Redigerer Ammianus Marcellinus (avsnitt)

== Biografi ==
Ammianus ble født en gang mellom 325 og 330 i det [[gresk]]talende østlige delen av Romerriket,<ref>Shatzman, Israel; Avi-Yonah, Michael (1975): ''Illustrated Encyclopedia of the Classical World'', Harper and Row, ISBN 0-06-010178-4, s.37</ref><ref>Young, George Frederick (1916): ''East and West Through Fifteen Centuries: Being a General History from B.C. 44 to A.D. 1453'', Longmans, Green and Co, s. 336</ref> muligens ved [[Antiokia ved Orontes]].<ref>– Matthews, J. (1989): ''The Roman Empire of Ammianus'', s. 8. The possibility hinges on whether he was the recipient of a surviving letter to a Marcellinus from a contemporary, Libanius</ref> De bevarte bøkene av hans historieverk, ''Res Gestae'', dekker årene 353 til 378.<ref>Kagan, Kimberly (2006 ): [http://books.google.no/books/about/The_Eye_of_Command.html?id=DCRjJavGyhgC&redir_esc=y ''The Eye of Command''], University of Michigan Press, s. 23.</ref> Ammianus tjenestegjorde som soldat i hæren til [[Konstantius II]] (og muligens også [[Julian den frafalne|Julian]]) i Gallia og Persia.

Han var «en tidligere soldat og greker» (''miles quondam et graecus''),<ref>Ammianus, 31.16.9</ref> forteller han selv, og hans innskriving blant ''protectores domestici'' (husholdningsstyrkene), en eliteavdeling, viser at han var av edel bakgrunn. Han gikk inn i hæren i ung alder da Konstantius II var keiser i Østromerriket, og ble sendt for tjenestegjøre under [[Ursicinus (general)|Ursicinus]], guvernør av [[Nusaybin|Nisibis]] i [[Mesopotamia]] (i dag en by i sørlige [[Tyrkia]]), og ''magister militum'' (general).

Han dro tilbake til [[Italia]] med Ursicinus da han ble tilkalt av Konstantius II, og fulgte ham på hærtokt mot den romersk general [[Claudius Silvanus]] i [[Gallia]] som hadde blitt tvunget ved etter sigende urettferdige beskyldninger fra sine fiender til proklamere seg selv til keiser. Med Ursicinus dro Ammianus to ganger i krigen i øst. Ved en anledning ble han skilt fra Ursicinus og søkte tilflukt i [[Amida (Mesopotamia)|Amida]] under [[beleiringen av Amida|beleiringen av byen]] i [[359]] som da den var under angrep fra [[Sasanide-dynastiet|sasanidenes]] konge i [[Irak]], [[Sjahpur II av Persia|Sjahpur II]]. Ammianus klarte så vidt å berge livet.<ref>Kagan, Kimberly (2006): ''The Eye of Command'', s. 29-30</ref> Da Ursicinus tapte sin posisjon og Konstantius' gunst, synes det som om Ammianus fulgte hans fall, men under [[Julian]], etterfølger av Konstantius, fikk Ammianus tilbake sin posisjon. Han fulgte denne keiseren, som uttrykte entusiastisk beundring for, i hans kriger mot [[alamannerne]] og sasanidene. Etter den ulykksalige døden til keiseren deltok han i tilbaketrekningen av den nye keiseren [[Jovian]] så langt som til Antiokia. Han bodde fortsatt i Antiokia i [[372]] da en Theodorus ble antatt å ha blitt identifisert ved guddommelig inngripen som en ny keiser, etterfølger av Valens. Marcellinus dokumenterte at Theodorus var, så mange andre, innblandet i bruken av [[tortur]] og grusomt straffet.

Marcellinus var selv [[hedning]] og ikke-kristen, men så mange hedenske intellektuelle var han hovedsakelig tolerant overfor [[kristne]].<ref>Treadgold, Warren T. (1997): ''A history of the Byzantine state and society''. Stanford University Press. ISBN 978-0-8047-2630-6, s. 133f</ref> Han priser den religiøse toleranse som ble praktisert av den kristne keiser [[Valentinian I]], og nevner selv «den enkle og oppriktige troen til de kristne» som praktiserer «kun rettferdighet og nåde», men merker seg at kristne er nådeløse mot hverandre: «ingen ville dyr er slike farlige fiender til mennesker som kristne er til hverandre.»<ref name="Burrow165">Burrow, John (2007): ''A History of Histories'', Penguin, s. 165</ref> Han har også blitt omtalt som «den ensomme historiker», en hedensk gresk historiker som skrev på latin mot slutten av 300-tallet i en offisiell kristen verden.<ref name="Burrow157"/> Mellom ham og [[Tacitus]] tre århundrer tidligere strekker det seg «en historiegrafisk ørken».<ref name="Burrow157"/>