Redigerer Anabasis (avsnitt)

== ''Anabasis'' bakgrunn ==
Fortellingen består av sju bøker (bokruller), og omhandler forfatterens best kjente prestasjoner.<ref>Den amerikanske forfatteren og historikeren [[Will Durant]] (1885 – 1981) har betegnet fortellingen som «ett av de største vågestykker i menneskelig historie» i Durant, Will (1939): ''The Life of Greece'', s. 460–461.</ref> ''Anabasis'' er vurdert som Xenofons beste verk. Språklig sett er boken regnet som et stilmessig rent eksempel på klassisk attisk gresk, og det har derfor ofte vært et av de første verker studenter av [[gammelgresk]] har arbeidet med.

Xenofon skrev trolig ''Anabasis'' på sitt gods i nærheten av [[Olympia (Hellas)|Olympia]] en gang mellom 390 f.Kr&ndash;380 f.Kr. mens han var landsforvist fra sin fødeby [[Athen]]. Forvisningen har sammenheng med at Xenofon deltok som leiesoldat – og etter hvert også som general – i en greske hæren av leiesoldater, «de titusener», som hadde blitt rekruttert av den persiske prinsen [[Kyros den yngre]] for å erobre makten i [[Perserriket]]. 

''Anabasis'' kan sees på som et forsvarsskrift fra Xenofons side hvor han prøver å forklare og rettferdiggjøre sin deltakelse i felttoget overfor styresmaktene i Athen, som på sin side hadde misbilliget at grekere kjempet på samme side som persere, athenernes erkefiende. Xenofon fulgte dette felttoget og var således deltaker til de begivenhetene han siden beskrev.

Boken er en fortelling om titusen greske leiesoldater med en hovedperson, forfatteren selv, omtalt i tredje person som om fortelleren er en nøytral observatør, mens han faktisk var en deltaker. Grekerne overlevde den strabasiøse reisen i fiendtlig klima og terreng ved sin disiplin og militære dyktighet. Xenofons fremste hovedanliggende er å føre soldatene trygt hjem, hvilket han klarer. Den siste delen av boken er Xenofon selv gitt en framtredende og framragende plass som leder. Også å finne en ny arbeidsgiver for leiesoldatene, noe de klarer i 399 f.Kr. i Sparta. Han selv ga opp sin drøm om å opprette en by ved [[Bosporos]] ved Svartehavet og tok tjeneste hos spartanerne hvor han til sist ble belønnet med et gods han kunne trekke seg tilbake til.<ref>Barrow, John (2007): ''A History of Histories'', Penguin, s. 54-55</ref>