Redigerer André François-Poncet (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
François-Poncet var sønn av en rådgiver til appelldomstolen i [[Paris]].{{tr}} Han studerte journalistikk og så [[germanistikk]] ved [[Paris Institute of Political Studies]].{{tr}} Et av François-Poncets tidlige skriftlige verker formidlet hans observasjoner fra en rekke reiser til [[Det tyske rike]] i årene forut for [[første verdenskrig]]. Under krigen tjenestegjorde han som løytnant i infanteriet.

===Diplomat===
Mellom 1917 og 1919 var han tilknyttet presseavdelingen ved den franske ambassade i [[Bern]] i [[Sveits]]. Deretter var han ''International Economic Mission''{{tr}} i USA og hadde en rekke andre diplomatiske oppdrag under forskjellige franske statsledere.

====Ambassadør i Berlin====
Han var delegat til [[Folkeforbundet]], og ble i august 1931 utnevnt til stats-undersekretær og til ambassadør til [[Weimar-republikken|Weimar-Tyskland]]. Fra sin post i [[Berlin]] ble François-Poncet vitne til hvordan Hitler ble sterkere, og kom til makt, og så hvordan landet ble omstilt til krigsforberedelser. François-Poncet ble beskrevet av den amerikanske journalist [[William Shirer]] i boken''[[The Rise and Fall of the Third Reich]]'' som «den best informerte diplomat i Berlin», men hans mange advarsler om Hitlers intensjoner ble for det meste neglisjert av den franske regjering.{{tr}}

François-Poncet ble trukket urimelig inn i utrenskningen kalt [[de lange knivers natt]] idet Hitler, som skulle begrunne drapene, viste til en middag som François-Poncet hadde vært med på sammen med [[Ernst Röhm]] og [[Kurt von Schleicher]] som bevis på at disse menn hadde konspirert med franskmennene om å styrke den tyske regjering. Bevisene var fabrikkerte, François-Poncet ble ikke nevnty ved navn, og noen åpen beskyldning kom ikke.<ref>Bennett, John (1967). ''The Nemesis of Power: The German Army in Politics 1918–1945'', p. 327</ref><ref>Larson, Erik (2011). ''In the Garden of Beasts'', chapter 51</ref>

Kort etter [[Münchenavtalen]] ble undertegnet i 1938 forlot François-Poncet sin post som fransk ambassadør til Tysklands etter et farvelbesøk hos Hitler i [[Kehlsteinhaus|''Ørneredet'']] den 18. oktober 1938.

====Ambassadør i Roma====
Han ble da utnevnt til ambassadør i [[Roma]], og forble dette til Italia erklærte Frankrike krig i 1940.

===Arrestert ===
François-Poncet ble arrestert av [[Gestapo]] under den tyske okkupasjon av Frankrike og holdt i fangenskap i tre år.

===Etterkrigstiden===
I 1949 ble han utnevnt til fransk høykommissær til [[Vest-Tyskland]] og ble etter en tid ambassadør. François-Poncet ble i denne post til 1955.

Han ble senere visepresident og så president for det franske [[Røde Kors]]. I 1952 ble han innvalgt i [[Académie française]].

François-Poncet bidro med artikler til avisen ''[[Le Figaro]]'', og skrev en rekke bøker, noen av dem basert på erfaringene som ambassadør til Tyskland i 1930-årene.

André François-Poncet var far til [[Jean François-Poncet]], som også ble politiker og diplomat. Sønnen var utenriksminister under president [[Valéry Giscard d'Estaing]].