Redigerer Amsterdam (avsnitt)

== Historie ==
<div style="float:right;clear:right;">
[[Fil:Dampaleis.jpg|miniatyr|Det kongelige palasset i Amsterdam]]
[[Fil:De Wallen, Dam Square - panoramio.jpg|miniatyr|Dam-plassen, med det kongelige palasset til venstre]]
[[Fil:River Amstel by Night - Frans Koppelaar.jpg|miniatyr|Elven Amstel<br />http://www.frans-koppelaar.nl Frans Koppelaar]]</div>
Amsterdams tidligste historie kan spores til et tidspunkt på 1200-tallet, hvor der var et mindre fiskersamfunn ved elven Amstels bredder. I 1204 oppførte [[Giesebrecht 2.|Giesebrecht II]], herre til [[Amstelland]], borgen "[[t'Aemstel]]", og senere anla hans sønn en demning, eller «dam», som stengte elven ved [[Ĳ (Amsterdam)|Ĳ]]fjorden, for å skape en havn ved Amstels utløp.<ref name="language">{{Cite book
 | last = Berns
 | first = Jan
 | coauthors = Daan, Jo
 | title = Hij zeit wat: de Amsterdamse volkstaal
 | date = 1993
 | location = [[The Hague]]
 | publisher = BZZTôH
 | pages = p. 91
 | language = [[Dutch language|Dutch]]
 | isbn = 90-6291-756-9
}}</ref>

Amsterdam omtales første gang 1275, da grev [[Floris V av Holland]] ga den begrensede privilegier under navnet Amstelledamme. I 1296 kom byen, som herren av Amstel hadde hatt i [[len]], direkte under [[Grevskapet Holland|greven av Holland]]. Sin første forfatning fikk byen i 1300, og i det følgende århundret fulgte ytterligere privilegier.<ref name="netspirit.dk">[http://www.netspirit.dk/new/?page=1279 www.netspirit.dk] {{Wayback|url=http://www.netspirit.dk/new/?page=1279 |date=20121018114150 }} Dansk hjemmeside om UNESCOs verdensarvsliste</ref>

Byen tok ivrig del i handelen på [[Østersjøen]]. På [[Skånemarkedet]] var amsterdammerne de mest fremtredende blant de nederlandske kjøpmennene. Byen var dog ikke medlem av [[Hansaforbundet]], men handlet ivrig med de deltagende byene. I 1481–1494 ble det bygget en bymur for å befeste byen. Muren ble bygget av bystyret på oppfordring av [[Maximilian I av Det tysk-romerske rike]] som ønsket at byen skulle være bedre beskyttet. ''[[De Waag]]'' og ''[[Schreierstoren]]'' er rester etter to av portene.<ref>[http://www.stadswandelkantoor.nl/navigation/rondleidingen/beschrijvingen/Medieval.html www.stadswandelkantoor.nl] {{Wayback|url=http://www.stadswandelkantoor.nl/navigation/rondleidingen/beschrijvingen/Medieval.html |date=20080225000526 }} Byvandringskontoret i Amsterdam</ref><ref>[http://sketchup.google.de/3dwarehouse/details?mid=a7414f9252056f5cb51ab0295fd8242c sketchup.google.de]{{Død lenke}} Google om De Waag</ref><ref>[http://www.searchforhotels.com/amsterdam/cityguide-weepingtower/ www.searchforhotels.com] {{Wayback|url=http://www.searchforhotels.com/amsterdam/cityguide-weepingtower/ |date=20080517150608 }} En hotelhjemmeside om Schreierstoren</ref>

Alle byggverk i Amsterdam (inkl. bruer, kanalmurer, etc.) hviler på 10–12 m lange påler, i stor grad hentet fra Norge, som hadde rikelig med tømmer. Også eventyrlystne norske gutter tok hyre på nederlandske skip. Mye av sjøfarten var underlagt restriksjoner med hensyn til destinasjoner, og norsk skipsfart var på den tiden ellers begrenset til kystfart. Den genetiske utvekslingen førte bl.a. til en del nederlandske slektsnavn i Norge. Et par kvartaler i [[Flekkefjord]] heter fortsatt «hollenderbyen». Utflytting fra Norge til Amsterdam er belagt fra sist på 1500-tallet til tidlig 1700-tall. Ca 5&nbsp;000 norske menn og ca. 3&nbsp;000 norske kvinner tok ut lysning på Amsterdams rådhus i perioden 1621–1720. Byens befolkning økte fra 30&nbsp;000 til 200&nbsp;000 for å stabilisere seg på det nivået, hvorav utlendinger utgjorde ca. 30%, for det meste tyskere, mens [[Skandinavia|skandinavene]] utgjorde 13-15%. Rundt 1650 var den norske andelen av Amsterdams befolkning ca. 13&nbsp;000, dvs at Amsterdam på 1600-tallet var Norges største by.<ref>Aud M. Tretvik: «Lokalhistorie som grensekryssande historie», ''Historikeren'' (s. 17-8), nr 1/2011</ref>

På 1500-tallet ble byen et fristed for religiøse som var forfulgt i sine hjemland, blant annet jøder fra Spania og Portugal, som flyktet fra den spanske [[inkvisisjonen]], og [[hugenotter]] fra Frankrike. Jødene grunnla en omfattende [[diamant]]handel, som byen dog stort sett mistet etter [[andre verdenskrig]] fordi den jødiske befolkningen ble deportert. Diamanthandelen og den stadig stigende østersjøhandelen gav byen et nytt oppsving. Da [[åttiårskrigen]] (1568–1648) brøt ut, holdt Amsterdam seg en tid tilbake, og først i 1578 sluttet den seg til opprøret. Da [[Antwerpen]] ble erobret av Spania i 1585 og dens handel ødelagt, var Amsterdam kvitt sin største konkurrent, og da noen av kjøpmennene fra de erobrede provinsene flyktet til Amsterdam, begynte byens egentlige storhetstid.<ref name="Kamen">{{Cite book
 |last=Kamen 
 |first=Henry 
 |year=2005 
 |title=Spain, 1469–1714: a society of conflict 
 |edition=3rd 
 |publisher=Pearson Education 
 |url=http://www.pearsoned.co.uk 
 |location=[[Harlow]], [[Storbritannia|United Kingdom]] 
 |id=ISBN 0-582-78464-6 
 |url-status=dead 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20170329032322/http://www.pearsoned.co.uk/ 
 |archivedate=2017-03-29 
}}</ref><ref name="Antwerpen">[https://web.archive.org/web/20091026202818/http://www.geocities.com/losterciosespaoles/amberes.htm www.geocities.com] Spansk side om erobringen av Antwerpen</ref> Mellom 1585 og 1595 ble byens innbyggertall nesten fordoblet.<ref name="netspirit.dk" />

På 1600-tallet var byen en av verdens ledende finans- og sjøfartsbyer, samt sentrum for landets kolonirike. I 1602 ble [[Det nederlandske ostindiske kompani]] etablert, etterfulgt av [[Det nederlandske vestindiske kompani]] i 1621; i 1622 hadde Amsterdam 100&nbsp;000 innbyggere og var en av Europas største byer.<ref name="netspirit.dk" /> Amsterdam gjorde kraftig motstand mot [[stattholder]]nes overgrep. Prins [[Vilhelm II av Oranien]] erobret dog byen i 1650<ref>[http://www.authorama.com/history-of-holland-15.html www.authorama.com] Hjemmeside om Amsterdams historie (Vilhelm 2.'s vellykkede erobring)</ref>, mens et tilsvarende forsøk mislyktes for [[Ludvig 14. av Frankrike]] i 1672.<ref>[http://klimat.wordpress.com/2006/03/03/tovader-raddade-amsterdam/ klimat.wordpress.com] Svensk hjemmeside om den mislykkede 1672-invasjonen</ref>

[[Fil:Amsterdam MKL Bd. 1 1890 (133266768).jpg|miniatyr|venstre|Amsterdam i 1890]]

På midten av det 1700-tallet var Amsterdam Europas ledende handelsby, men i 1787 ble den erobret av [[Preussen|prøysserne]], igjen i 1795 av franskmennene og deretter gjort til hovedstad i [[Den bataviske republikk]] og i 1808 hovedstad i [[kongeriket Holland]]. Da dette i 1810 ble forent med det franske keiserriket, ble Amsterdam fellesrikets tredje største by. [[Napoleon]]stiden medførte dog en betydelig nedgang i handel og befolkningstall. Etter etableringen av [[Det forente nederlandske kongedømme]] som en selvstendig stat i 1815, kom det igjen en stabil utvikling, og Amsterdam ble atter en av verdens rikeste byer. Slutten av 1800-tallet blir derfor av og til betegnet som Amsterdams annen gullalder.<ref name="netspirit.dk" />

Kort før første verdenskrig ble nye forsteder bygget. Under krigen var Nederland nøytralt, men led som resten av Europa under mat- og brenselsmangel som utløste større opptøyer, hvor flere mennesker ble drept.

Under andre verdenskrig invaderte Tyskland Nederland den 10. mai 1940 og oppnådde kontroll over landet etter fem dager. Tyskerne innsatte et [[nazisme|nazistisk]] sivilt styre i Amsterdam, som blant annet forfulgte jødene. Kun omkring 5&nbsp;000 av de 107&nbsp;000 deporterte nederlandske jødene overlevde krigen. Amsterdam var den eneste vesteuropeiske byen der tyskerne vurderte å etablere en [[getto]], men trakk planen etter protester fra Amsterdams byråd og den nederlandske regjeringen.<ref>[[Timothy Snyder]]: ''Svart jord'' (s. 269), Gyldendal forlag, ISBN 978-82-05-41843-1</ref> 

I de siste månedene av krigen brøt kommunikasjonen med resten av landet sammen, og det ble vanskelig å skaffe mat og brensel. Hunder, katter og rå [[sukkerroe]]r ble spist for å overleve, og de fleste trær i Amsterdam ble felt for å skaffe brensel. Alt treverk ble også fjernet fra de deportertes hjem.<ref name="Holocaust" uddannelse">[http://www.holocaust-uddannelse.dk/holocaust/deportationer.asp www.holocaust-uddannelse.dk] Dansk hjemmeside om koncentrationslejre og jøderne i Amsterdam</ref><ref>[http://www.bbc.co.uk/ww2peopleswar/stories/74/a2006074.shtml www.bbc.co.uk] {{Wayback|url=http://www.bbc.co.uk/ww2peopleswar/stories/74/a2006074.shtml |date=20081025084320 }} Personlig erindring om 2. verdenskrig I</ref><ref>[http://www.bbc.co.uk/ww2peopleswar/stories/48/a2002348.shtml www.bbc.co.uk] Personlig erindring om 2. verdenskrig II</ref>

Etter andre verdenskrigs ødeleggelser ble byen gjenoppbygd. Fra 1960-årene av ble mildere [[narkotika|illegale rusmidler]] tolerert. I perioden var husokkupasjoner også utbredte. Okkupasjonene ledet til demonstrasjoner mot regjeringen og kongehuset. På 1980-tallet steg antallet utenlandske innbyggere kraftig, primært personer fra [[Surinam]], Tyrkia og Marokko. I denne perioden skjøt utflyttingen til forstedene også fart, og Amsterdam utviklet seg fra å være en relativ fattig nederlandsk by til å være en av de rikeste, grunnet den økte andelen av serviceyrker i forhold til industriyrker.

Etter årtusenskiftet begynte sosiale problemer som utrygghet, etnisk distriminering og større skiller mellom religiøse og sosiale grupper å utvikle seg. 45% av befolkningen i Amsterdam har ikke-nederlandske foreldre. Amsterdam er samtidig karakterisert av sosial og kulturell toleranse. Mordet på filmskaperen [[Theo van Gogh (filmregissør)|Theo van Gogh]] i 2004 av en islamsk fundamentalist utløste en større debatt om de sosiale problemene.