Redigerer Amazonas (avsnitt)

== Elvas løp ==
[[Fil:Amazon origin at Mismi.jpg|mini|upright|left|Amazonas fjerneste kilde er markert med et enkelt trekors ved Apachetaklippen, ved fjellet [[Nevado Mismi]] i Arequipa.]]

=== Kildeelver ===
[[Fil:The Source of the Amazon River.jpg|mini|Amazonas' kilde]]
Amazonas' øvre kildeelver består av elvesystemene til hovedtilløpene [[Marañón]] (med sideelvene [[Santiago (elv)|Santiago]], [[Morona]], [[Pastaza]], [[Huallaga]] og [[Tigre (elv)|Tigre]]) og [[Ucayali]] (med sideelvene [[Urubamba]], [[Apurímac]], [[Tapiche]] og [[Pachitea]]). 

Amazonas' fjerneste kilde er et av Ucayalis tilløp, og ble endelig fastlagt i 1996,<ref name="Palkiewicz, Jacek"/> 2001<ref name="NatGeo2000"/> og 2007.<ref name="BBC6759291"/> Den er ei breelv på den snødekte fjelltoppen [[Nevado Mismi]] ({{Nowrap|5 597 [[meter over havet|moh]]}}) i de peruanske [[Andesfjellene]]. Fjellet ligger rundt 160&nbsp;km vest for [[Titicacasjøen]] og 700&nbsp;km sørøst for den peruanske hovedstaden [[Lima]]. Fra Nevado Mismi renner elva Carhuasanta, som via elvene Lloquera, Challamayo og Hornillos munner ut i elva [[Apurímac]], som igjen er ei sideelv til [[Ucayali]], som løper sammen med [[Marañón]] og danner selve Amazonas. 

Tilløpene til Marañón, som lenge ble ansett som Amazonas' fjerneste kilde, har sin opprinnelse høyt over Lauricochasjøen i det sentrale Peru, fra isbreene i fjellkjeden Nevado de Yarupa. Elvene styrter gjennom fosser og slukter kalt ''[[pongo (geografi)|pongo]]'' i et høytliggende jungelområde, og Marañón renner rundt {{Nowrap|1 600 km}} fra det vestlig-sentrale til det nordøstlige Peru, før den løper sammen med Ucayali like nedstrøms fra provinsbyen [[Nauta]] og danner Amazonas. 

Etter samløpet mellom Apurímac og Ucayali forlater elva Andesfjellene og renner ut på flomslettene. Herfra til møtet med Marañón rundt {{Nowrap|1 600 km}} lengre nedstrøms ligger de tredekte elvebreddene like ved vannkanten, og blir oversvømt lenge før elva når sitt maksimale flomnivå. De lave elvebreddene blir avbrutt av bare noen få åser, og elva renner her inn i den enorme [[Amazonasregnskogen]].

=== Solimões og Amazonas ===
[[Fil:Manaus Encontro das aguas 10 2006 103 8x6.jpg|mini|''«Vannenes møte»'' er [[samløp]]et mellom [[Negro (elv i Brasil)|Rio Negro]] (svart) og [[Solimões|Rio Solimões]] (sandfarget) nær [[Manaus]] i Brasil.]]
De fleste geografer anser at selve Amazonas-elva starter ved samløpet mellom Ucayali og Marañón. I Brasil blir imidlertid denne delen av elva kalt ''[[Solimões]]'', mens navnet Amazonas blir brukt om elva først etter samløpet med [[Negro (elv i Brasil)|Negro]], nedstrøms fra byen [[Manaus]]. Elvesystemene og flomslettene i Brasil, Peru, Ecuador og Colombia som drenerer til ''Solimões'' og dens sideelver kalles «Øvre Amazonas».

Etter at elva har forlatt Andesfjellene, renner den gjennom et svært lavtliggende landskap, som utgjør kjerneområdene i [[Amazonasregnskogen]]. Amazonas og sideelvene kjennetegnes av disse vidstrakte skogsområdene, som oversvømmes hvert år i regntiden. Amazonas' oversvømte skoger (på portugisisk kalt ''[[várzea]]'') er det det mest omfattende eksempelet på denne typen natur og habitat i hele verden.<ref name="wwf"/> Elva [[Forgreinet elv|forgreiner]] seg ofte ut i mange vannløp, som er sammenvevd til et komplisert nettverk av naturlige kanaler som kutter over de lave, flate ''igapó''-landområdene, som aldri er mer enn 5 meter over laveste vannstand, og danner en mengde øyer.

De svært flate elvebreddene vedvarer helt til storbyen Manaus, nær samløpet med sideelva Negro, hvor landskapet blir mer preget av lave åser. Ved [[Óbidos (Pará)|Óbidos]] ender åsene i en 17 meter høy klippeskrent ut mot elva. Nedre Amazonas var en gang i fortiden ei bukt i Atlanterhavet, som strakte seg helt vest til klippene ved Óbidos. Bukta er senere blitt fylt opp av sedimenter som elva har ført med seg.

I de nedre delene av elva består nordbredden av en rekke bratte åser med flate topper, og strekker seg over 240 kilometer fra vis-à-vis Xingus munning til [[Monte Alegre (Pará)|Monte Alegre]]. På sørbredden, vest for Xingu, strekker en nesten ubrutt rekke av lave klipper seg i slake kurver langs ytterkanten av elvesletta nesten helt opp til [[Santarém (Pará)|Santarém]], før de bøyer av mot sørvest og inn i sideelva [[Tapajós]] dalføre.

Bare rundt 10 % av vannføringen i Amazonas renner inn i elva nedenfor Óbidos, og svært lite fra nord. Nedbørfeltet oppstrøms Óbidos er rundt {{Nowrap|5 000 000 km²}}, og nedstrøms kun {{Nowrap|1 000 000 km²}} (rundt 20 %), ikke medregnet [[Tocantins (elv)|Tocantins]] nedbørfelt på {{Nowrap|1 400 000 km²}}. 

Den gjennomsnittlige dybden i Amazonas mellom [[Manacapuru]] og Óbidos er blitt beregnet til mellom 20 og 26 meter. Ved Manacapuru ligger Amazonas' vannflate kun 24 [[meter over havet]]. Mer enn halvparten av vannet i Amazonas nedstrøms fra Manacapuru ligger under havnivå.<ref name="junk"/> I de aller nederste delene varierer Amazonas' dybde mellom 20 og 50 meter, men er noen steder så mye som 100 meter dyp.<ref name="whitton"/>

=== Munning ===
[[Fil:Mouths of amazon geocover 1990.png|mini|Satellittbilde av Amazonas munning]]
Definisjonen av nøyaktig hvor Amazonas' munning ligger, og hvor bred den er, er gjenstand for betydelig diskusjon, på grunn av områdets spesielle geografi. Elva [[Pará (elv)|Pará]], som egentlig er munningen til elva [[Tocantins (elv)|Tocantins]], og Amazonas er knyttet til hverandre gjennom en rekke mindre elvekanaler kalt ''furos'', nær byen [[Breves]], og mellom Pará og Amazonas ligger [[Marajó]], ei øy på størrelse med [[Sveits]]. Hvis Pará og havfronten til Marajó-øya medregnes, er Amazonas' [[estuar]] rundt 325 km bredt,<ref name="guo" /> og bredden regnes i så fall fra Cabo Norte i delstaten [[Amapá]], til Ponta da Tijoca nær byen [[Curuçá]] i delstaten [[Pará]]. Regnet på denne måten er Amazonas ved munningen bredere enn elva [[Themsen]] i England er lang. En mer konservativ måling som ekskluderer Pará-estuaret, fra munningen av elva [[Araguari (elv i Amapá)|Araguari]] til Ponta do Navio på nordkysten av Marajó, ville fremdeles gi Amazonas en bredde på over 180 km. Hvis man imidlertid kun tar elvas hovedløp i betraktning, mellom øyene Curuá (i delstaten Amapá) og Jurupari (i delstaten Pará), så blir bredden kun 15 kilometer.

Amazonas har ikke dannet et egentlig [[elvedelta|delta]], ettersom Atlanterhavet har tilstrekkelig tidevanns- og bølgeenergi til å frakte mesteparten av Amazonas' [[sediment]]er ut til sjøs. De store deltaene i verden ligger alle i relativt beskyttede havområder, mens Amazonas munner direkte ut i det turbulente Atlanterhavet.<ref name="Penn, James R."/>

=== Sideelver ===
[[Fil:Barcos no rio Xingu.JPG|miniatyr|Båter fortøyd ved bredden av sideelva [[Xingu]], ved byen [[Altamira (Pará)|Altamira]].]]
[[Fil:Rio Madeira- Cachoeira do Teotônio.jpg|miniatyr|Teotôniofallene i sideelva [[Madeira (elv)|Madeira]].]]
[[Fil:Poblaciones sobre el río Napo.jpg|miniatyr|Bosetning ved elva [[Napo (elv)|Napo]] i [[Ecuador]].]]
[[Fil:Pastaza.jpg|miniatyr|[[Pastaza]], ei sideelv til [[Marañon]] i [[Ecuador]].]]
Amazonas har i alt over 1000 [[sideelv]]er. Blant de største, regnet oppover fra munningen, er:

* [[Jarí (elv)|Jarí]] – 1 000 km (Brasil)
* [[Xingu]] – 2 100 km (Brasil)
** [[Iriri]] – 1 300 km (Brasil)
* [[Paru]] – 710 km (Brasil)
* [[Tapajós]] – 1 900 km (Brasil)
** [[Juruena]] – 1 240 km (Brasil)
*** [[Arinos (elv)|Arinos]] – 760 km (Brasil)
** [[Teles Pires]] – 1 370 km (Brasil)
* [[Trombetas]] – 710 km (Brasil)
* [[Madeira (elv)|Madeira]] – [[Mamoré]] – 3 239 km (Brasil)
** [[Ji-Paraná (elv)|Ji-Paraná]] (Machado) (Brasil)
** [[Madre  de Dios (elv)|Madre de Dios]] – 655 km (Bolivia)
*** [[Beni (elv)|Beni]] – 1 599 km (Bolivia)
** [[Mamoré]] – 1 900 km (Bolivia)
*** [[Guaporé]] – 1 749 km (Bolivia, Brasil)
*** [[Grande (elv i Bolivia)|Grande]] – 1 438 km (Bolivia)
* [[Negro (elv i Brasil)|Negro]] – [[Branco (elv)|Branco]] – 2 250 km (Brasil, Colombia, Venezuela)
** [[Branco (elv)|Branco]] – [[Uraricoera]] – 1 454 km (Brasil)
*** [[Uraricoera]] – 870 km (Brasil)
*** [[Tacutu]] – (Brasil, Guyana)
** [[Vaupés (elv)|Vaupés]] – (Brasil, Colombia)
** [[Casiquiare]] – (Venezuela)
** [[Guainía (elv)|Guainía]] – (Colombia, Venezuela)
* [[Purus]] – 3 379 km (Brasil, Peru)
** [[Acre (elv)|Acre]] – (Bolivia, Brasil)
* [[Japurá]] (Caquetá) – 2 615 km (Brasil, Colombia)
** [[Apaporis]] – (Colombia)
* [[Juruá]] – 2 410 km (Brasil, Peru)
* [[Putumayo (elv)|Putumayo]] (Içá) – 1 575 km (Brasil, Colombia, Peru, Ecuador)
* [[Yavarí]] – 1 184 km (Brasil, Peru)
* [[Napo (elv)|Napo]] – 1 130 km (Peru, Ecuador)
* [[Marañón]] – 1 415 km (Peru)
** [[Tigre (elv)|Tigre]] – 598 km (Peru, Ecuador)
** [[Huallaga (elv)|Huallaga]] – 1 300 km Peru)
** [[Pastaza]]  – 710 km (Peru, Ecuador)
** [[Morona]] – 550 km (Peru, Ecuador)
** [[Santiago (elv)|Santiago]]  – 485 km (Peru, Ecuador)
* [[Ucayali]] – 1 600 km (Peru)
** [[Tambo (elv)|Tambo]] – [[Apurímac]] 1 070 km (Peru)
*** [[Ene]] 180 km (Peru)
**** [[Apurímac]] 730 km (Peru)
**** [[Mantaro]] 724 km (Peru)
** [[Urubamba]] 725 km (Peru)