Redigerer Amanullah Khan (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Amanullah Khan var sønnen til [[emir]]en [[Habibullah Khan]]. Da Habibullah ble myrdet [[20. februar]] [[1919]] var allerede Amanullah [[guvernør]] i [[Kabul]] og hadde kontroll over hæren og statsfinansene. Han tok raskt makten, fengslet alle slektninger med konkurrerende krav til emiratet, og fikk støtte av de fleste stammelederne.{{Tr}}
===Hersker===
[[Russland]] hadde nylig gjennomgått sin [[kommunisme|kommunistiske]] [[revolusjon]], noe som førte til et spent forhold mellom landet og [[Storbritannia]]. Amanullah Khan så muligheten for å bruke situasjonen til å få afghansk uavhengighet. Han ledet et overraskende angrep på britene [[3. mai]] 1919 og startet den [[tredje anglo-afghanske krig]]. Etter innledende suksess gikk raskt krigen i stå siden Storbritannia fremdeles slet med ettervirkningene etter [[første verdenskrig]]{{Tr}}. En våpenhvile ble inngått i [[1921]] og Afghanistan ble en uavhengig stat.

[[File:Atatürk ve Amanullah Han.jpg|thumb|Amanullah Khan (til høyre) på besøk hos [[Mustafa Kemal Atatürk]] i [[Ankara]] i 1928]]
Amanullah var i begynnelsen populær i Afghanistan og han brukte sin innflytelse til å modernisere landet.{{Tr}} Han etterlignet [[Reza Pahlavi]] i [[Iran]] og grunnla nye byskoler for både gutter og jenter og opphevet flere hundre år gamle tradisjoner som strenge kleskoder for kvinner. Han skapte en ny hovedstad og økte handelen med [[Europa]] og [[Asia]]. Han innførte en moderne grunnlov som la vekt på likeverdige rettigheter og individuell frihet. Denne raske moderniseringen førte til et tilbakeslag, akkurat som den gjorde for Reza Pahlavi i Iran. Det reaksjonære [[Khost-opprøret]] ble slått ned i [[1924]].

Afghanistans utenrikspolitikk på denne tiden var først og fremst preget av rivaliseringen mellom [[Sovjetunionen]] og Storbritannia. Begge forsøkte å få støtte av Afghanistan og bekjempe den andre maktens forsøk på å få innflytelse i regionen. Afghanistan tjente på dette, selv om det gikk litt opp og ned.{{Tr}} Amanullah klarte til og med å stable på bena et begrenset luftforsvar av sovjetiske fly.

Etter at Amanullah reiste til Europa sent i [[1927]], økte motstanden mot hans styre.{{Tr}} Et opprør i [[Jalalabad]] kulminerte i en marsj til hovedstaden, og store deler av hæren deserterte framfor å gjøre motstand. Tidlig i [[1929]] abdiserte Amanullah og gikk i foreløpig eksil i [[India]]. Fra India reiste eks-kongen til Europa og slo seg ned i [[Italia]], senere [[Sveits]].

Amanullah Khan døde i [[Zürich]] i Sveits i [[1960]]. Få av hans reformer fortsatte etter at han gikk av.{{Tr}}