Redigerer Amfetamin (avsnitt)

== Historie ==
Stoffet ble først [[syntese]]rt av [[Lazar Edeleanu]]<ref>[http://www.flickr.com/photos/costi-londra/339956665/ Romanian Scientist Discoverer of Amphetamine], Flickr</ref> ved Universitetet i [[Berlin]] i [[1887]], men stoffets sentralstimulerende effekt ble ikke oppdaget før i [[1929]] av [[Gordon Alles]]. Rettighetene til stoffet ble solgt til legemiddelfirmaet Smith, Kline and French, som begynte å markedsføre det som det første [[Antidepressivum|antidepressive]] legemiddelet i [[1938]]. 

[[Fil:Pervitin_(MMM_Corones).jpg|miniatyr|Fra 1938 ble amfetamin solgt [[reseptfritt]] som [[antidepressivum]] i Tyskland under produktnavnet ''Pervitin''. Stoffet ble også brukt av [[Wehrmacht]], den tyske hæren, under [[andre verdenskrig]] for å få soldatene til å orke mer, være våkne lenger og motstå sult. De krigførende brukte også [[kokain]] på samme vis. Bildet viser varianter av ''Pervitin'' utstilt på [[Messner Mountain Museum]], en kjede av fjellklatrermuseeer, i [[Kronplatz]] i De italienske alpene, for å vise bruken av [[sentralstimulerende midler]] blant fjellklatrere.]]
Samme år markedsførte det Berlin-baserte firmaet Temmler det under navnet ''Pervitin'', mens firmaet Knoll markedsførte en lett modifisert versjon med navnet ''Isophan''.<ref>[http://www.spiegel.de/international/0,1518,354606,00.html Hitler's Drugged Soldiers], s. 1</ref> 

Militærlegen Otto Ranke, som ble professor ved universitetet i [[Erlangen]] etter krigen,<ref>[http://books.google.no/books?id=VIEDR5XLrWsC&pg=PA61&lpg=PA61&dq=%22Otto+ranke%22+pervitin&source=bl&ots=ngRAhYeT2m&sig=VRQP8dtoVGacm3ZlwQa7jKGNodA&hl=no&ei=h3dxSvLqE5O7jAfrqp2GDA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1 Man, medicine, and the state: the human body as an object of government ... Av Wolfgang Uwe Eckart]
</ref> ble oppmerksom på stoffet etter å ha lest en artikkel i det medisinske tidsskriftet ''[[Klinische Wochenschrift]]'' om hvordan effekten av amfetamin tilsvarer reaksjonen på kroppens eget [[adrenalin]]. I september [[1939]] testet Ranke ut ''Pervitin'' på nitti studenter, og fant at [[søvn]]behovet minsket, samtidig med at forsøkspersonene tålte smerte, sult og tørst bedre. Han konkluderte med at det kunne hjelpe [[Wehrmacht]], den tyske «vernemakten», å vinne [[andre verdenskrig]]. 

De første blant Wehrmacht-staben som fikk utdelt ''Pervitin'', var sjåførene under [[Felttoget i Polen i 1939|invasjonen i Polen]] 1939. Særlig under felttogene mot Polen og [[Slaget om Frankrike|Frankrike]] benyttet Wehrmacht seg av amfetamin. Mellom april og juli [[1940]] fikk troppene utdelt over 35 millioner 3&nbsp;mg-doser av ''Pervitin'' og ''Isophan''. Emballasjen var merket ''Stimulant'' («stimulerende»), og anbefalte en dose på 1-2 tabletter «etter behov, for å opprettholde våken tilstand». Den tyske forfatteren [[Heinrich Böll]], som ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1972, var med på felttoget i Polen og skrev 9. november 1939 til familien hjemme i [[Köln]]: «Det er tøft her ute, og jeg håper dere forstår at jeg snart kommer til å skrive til dere bare hver annen eller fjerde dag. I dag skriver jeg mest for å be om noe ''Pervitin''...Kjærlig hilsen Hein.» 20. mai 1940 skrev han: «Kanskje dere kan skaffe meg noe mer ''Pervitin'' som jeg kan ha som ekstraforsyning?» Tyske sivile kunne kjøpe ''Pervitin'' [[resept]]fritt.

Under andre verdenskrig brukte [[Amerikas forente staters forsvar|amerikanske]], tyske og [[Japans forsvar|japan]]ske [[soldat]]er amfetamin, utdelt av deres eget militærvesen, så de holdt seg våkne og oppmerksomme lenger. Etter krigen hadde mange utviklet [[avhengighet]] av stoffet. 

[[Hitler]] selv brukte også amfetamin,<ref>Housden, Martyn (2000): [http://books.google.no/books?id=KzT0wOcsaiQC&pg=RA1-PA167&lpg=RA1-PA167&dq=hitler+amphetamine+parkinson&source=bl&ots=PEiAfOmo8w&sig=t2N9EWwqgEaKz5ccoGC5HhfwgZM&hl=no&ei=hh2dSs_zNaLbjQed-dzbDQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=6#v=onepage&q=&f=false ''Hitler: Biography of a Revolutionary?''], Routledge, s. 167</ref> utskrevet av hans lege som et forsøk på å behandle [[Parkinsons sykdom]]. 

Helseministeren i Nazi-Tyskland, [[Leonardo Conti]]<ref>[http://germanhistorydocs.ghi-dc.org/sub_image.cfm?image_id=1959 Reich Minister of Health Dr. Leonardo Conti Speaks with Hitler’s Personal Physician, Dr. Karl Brandt (August 1, 1942)]</ref> som hengte seg på cellen sin i [[Nürnberg-prosessene|Nürnberg]] i oktober 1945, var betenkt over utviklingen, og fikk under henvisning til den tyske loven om [[opium]] registrert ''Pervitin'' som [[legemiddel]] under restriksjoner gjeldende fra 1. juli [[1941]]. Like fullt ble ti millioner tabletter sendt til militæret samme år. 18. juni [[1942]] sendte man ut ''Rettledning for å oppdage og motvirke [[utmattelse]]'' inneholdende følgende råd: «Øyeblikkelig inntak av to tabletter eliminerer behovet for søvn i tre til åtte timer, og to doser på to tabletter hver er normalt virkningsfullt i 24 timer.»<ref>[http://www.spiegel.de/international/0,1518,354606,00.html Hitler's Drugged Soldiers], s. 1-2</ref>