Redigerer Amsterdam (avsnitt)

== Historie ==
<div style="float:right;clear:right;">
[[Fil:Dampaleis.jpg|miniatyr|Det kongelige palasset i Amsterdam]]
[[Fil:De Wallen, Dam Square - panoramio.jpg|miniatyr|Dam-plassen, med det kongelige palasset til venstre]]
[[Fil:River Amstel by Night - Frans Koppelaar.jpg|miniatyr|Elven Amstel<br />http://www.frans-koppelaar.nl Frans Koppelaar]]</div>
Amsterdams tidligste historie kan spores til et tidspunkt på [[1200-tallet]], hvor der var et mindre fiskersamfunn ved elven Amstels bredder. I [[1204]] oppførte [[Giesebrecht 2.|Giesebrecht II]], herre til [[Amstelland]], borgen "[[t'Aemstel]]", og senere anla hans sønn en demning, eller «dam», som stengte elven ved [[Ĳ (Amsterdam)|Ĳ]]fjorden, for å skape en havn ved Amstels utløp.<ref name="language">{{Cite book
 | last = Berns
 | first = Jan
 | coauthors = Daan, Jo
 | title = Hij zeit wat: de Amsterdamse volkstaal
 | date = 1993
 | location = [[The Hague]]
 | publisher = BZZTôH
 | pages = p. 91
 | language = [[Dutch language|Dutch]]
 | isbn = 90-6291-756-9
}}</ref>

Amsterdam omtales første gang [[1275]], da grev [[Floris V av Holland]] ga den begrensede privilegier under navnet Amstelledamme. I [[1296]] kom byen, som herren av Amstel hadde hatt i [[len]], direkte under [[Grevskapet Holland|greven av Holland]]. Sin første forfatning fikk byen i [[1300]], og i det følgende århundret fulgte ytterligere privilegier.<ref name="netspirit.dk">[http://www.netspirit.dk/new/?page=1279 www.netspirit.dk] {{Wayback|url=http://www.netspirit.dk/new/?page=1279 |date=20121018114150 }} Dansk hjemmeside om UNESCOs verdensarvsliste</ref>

Byen tok ivrig del i handelen på [[Østersjøen]]. På [[Skånemarkedet]] var amsterdammerne de mest fremtredende blant de nederlandske kjøpmennene. Byen var dog ikke medlem av [[Hansaforbundet]], men handlet ivrig med de deltagende byene. I [[1481]]–[[1494]] ble det bygget en bymur for å befeste byen. Muren ble bygget av bystyret på oppfordring av [[Maximilian I av Det tysk-romerske rike]] som ønsket at byen skulle være bedre beskyttet. ''[[De Waag]]'' og ''[[Schreierstoren]]'' er rester etter to av portene.<ref>[http://www.stadswandelkantoor.nl/navigation/rondleidingen/beschrijvingen/Medieval.html www.stadswandelkantoor.nl] {{Wayback|url=http://www.stadswandelkantoor.nl/navigation/rondleidingen/beschrijvingen/Medieval.html |date=20080225000526 }} Byvandringskontoret i Amsterdam</ref><ref>[http://sketchup.google.de/3dwarehouse/details?mid=a7414f9252056f5cb51ab0295fd8242c sketchup.google.de]{{Død lenke}} Google om De Waag</ref><ref>[http://www.searchforhotels.com/amsterdam/cityguide-weepingtower/ www.searchforhotels.com] {{Wayback|url=http://www.searchforhotels.com/amsterdam/cityguide-weepingtower/ |date=20080517150608 }} En hotelhjemmeside om Schreierstoren</ref>

Alle byggverk i Amsterdam (inkl. broer, kanalmurer, etc.) hviler på 10–12 m lange påler, i stor grad hentet fra [[Norge]], som hadde rikelig med [[tømmer]]. Også eventyrlystne norske gutter tok [[hyre]] på nederlandske skip. Mye av sjøfarten var underlagt restriksjoner med hensyn til destinasjoner, og norsk skipsfart var på den tiden ellers begrenset til kystfart. Den [[gen]]etiske utvekslingen førte bl.a. til en del nederlandske [[slektsnavn]] i Norge. Et par kvartaler i [[Flekkefjord]] heter fortsatt «hollenderbyen». Utflytting fra Norge til Amsterdam er belagt fra sist på 1500-tallet til tidlig 1700-tall. Ca 5&nbsp;000 norske menn og ca. 3&nbsp;000 norske kvinner tok ut lysning på Amsterdams [[rådhus]] i perioden [[1621]]–[[1720]]. Byens befolkning økte fra 30&nbsp;000 til 200&nbsp;000 for å stabilisere seg på det nivået, hvorav utlendinger utgjorde ca. 30%, for det meste tyskere, mens [[Skandinavia|skandinavene]] utgjorde 13-15%. Rundt [[1650]] var den norske andelen av Amsterdams befolkning ca. 13&nbsp;000, dvs at Amsterdam på 1600-tallet var Norges største by.<ref>Aud M. Tretvik: «Lokalhistorie som grensekryssande historie», ''Historikeren'' (s. 17-8), nr 1/2011</ref>

På [[1500-tallet]] ble byen et fristed for religiøse som var forfulgt i sine hjemland, blant annet [[jøde]]r fra [[Spania]] og [[Portugal]], som flyktet fra den spanske [[inkvisisjonen]], og [[hugenotter]] fra [[Frankrike]]. [[Jøde]]ne grunnla en omfattende [[diamant]]handel, som byen dog stort sett mistet etter [[andre verdenskrig]] fordi den jødiske befolkningen ble deportert. Diamanthandelen og den stadig stigende [[Østersjøen|østersjøhandelen]] gav byen et nytt oppsving. Da [[åttiårskrigen]] ([[1568]]–[[1648]]) brøt ut, holdt Amsterdam seg en tid tilbake, og først i [[1578]] sluttet den seg til opprøret. Da [[Antwerpen (by)|Antwerpen]] ble erobret av Spania i [[1585]] og dens handel ødelagt, var Amsterdam kvitt sin største konkurrent, og da noen av kjøpmennene fra de erobrede [[provins]]ene flyktet til Amsterdam, begynte byens egentlige storhetstid.<ref name="Kamen">{{Cite book
 |last=Kamen 
 |first=Henry 
 |year=2005 
 |title=Spain, 1469–1714: a society of conflict 
 |edition=3rd 
 |publisher=Pearson Education 
 |url=http://www.pearsoned.co.uk 
 |location=[[Harlow]], [[Storbritannia|United Kingdom]] 
 |id=ISBN 0-582-78464-6 
 |url-status=dead 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20170329032322/http://www.pearsoned.co.uk/ 
 |archivedate=2017-03-29 
}}</ref><ref name="Antwerpen">[https://web.archive.org/web/20091026202818/http://www.geocities.com/losterciosespaoles/amberes.htm www.geocities.com] Spansk side om erobringen av Antwerpen</ref> Mellom [[1585]] og [[1595]] ble byens innbyggertall nesten fordoblet.<ref name="netspirit.dk" />

På [[1600-tallet]] var byen en av verdens ledende finans- og sjøfartsbyer, samt sentrum for landets [[koloni]]rike. I [[1602]] ble [[Det nederlandske ostindiske kompani]] etablert, etterfulgt av [[Det nederlandske vestindiske kompani]] i [[1621]]; i [[1622]] hadde Amsterdam 100&nbsp;000 innbyggere og var en av Europas største byer.<ref name="netspirit.dk" /> Amsterdam gjorde kraftig motstand mot [[stattholder]]nes overgrep. Prins [[Vilhelm II av Oranien]] erobret dog byen i [[1650]]<ref>[http://www.authorama.com/history-of-holland-15.html www.authorama.com] Hjemmeside om Amsterdams historie (Vilhelm 2.'s vellykkede erobring)</ref>, mens et tilsvarende forsøk mislyktes for [[Ludvig 14. av Frankrike]] i [[1672]].<ref>[http://klimat.wordpress.com/2006/03/03/tovader-raddade-amsterdam/ klimat.wordpress.com] Svensk hjemmeside om den mislykkede 1672-invasjonen</ref>

[[Fil:Karte Amsterdam MKL1888.png|miniatyr|venstre|Amsterdam i 1888]]

På midten av det [[1700-tallet]] var Amsterdam Europas ledende handelsby, men i [[1787]] ble den erobret av [[Preussen|prøysserne]], igjen i [[1795]] av franskmennene og deretter gjort til hovedstad i [[Den bataviske republikk]] og i [[1808]] hovedstad i [[Kongeriket Holland]]. Da dette i [[1810]] ble forent med det franske keiserriket, ble Amsterdam fellesrikets tredje største by. [[Napoleon]]stiden medførte dog en betydelig nedgang i handel og befolkningstall. Etter etableringen av [[Det forente nederlandske kongedømme]] som en selvstendig stat i [[1815]], kom det igjen en stabil utvikling, og Amsterdam ble atter en av verdens rikeste byer. Slutten av 1800-tallet blir derfor av og til betegnet som Amsterdams annen [[gullalder]].<ref name="netspirit.dk" />

Kort før [[første verdenskrig]] ble nye forsteder bygget. Under krigen var Nederland nøytralt, men led som resten av [[Europa]] under mat- og brenselsmangel som utløste større opptøyer, hvor flere mennesker ble drept.

Under [[andre verdenskrig]] invaderte [[Tyskland]] Nederland den [[10. mai]] [[1940]] og oppnådde kontroll over landet etter fem dager. Tyskerne innsatte et [[nazisme|nazistisk]] sivilt styre i Amsterdam, som blant annet forfulgte [[jøde]]ne. Kun omkring 5&nbsp;000 av de 107&nbsp;000 deporterte nederlandske jødene overlevde krigen. Amsterdam var den eneste vesteuropeiske byen der tyskerne vurderte å etablere en [[getto]], men trakk planen etter protester fra Amsterdams byråd og den nederlandske regjeringen.<ref>[[Timothy Snyder]]: ''Svart jord'' (s. 269), Gyldendal forlag, ISBN 978-82-05-41843-1</ref> 

I de siste månedene av krigen brøt kommunikasjonen med resten av landet sammen, og det ble vanskelig å skaffe mat og brensel. Hunder, katter og rå [[sukkerroe]]r ble spist for å overleve, og de fleste trær i Amsterdam ble felt for å skaffe brensel. Alt treverk ble også fjernet fra de deportertes hjem.<ref name="Holocaust" uddannelse">[http://www.holocaust-uddannelse.dk/holocaust/deportationer.asp www.holocaust-uddannelse.dk] Dansk hjemmeside om koncentrationslejre og jøderne i Amsterdam</ref><ref>[http://www.bbc.co.uk/ww2peopleswar/stories/74/a2006074.shtml www.bbc.co.uk] {{Wayback|url=http://www.bbc.co.uk/ww2peopleswar/stories/74/a2006074.shtml |date=20081025084320 }} Personlig erindring om 2. verdenskrig I</ref><ref>[http://www.bbc.co.uk/ww2peopleswar/stories/48/a2002348.shtml www.bbc.co.uk] Personlig erindring om 2. verdenskrig II</ref>

Etter andre verdenskrigs ødeleggelser ble byen gjenoppbygd. Fra 1960-årene av ble mildere [[narkotika|illegale rusmidler]] tolerert. I perioden var husokkupasjoner også utbredte. Okkupasjonene ledet til demonstrasjoner mot regjeringen og kongehuset. På [[1980-tallet]] steg antallet utenlandske innbyggere kraftig, primært personer fra [[Surinam]], [[Tyrkia]] og [[Marokko]]. I denne perioden skjøt utflyttingen til forstedene også fart, og Amsterdam utviklet seg fra å være en relativ fattig nederlandsk by til å være en av de rikeste, grunnet den økte andelen av serviceyrker i forhold til industriyrker.

Etter årtusenskiftet begynte sosiale problemer som utrygghet, etnisk distriminering og større skiller mellom religiøse og sosiale grupper å utvikle seg. 45% av befolkningen i Amsterdam har ikke-nederlandske foreldre. Amsterdam er samtidig karakterisert av sosial og kulturell toleranse. [[Mord]]et på filmskaperen [[Theo van Gogh (filmregissør)|Theo van Gogh]] i [[2004]] av en [[islam]]sk fundamentalist utløste en større [[debatt]] om de sosiale problemene.