Redigerer Anders Svarstad (avsnitt)

== Liv og virke ==
Han studerte ved SHKS i 1886–89 og ved [[Académie Colarossi]] i Paris i 1897–98. Han var i 1898 elev hos [[Lauritz Tuxen]] i København, og studerte også med Christian Krohg. Han debuterte på [[høstutstillingen]] i 1902.

Svarstad skilte seg fra sin første kone Ragna Moe i 1912 for å gifte seg med forfatteren [[Sigrid Undset]]. Svarstad og Undset møttes i Roma i 1909. De flyttet fra hverandre i 1919, og da Undset konverterte til katolikk i 1924 fikk hun innvilget skilsmisse fordi han hadde vært gift tidligere.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel = Trudde på Hitler, sa nei til NS|avis = [[Dag og Tid]]|url = |dato = 28. august 2015|side = 16}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Maleren|etternavn=Slapgard|fornavn=Sigrun|utgiver=Cappelen Damm|år=2016|isbn=9788202510428|utgivelsessted=Norge}}</ref>

I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra [[Arno Berg]], daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren [[Henrik Sørensen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/osloby/i/2GKnE4/slik-ville-oslos-kunstnere-fargelegge-oslo-i-1927|tittel=Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927|besøksdato=2020-10-05|forfattere=|dato=2019-09-22|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|forlag=|sitat=«Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.}}</ref>

Svarstad besøkte Berlin 1935 og uttrykte støtte til Hitlers kunstsyn, blant annet utestengingen av [[Edvard Munch|Munch]] og [[Pablo Picasso|Picasso]] fra utstilling i München. Han omtalte Hitler som politisk geni og bunnhederlig menneske, og beskrev Hitlers kamp mot landets indre fiender. I 1918 hadde han skrevet artikkelen «Jødenes hevn» i [[Samtiden|''Samtiden'']] og hevdet der at jødene hadde iscenesatt første verdenskrig og den russiske revolusjonen som hevn for langvarig undertrykking. 

Svarstad var [[Naturalisme (billedkunst)|naturalist]], og han var innstilt til professorat på Kunstakademiet etter Christian Krogh, men [[Axel Revold]] ble ansatt i stedet etter press fra [[Henrik Sørensen]]. Svarstad takket nei til professorat under NS-regimet. Ifølge Sigrun Slapgard sympatiserte han ikke med Quisling og NS-regimet. Undset var opptatt av middelalderen og påvirket Svarstad til blant annet å male klosterruinene på Hovedøya.<ref name=":0" />

Sønnen Anders Castus Svarstad (født 1913 i Roma) falt ved Segalstad bro 27. april 1940 under kampene i Gausdal.<ref>''Våre falne'' bind 3, Grøndahl, 1951.</ref>