Redigerer Andrej Vlasov (avsnitt)

== Liv og virke ==
Vlasov var landeiersønn og studerte teologi ved et ortodoks presteseminar. Han oppgav disse religiøse studier etter [[den russiske revolusjon]], og gikk over til [[agronomi|landbruksvitenskap]] i stedet.

=== Militær karriere ===
==== I sovjetisk tjeneste ====
Han ble i 1919 innkalt til [[Den røde armé]] og kjempet i [[den russiske borgerkrig]] i [[Ukraina]], [[Kaukasus]] og på [[krimhalvøya|Krim]]. Etter at Vlasov i 1930 var blitt medlem av [[Sovjetunionens kommunistiske parti]] avanserte han raskt i gradene til [[generalløytnant]]. I 1938 ble han sendt til [[Kina]] som rådgiver for [[Chiang Kai-shek]].

I 1941, i den første fasen av [[Operation Barbarossa|det tyske angrep på Sovjetunionen]], var Vlasov sjef for det 4. mekaniserte korps og kjempet mot tyskerne på den sovjetiske sørvestfronten. Han førte deretter kommandoen over den sovjetiske 37. armé som forsvarte [[Kyiv]]. Etter at byen var omringet ble Vlasov fløyet ut. I slaget ved Moskva i desember samme år kommanderte Vlasov den 20. armé og han var en av de mest fremgangsrike sovjetiske generalene under slaget.{{tr}} For sin innsats ble han omtalt blant annet i avisen ''[[Pravda]]'' den 13. desember 1941.

I 1942 var Vlasov stedfortredende sjef for 2. støtarmé ved Voltsjovfronten. Hans tropper hadde som oppdrag å bryte den tyske blokaden rundt [[St. Petersburg|Leningrad]]. Hans armé ble omringet, men forsvarte seg i nesten to måneder. Til slutt havnet nærmere 60&nbsp;000 sovjetiske soldater i tysk fangenskap. Vlasov klarte å flykte ut i skogene.

==== I tysk tjeneste ====
Den 12. juli 1942 tok tyskerne Vlasov til fange. 14. juli ble han forhørt av tyskerne. Syv uker seinere var han gått over til tysk side for å delta i angrepet mot Sovjetunionen.

I 1944 ble han leder for [[Komitéen for frigjøringen av Russlands folk]] (KONR) og dens væpnede gren [[Den russiske frigjøringsarméen]] (ROA). Vlasov ble ofte beskrevet som karismatisk og intelligent.{{tr}}

[[Adolf Hitler]] nektet lenge å gi tillatelse til å bevæpne Vlasovs armé og sette den inn mot sovjeterne, men dårlig krigslykke tvang tyskerne til å revurdere dette. Vlasov innså ganske tidlig at det å kjempe for tyskerne var å kjempe for en tapt sak.{{tr}} Derfor håpet han at [[Tyskland]]s nederlag ville føre til at [[USA]] og [[Storbritannia]] ville se på [[Sovjetunionen]] med økende mistenksomhet, og at de ville trenge en anti-kommunistisk hær som var villig til å kjempe mot Sovjet.{{tr}}

Det Vlasov ikke visste var at han overhodet ikke hadde noen mulighet til å komme seg til de allierte landene for å kjempe for dem.

Vlasov fikk til slutt tre egne divisjoner hvorav én deltok i kampene mot den sovjetiske arméen ved overgangen av elven [[Oder]] midt i april 1945, der ROA-soldatene utmerket seg for sin hardnakkede motstand. 

Vlasovs divisjoner var ikke de eneste tidligere sovjetiske borgere i Nazitysklands tjeneste; anslagsvis dreide det seg om minst 650&nbsp;000 soldater.<ref>Mark Mazower ''Hitler's Empire. Nazi Rule in Occupied Europe'', Allen Lane 2008, ISBN 978-0-7139-9681-4, s. 462 - gjengir Reitlinger ''The SS, Alibi of a Nation'' London 1956, s. 200-201; Dallin ''German Rule in Russia 1941-1945: A Study of Occupation Policies'', Boulder, Colorado, 1981, s. 534</ref>

=== Kapitulasjon, utlevering, henrettelse ===
Ved krigens slutt kapitulerte Vlasov for de vestallierte, men ble overlevert av amerikanerne til [[Sovjetunionen]]. På [[Jalta-konferansen]] hadde både Storbritannia og USA gått med på at alle sovjetiske [[krigsfange]]r og [[desertør]]er som hadde kommet seg over til de allierte skulle returneres til den sovjetiske staten selv om desertørene og krigsfangene ikke ville det selv.

Vlasov ble stilt for retten og dom ble avsagt etter to dager. Han ble henrettet ved hengning i [[Tagankafengselet]] i Moskva i august 1946, sammen med 11 av sine medarbeidere fra ROA. De øvrige russiske soldatene ble sendt til tvangsarbeidsleirer i Sibir. Deres videre skjebne er ikke kjent. I kontrast til dette ga [[Liechtenstein]] asyl til rundt fem hundre soldater fra Den russiske frigjøringsarméen som siden fikk opphold i [[Argentina]].

I Sovjetunionen ble navnet Vlasov ensbetydende med [[landsforræder]], nærmest som en russisk [[quisling]], og mange av de russerne som kjempet på tyskernes side ble sjablongmessig kalt ''vlasovtsy'', hva enten de hadde tilhørt ROA eller ikke.{{tr}}