Redigerer Andre slesvigske krig (avsnitt)

==Bakgrunnen for krigen==
[[Fil:Hertugdømmerne.png|mini|høyre|Situasjonen før krigen]]
Etter den danske kong [[Frederik VII av Danmark|Frederik VII]]s død skulle ifølge [[London-protokollen#1852|London-protokollen]] av [[1852]] [[Christian IX av Danmark|prins Christian]] av Glücksburg etterfølge ham både som konge av Danmark og som hertug av Slesvig, Holstein og Lauenburg. Et sentralt element i konflikten, var de etniske spenningene mellom den i hovedsak tyske befolkningen i Holstein og de danske herskerne, mens Slesvig hovedsakelig var befolket av dansktalende, med en tysk minoritet. Danskene vurderte derfor å oppgi det tyske Holstein for å kunne knytte det danske Slesvig nærmere Danmark, noe som imidlertid var i strid med London-protokollen. Kort før Frederik VIIs død i november 1863 vedtok den danske riksdag en ny, felles grunnlov for Danmark og Slesvig, den såkalte [[Novemberforfatningen]].

Denne såkalte «helstatspolitikken» vakte sterk motstand i den tyske minoriteten i Slesvig, og i hele det tyske område. Under forbundsdagen for [[Det tyske forbund]] i Frankfurt falt det ord om å befri hertugdømmene fra avhengigheten av Danmark og skape en ny tysk stat. [[Ministerpresident]] [[Otto von Bismarck|Bismarck]] i Preussen var imidlertid lite interessert i at Det tyske forbund skulle styrkes med enda en stat; derfor allierte han seg med Østerrike for å presse Danmark til å etterkomme London-protokollens bestemmelse om hertugdømmenes frie stilling.

Bismarcks første trekk var å la forbundsdagen vedta at Holstein skulle besettes av forbundsstyrker, og vedtaket ble satt i verk julen 1863. Deretter fikk Danmark 16. januar 1864 et ultimatum som krevde at novemberforfatningen skulle oppheves innen 48 timer. Da Danmark avviste kravet, gikk prøyssiske og østerrikske tropper inn i Slesvig. I mange land var det en opinion til støtte for Danmarks sak, men ingen regjeringer ga støtte annet enn i ord, og Danmark måtte utkjempe krigen alene.