Redigerer Andreas Arntzen (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn og utdannelse===
Andreas Arntzen blei født og vokste opp i [[Grue]]. Faren var storbonde og tjente gode penger på trelasthandel. Andreas var eldst av de to sønnene og faren hadde råd til å betale for en god utdannelse for begge. Andreas Arntzen studerte i [[København]] og tok [[juridisk embetseksamen]] i 1802. 

===Karriere===
Arntzen virka så en periode som [[prokurator]] i [[Christiania]]. Ved farens død i 1811 arva Arntzen noen store skogeiendommer, og han valgte derfor å slutte som prokurator og ha [[trelasthandel]] som hovedbeskjeftigelse, dette gav han i begynnelsen store inntekter. Konjunkturene blei etterhvert dårligere og etter store tap gikk Arntzen tilbake til sakførervirket i 1821.

Under unionskonfliktene i 1814 fungerte han som [[politimester]] i hovedstaden. I dette vervet lyktes han å balansere slik at han hadde tillit både hos byens borgere og hos kong [[Karl III Johan|Karl Johan]]. Denne evnen til å samarbeide med begge sider i en vanskelig situasjon førte til at Arntzen flere ganger seinere blei henta inn til kompliserte oppgaver.

Han var medlem av [[Stortinget]] i 1814, samt i periodene 1818–20 og 1821–23, og hadde ved flere høve verv i [[presidentskap]]et. I striden mellom konge og storting i 1821 var han [[stortingspresident|president]] en kort periode. Han blei i 1821 utnevnt til [[høyesterettsadvokat]]. På grunn av dårlig helbred måtte han avvikle advokatvirksomheten, og i 1824 blei han utnevnt til [[assessor]] (dommer) i Høyesterett.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Andreas Arntzen|url=http://nbl.snl.no/Andreas_Arntzen|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2020-10-09|språk=nb|fornavn=Jon Gunnar|etternavn=Arntzen}}</ref>

Livet hans var imidlertid etter hvert preget av dårlig helse og gjeld, og han deltok lite i det offentlige liv.

I 1836 kom det til ny spenning mellom kongen og de folkevalgte. Kongen oppløste Stortinget nærmest uten varsel, og statsrådene [[Jonas Collett]] og [[Christian Adolph Diriks]] fikk avskjed. Den nyutnevnte [[stattholder]]en, grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], måtte finne nye statsråder som kunne godtas av både konge og opposisjon. Han henvendte seg til Arntzen, som etter noe nøling sa ja. 16. november blei han utnevnt til statsråd. Han bestyrte først [[Kirkedepartementet]], så [[Justisdepartementet]]. Han døde imidlertid etter bare et drøyt år i regjeringa.

Arntzen var kommandør av [[Nordstjerneordenen]].

Han var bror av [[Arne Arntzen]] og far til juristen [[Carl Arntzen]] (1801–77) og stiftamtmann [[Karelius August Arntzen]] (1802–75).