Redigerer Anastas Mikojan (avsnitt)

== Liv og virke ==
Mikojan ble medlem av kommunistpartiet i [[1915]]. Etter [[februarrevolusjonen 1917]] var han en av organisatorene av de soldatdeputertes sovjet i [[Etsjmiadzin]] i [[Armenia]]), og arbeidet deretter for Partiet i [[Baku]] og [[Tbilisi]]. I oktober 1917 var han med på den første kongress for de bolsjevistiske organisasjoner i [[Kaukasus]]. Fra oktober 1917 var han i presidiet for bolsjevistkomiteen i Baku, og redigerte den bolsjevistiske avisen ''Sosialdemokraten'' (senere kalt ''Isvestija''). 

I mars [[1918]] kommanderte han en kommunistisk kampgruppe som var med på å slå ned de borgerlige  [[mussavatistene]], og ble i den forbindelse såret. Mikojan var også involvert i de første nasjonaliseringene av oljeindustri og bankvesen i Baku. 

I midten av 1918, under kampene mot de [[Tyskland|tyske]] og [[Tyrkia|tyrkiske]] intervensjonistene og mot mussavatistene, ble han kommissar for en av [[Den røde armé]]s brigader. I august 1918, da [[Storbritannia|britiske]] styrker var rykket inn i Baku, forble han i byen som leder av en illegal bolsjevistisk motstandsgruppe. I forbindelse med at byen ble erobret av tyrkerne i den [[15. september]] 1918 klarte Mikojan å befri fengslede kommissarer og komme seg ombord dampskipet ''Turkmen'' som satte kurs mot [[Astrakhan]]. Den antisovjetiske delen av mannskapet styrte imidlertid skipet til [[Krasnovodsk]]. De 26 kommissarene ble skutt, men Mikojan og noen andre ble spart. Han kom i stedet i fengsel i Krasnovodsk, og ble senere flyttet til fengslene i  [[Kyzyl-Arvat]] og [[Asjgabat]], der han ble til februar [[1919]].

I februar [[1920]] tilhørte Mikojan politbyrået for sentralkomiteen for [[Aserbajdsjan]]s kommunistparti. Fra [[1926]] til [[1946]] var han etter tur folkekommissar for innen- og utenrikshandel, for forsyninger, for næringsmiddelindustrien og igjen for utenrikshandelen. Fra [[1937]] til 1946 var han også stedfortredende formann i folkekommissarenes råd (visestatsminister). 

I [[1923]] ble Mikojan medlem av sentralkomiteen i [[Moskva]]. Fra [[1935]] til [[1966]] var han i politibyrået eller i partiets presidium. I etterkrigstiden ble han i 1946 og 1953 valgt til stedfortredende formann for ministerrådet. Fra [[1955]] til [[1964]] innehadde han også vervet som første stedfortredende formann av ministerrådet.    
  
Mikojan støttet [[Josef Stalin|Stalin]] i maktkampen etter [[Lenin]]s død. Som folkekommissar for innen- og utenrikshandel overtok han vestlige ideer for konservering av dagligvarer. Under [[annen verdenskrig]] hadde han ansvar for forsyningene. I 1942 ble han medlem av forsvarskommisjonen. Tidlig i [[1940]] gav han sin tilsllutning til skytingen av  14&nbsp;700 krigsfanger og 11&nbsp;000 [[Polen|polakker]].{{tr}}

Etter Stalins død forble Mikojan handelsminister og dermed medlem av regjeringen under [[Georgi Maksimilianovitsj Malenkov|Malenkov]]. Under maktkampene etter Stalin gav han sin støtte til [[Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov|Khrusjtsjov]] og ble stedfortredende president. Men han mistet denne stillingen etter at Khrustsjov etter ungarnoppstanden i [[1956]] anklaget ham for ikke å ha reagert riktig. Han var en hovedaktør da Khrustsjov ble styrtet, og ble president for Det høyeste Sovjet fra 1964 til 1965 og dermed Sovjetunionens statsoverhode.