Redigerer Andre opiumkrig (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Bakgrunnen for den andre opiumkrigen var kompleks, men den var hovedsakelig et resultat av Kinas forsøk på å stanse britisk opiumshandel på den ene siden, og britisk misnøye med tilgangen til det kinesiske markedet på den andre siden.  

Opiumshandelen ble sett på som skadelig for kinesisk samfunn og økonomi, og i [[1839]] hadde Kina forsøkt å stanse handelen ved å konfiskere britisk opium. Dette førte til [[Første opiumkrig|den første opiumkrigen]] (1839–1842), der Storbritannia tvang Kina til å åpne flere havner for britisk handel og gi britiske handelsmenn privilegier og immunitet for lovovertredelser. Men etter krigen fortsatte opiumshandelen, og Kina prøvde å begrense den på nytt. [[Nanjingtraktaten|Nanjing-traktaten]] som ble signert i 1842 mellom Kina og Storbritannia, avsluttet den første opiumkrigen og etablerte handelsforbindelser mellom de to landene.  

For britiske handelsmenn var ikke denne traktaten tilstrekkelig, da den ikke gav dem den tilgangen til det kinesiske markedet de hadde håpet på. Dette førte til at utsendinger fra Storbritannia, Frankrike og USA i [[1854]] forsøkte å omgå generalguvernøren i Kanton (Guangzhou), [[Ye Mingchen]], og kommunisere sin misnøye direkte til hoffet i Peking (Beijing). Utsendingene reiste nordover og tok kontakt med kinesiske embetsmenn i Fuzhou, Shanghai og til sist Tianjin. De forsøkte å presse Kina til å gi dem større handelsfordeler. Men hoffet i Peking (Beijing) var langt borte og opptatt med å slå ned [[Taipingopprøret|Taiping-opprøret,]] og var dermed ikke villig til å gi etter for de vestlige maktenes krav.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Den_andre_opiumskrigen|tittel=Store norske leksikon|besøksdato=2023-04-10|forfattere=Ivo Spira|verk=Den andre opiumskrigen|sitat=Da Nanjing-traktaten ikke skaffet britiske handelsmenn den tilgangen til det kinesiske markedet de hadde håpet på, forsøkte utsendinger fra Storbritannia, Frankrike og USA i 1854 gjentatte ganger å omgå generalguvernøren i Kanton (dagens Guangzhou), Ye Mingchen, og kommunisere sin misnøye direkte til hoffet i Peking.}}</ref>