Redigerer Anafi (avsnitt)

== Historie ==
Ifølge [[gresk mytologi]] fikk øya navnet Anafi ettersom guden Apollon lot den dukket opp fra dypet for å gi [[argonautene]] en tilfluktssted under en kraftig storm. Han benyttet sin bue til å kaste lys på den; således er øyas navn Ἀνάφη avledet fra ἀνέφηνεν, han «lot oppstå/vise seg».<ref> [[Apollonios Rhodios]]: ''Argonautika'', 4.1717-18</ref> En annen forklaring kan være at navnet kommer av det ikke finnes [[slange]]r på øya («An Ofis» betyr «uten slanger»). 

På tross av øyas lille størrelse tilbyr Anafi både [[arkeologi]]sk som mytologisk interesse. På øya står klosteret Panagia Kalamiotisa, og det er [[ruiner]] av et tempel bygd for guden [[Apollon]] (''Apollo Aegletos''). Ruiner kan også bli funnet ved Kasteli, og de fleste funn som statuer er nå plassert i det arkeologiske museum i [[Khora]] i et meget lite rom som huser disse antikke levningene.

Det synes som om det var [[fønikere]] som bygde en base eller handelsplass først på høyden Kastelli, men det ble senere overtatt av gresk [[dorere]]. På 400-tallet f.Kr. var øya underlagt [[Athen]]. I [[middelalderen]] var øya behersket av øya Naxos og flere venetianske familier. 

I [[1537]] ble øya erobret av [[tyrkerne]] i [[Det osmanske rike]], et herredømme som varte fram til [[den greske uavhengighetskrigen]] som begynte i [[1821]] og i [[1830]] ble Anafi en del av den nyopprettede staten [[Hellas]].