielle og økonomiske krise. I hans regjeringstid mistet den bysantinske myntenheten, ''[[hyperpyron]]'' mye av sin verdi; statskassens beholdning (i nominell mynt) falt til mindre enn en syvendedel av den tidligere verdien.

Det påfølgende forfall av den bysantinske flåte førte til at riket enda mindre enn tidligere var i stand til å yte motstand mot utfordringene fra rivalene [[republikken Venezia]] og [[republikken Genova]]. Keiser Andronikos forsøkte å utligne denne militære svekkelse ved et omfattende alliansesystem, der han trakk inn [[serbere]], [[bulgarer]] og [[Det osmanske rike|osmanere]], og kom slik i sterk avhengighet til [[republikken Genova]].

I hans regjeringstid erobret osmanene med deres navngjetne sultan [[Osman I]] nesten hele det bysantinske [[Lilleasia]]. Andronikos hentet seg [[Roger de Flor]] til hjelp. Hans styrker, kalt [[almogàvers]], bestående av [[Aragón|aragonesere]] og [[Catalonia|katalaner]], skulle beseire tyrkerne, håpet han. Men ettersom Roger nokså tidlig ble antatt å utgjøre en trussel mot selve den keiserlige makt, ble han myrdet i 1305 av Andronikos' sønn og medregent Mikael (som mange ganger omtales som [[Mikael IX]], selv om han aldri regjerte for egen hånd). Hans menn, [[det katalanske kompani]], erklærte krig mot Andronikos og raserte frem til 1311 store deler av [[Trakia]] og [[Makedonia (region)|Makedonia]]. De erobret [[Theben (Boetia)|Theben]] (som i kampene ble fullstendig ødelagt) og [[hertugdømmet Athen]].

=== Innenrikspolitikk ===
Andronikos klarte i 1310 å få slutt på den langvarige [[Arsenios Autoreianos|arsenittstriden]]. Den kunstens og vitenskapens oppblomstring som fant sted i hans herskertid kalles i eldre forskning «den palaiologiske renessanse»; men egentlig dreide det seg mer om en intensiv kulturell ''etter''blomstring av den kulturelle renessanse under [[Mikael VIII Palaiologos|Mikael VIII]] etter at Konstantinopel var blitt gjenerobret i 1261.

Fra 1321 førte Andronikos en borgerkrig mot sitt barnebarn [[Andronikos III]].

Han ble i 1328 tvunget til å abdisere, og døde fire år etter.