Redigerer An-Magritt (film) (avsnitt)

== Handling ==
Handlingen er lagt til en norsk bergstad på 1600-tallet – et typisk mannssamfunn. An-Magritt fødes inn i en tilværelse som fra første stund er en beinhard kamp om å overleve. Hun er resultatet av en voldtekt, og moren ble dømt til gapestokken for sitt «syndige samleie» med en tilfeldig soldat. Når moren velger døden i fossen, blir det den gamle bestefaren som redder An-Magritt. Men hun er ennå bare barnet når hun selv må begynne å brødfø bestefaren og seg selv. Hun står alene blant menn og må kjempe den samme harde kampen som dem. Gjennom den bitende vinterkulden kjører de malm fra gruvene til smelteovnene. Men An-Magritt har ingen hest; hun kjører med okse.

Til dette nødens og kampens samfunn kommer en fremmed kunstknekt, Johannes (Wolf von Gersum), og med ham kommer kjærligheten inn i An-Magritts liv. Den gir henne ny kraft og en trang til oppdrift som ingen kan stanse.

Etterhvert tar hun opp kampen mot malmveieren som snyter på vekten. Hun vil slåss for å få sitt navn innskrevet i kirkeboken. Hun krever å få oppgjør i korn i stedet for i klingende mynt. Og hun slåss med oksen for å legge nytt land under plogen. Men An-Magritt fører også en kamp på et annet plan – mot sin egen uvitenhet. Hun vil ikke lenger være et «kreatur uten sjel» som hun en gang ble kalt. Hun stjeler tavle og griffel, for hun vil ikke stå tilbake for dem som kan lese og skrive.

Til slutt tar hun opp kampen for sine arbeidskamerater, malmkjørerne. Hun blir den som, når hungersnøden truer, organiserer et protesttog til rikskansler Bjelke i Trondheim. Også med rikets øverste tar hun opp kampen og vender hjem i triumf med korn og fisk.

Ved siden av Johannes er det én mann til som med vaktsomme øyne følger An-Magritts utvikling. Det er eventyr-skikkelsen Hedstrøm (Per Oscarsson), som alltid er parat til å hjelpe.