Redigerer Amerikansk bever (avsnitt)

== Taksonomi og spredning ==
[[Fil:American Beaver, tree cutting.jpg|miniatyr|venstre|En amerikansk bever i ferd med å felle et tre]]
[[Fil:Beaver commuting trail Miller Woods.jpg|miniatyr|venstre|[[Beverhytte]] plassert ute i [[beverdam]]men]]
[[Fil:Parque Provincial Algonquín 52.jpg|miniatyr|venstre|En større [[beverdam]] i [[Ontario]], [[Canada]]]]
Amerikansk bever og [[bever]] (''C. fiber'') er de to siste av sitt slag på kloden vår. Alle andre bevere er enten [[utryddelse|utryddet]] eller naturlig [[utdødd]]. De to skilte trolig lag for omkring {{nowrap|7,5 millioner}} år siden, da beveren koloniserte [[Nord-Amerika]] fra [[Asia]], via landbroen som oppsto over [[Beringstredet]].<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)"/><ref name="Pollock et al. (2018)"/>

Amerikansk bever skiller seg ikke vesentlig fra sin eurasiske slektning, hverken i utseende, størrelse eller levesett. Den regnes imidlertid som en [[dørstokkart]] i [[Norge]] og [[Sverige]], der bever dominerer. Sju amerikanske bevere ble introdusert til [[Finland|Sørøst-Finland]] i 1937, der den har multiplisert seg.<ref name="Hollander et al. (2017)"/> Rømte dyr koloniserte etter hvert [[Karelia]] allerede i 1940- og 1950-årene,<ref name="Hollander et al. (2017)"/> og den finsk-karelske populasjonen talte i 2011 cirka {{nowrap|20 000}} individer.<ref name="Hollander et al. (2017)"/>

Amerikansk bever ble i {{nowrap|1964-1965}} også forsøkt introdusert til [[Finnmark]], men en undersøkelse i 2017 kunne ikke bekrefte at den fortsatt var tilstede der. Arten har siden også blitt introdusert til [[Belgia]] (1998), [[Frankrike]] (1977), [[Luxembourg]] (før 2006), [[Tyskland]] (1981), [[Østerrike]] (1953), [[Polen]] (1926) og [[Ungarn]] (1991), men populasjonene i Frankrike, Østerrike og Polen ser ut til å være utdødd, og i Ungarn er nåværende status ukjent.<ref name="Hollander et al. (2017)"/> 

Amerikansk bever ble i 1946 også introdusert til [[Ildlandet]] (nær [[Fagnano]] i [[Argentina]]), for [[pelsdyroppdrett]]sformål, men rømlinger etablerte seg og spredte seg til den delen av øya som ligger under [[Chile]] i løpet av 1950-tallet. På 1960-tallet klarte arten også å krysse over kanalen til de chilenske øyene [[Navarino (Chile)|Navarino]] og [[Hoste (Chile)|Hoste]]. Senere krysset også arten over [[Magellanstredet]] (som er cirka {{nowrap|2 km}} bredt på sitt smaleste) og etablerte seg på [[Brunswickhalvøya]], på det chilenske fastlandet.<ref name="Hollander et al. (2017)"/> I 2008 talte populasjonen på Tierra del Fuego cirka {{nowrap|100 000}} individer.

I [[Den europeiske union|EU]] er innførsel for introduksjon i naturen ikke lenger aktuelt, men det er fortsatt en viss risiko for at arten kan spre seg fra [[zoologisk hage|zoologiske hager]], [[dyrepark|dyreparker]] og lignende via rømninger.<ref name="Hollander et al. (2017)"/> Likeledes kan den spre seg naturlig fra allerede introduserte  populasjoner i EU.<ref name="Hollander et al. (2017)"/> Det er mulig at amerikansk bever kan utkonkurrere den eurasiske beveren, siden den har en høyere forplantningsrate. Arten modnes nemlig raskere og får i snitt større kull.<ref name="Hollander et al. (2017)"/> [[Hybridisering]] kan imidlertid ikke skje, siden disse artene har forskjellig antall [[kromosom]]er (bever har 48 kromosompar; amerikansk bever har 40 kromosompar).<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)"/>