Redigerer Analfabetisme (avsnitt)

==Norge==
I [[Norge]] finnes det funksjonelle analfabeter. Dette er personer som, til tross for skoleundervisning, bare kan lese og skrive i begrenset grad. Forskere anslår at om lag 20 % av 15 år gamle barn leser så dårlig at de vil få problemer i videre utdanning og yrkesliv.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/barn-og-ungdom-kjonn-og-samfunn-partner/en-av-fem-15-aringer-leser-sa-darlig-at-de-vil-fa-problemer-i-videre-utdanning-og-yrkesliv/1756917|tittel=En av fem 15-åringer leser så dårlig at de vil få problemer i videre utdanning og yrkesliv|besøksdato=11. oktober 2021|forfattere=Magnus Heie|dato=27. oktober 2020|forlag=forskning.no|sitat=Forskerne er likevel mest bekymret for at hver femte elev presterer under det de betegner som kritisk grense: svakere leseforståelse enn det som de antar er nødvendig, for å kunne ta videre utdanning og delta i yrkeslivet.}}</ref>

[[Jostein Fet]] har undersøkt arveoppgjør fra før 1840 i Møre og Romsdal og i Telemark, og «sjeleregistre» fra før 1730. Fet konkluderte med at 90 % av den voksne befolkningen var godt lesekyndige også før den obligatoriske konfirmasjonsundervisningen og allmueskolen ble innført i 1739. Leseopplæringen foregikk privat i hjemmene. Historikeren Charlotte Appel mener at den lutherske ortodoksien var viktig bakgrunn for dyrkingen av leseferdighet. Skriveferdighet var mindre utbredt på 1700-tallet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Beleste bønder|avis=Morgenbladet|url=|etternavn=Krefting|fornavn=Ellen|dato=12. februar 2016|side=16}}</ref>