Redigerer Andreas Urbye (avsnitt)

== Liv ==
[[Fil:De svensk-norska unionsförhandlingarna i Karlstad, 1905 - Nordiska Museet - NMA.0034900.jpg|miniatyr|Sveriges og Norges delegater i [[Karlstad]] 23. september [[1905]] under [[Karlstadkonvensjonen]] om [[unionsoppløsningen]]. Stående fra venstre: (1) sekretær Johannes Hellner, (2) [[Hjalmar Hammarskjöld]], (3) [[Karl Staaff]], (4) sekretær Carl Berg, (5) [[Benjamin Vogt]] og (6) Andreas Urbye. Sittende fra venstre: (1) [[Fredrik Wachtmeister]], (2) [[Christian Lundeberg]], (3) [[Christian Michelsen]], (4) [[Carl Berner]] og (59  [[Jørgen Løvland]].{{Byline|[[Nordiska museet]]}}]]

Urbye ble student i 1869, ''[[cand. jur.]]'' i [[1891]], og var et par år [[edsvoren fullmektig]]. I 1894 og 1897–1898 var han i utlandet med [[stipend]] for å studere [[strafferett]]. I mellomtiden var han sekretær i [[straffelovskommisjonen]] og fullmektig hos [[Riksadvokaten]]. I 1898 ble han [[statsadvokat]] i [[Tromsø]] og [[Finnmark]] [[lagsogn]]. Mens [[Francis Hagerup]] var statsminister, ble han konstituert som professor i strafferett ved [[universitetet i Kristiania]] 1904–1905.

I 1905 var Urbye sekretær for de norske delegerte under [[Karlstadforhandlingene]] om [[unionsoppløsningen|oppløsning]] og avvikling av [[Sverige-Norge|unionen]]. Fra 1906 til 1912 var han [[amtmann]] i [[Finnmarkens amt]], og deltok i kraft av denne stillingen i 1907 ved forhandlingene i [[St. Petersburg]] om et grensedistrikt mellom Finnmark og [[Russland]]. I 1909 tok han [[doktorgrad]]en med en avhandling om ''Norsk strafferet''.

I 1912 ble han [[sorenskriver]] i [[Eiker]], [[Modum]] og [[Sigdal]], men inntrådte alt i januar 1913 som [[statsråd]] i [[Gunnar Knudsens andre regjering]]. Her var han i perioden 1913–1916 [[arbeidsminister]] og i perioden 1916–1917 [[justisminister]]. Som justisminister la han frem et lovforslag om innskrenkninger i [[trykkefrihet]]en («[[Lex Urbye]]»), men gikk av da forslaget ble nedstemt i [[odelstinget]].{{tr}} Det ble vedtatt mistillitsforslag mot Urbye.<ref name="GH"/> I 1918 ble han norsk [[sendemann]] ved [[Norges ambassade i Helsingfors|legasjonen i Helsingfors]], og i perioden [[1924]]–[[1939]] var han sendemann i [[Moskva]]. I tiårsperioden 1939–1949 var han medlem av [[Den faste voldgiftsdomstolen]] i Haag.