Redigerer Amalienborg (avsnitt)

== Nye slottsplaner ==
Etter brannen på Sophie Amalienborg var det bare den østre fløyen som var bevart. Den inneholdt en kirke og et stort haveanlegg utenfor. Kirken ble benyttet av hæren inntil [[Garnisons kirke (København)|Garnisons kirke]] sto ferdig i [[1706]]. 

Haven og områdene rundt ble omorganisert etter planer utarbeidet av [[Ole Rømer]]. Disse anleggsarbeidene var en forberedelse til [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]]s drømmeprosjekt; oppføringen av et nytt stort residensslott på Amalienborg-området som erstatning for det gammeldagse og upraktiske [[Københavns slott]]. 

Da Danmark rundt 1690 hadde fått et noenlunde godt forhold til Sverige igjen, ble det mulig å få den svenske [[Arkitekt|hoffarkitekten]] [[Nicodemus Tessin den yngre]] til å komme med et utkast. I [[1694]] leverte han inn et forslag til et stort slott med tre fløyer, ikke ulikt [[Stockholms slott]], som Tessin var i ferd med å oppføre i disse årene. Imidlertid manglet man penger til gjennomføringen og etter Christian Vs død i [[1699]] ble planene skrinlagt. 

Etterfølgeren [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] la ut noe av arealet til mønstringsplass for Københavns garnison. Arkitekt [[Johan Cornelius Krieger|J.C. Krieger]] oppførte derfor en åttekantet paviljong som kongen kunne oppholde seg i under troppeparadene.

=== De fire adelige paléene ===
[[Fil:Monument to Frederick V 1750 by Marcus Tuscher.jpg|thumb|Marcus Tuschers forslag til et ryttermonument fra 1750. [[Den Kongelige Kobberstiksamling|Kobberstiksamlingen]].]]
[[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] hadde ikke interesse for haveanlegget på Sophie Amalienborg-tomten. Flere kjøpmenn og skipsredere i København ytret ønske om å få utnytte området til bebyggelse. Først da [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]] besteg tronen ble det fremgang i disse planene. Man ønsket å forene dem med en markering av den [[Huset Oldenburg|Oldenburgske kongeslekt]]s 300-årsjubileum på den danske tronen ved å anlegge en helt ny bydel, Frederiksstaden. Tanken var å skape et nytt monumentalt kvarter med en praktfull ny kirke, [[Marmorkirken]]. Gatene i bydelen skulle møtes i en sentral plass som skulle omkranses av fire like [[palé]]er, «Hotels», bygget av private byggherrer, men etter felles utformning gitt av hoffbyggmester [[Nicolai Eigtved]]. Disse paléene er våre dagers Amalienborg. Byggingen startet i 1750.

Imidlertid var det ikke Eigtved som var opphavsmannen til den åttekantede plassen. Idéen kom fra den tyske arkitekten og maleren [[Marcus Tuscher]]. Han kom med både plan og utkast til en fontene med rytterstatue i tung, «altmodisch» italiensk barokkstil. Fontenen falt ikke i god jord og Tuscher døde allerede [[1751]], men plassen ble utført som en [[oktogon]] i en noe annen utforming og med andre mål enn de som finnes på hans utkast. 

Midt på slottsplassen kom [[Frederik V (rytterstatue)|rytterstatuen av Frederik V]] til å stå. Den er et verk av [[J.F.J. Saly|Jacques-Francois-Joseph Saly]] og ble avduket etter mange års forsinkelse i [[1771]]. [[Asiatisk Kompagni]], som [[Adam Gottlob Moltke]] var president for, påtok seg en del av utgiftene til monumentet, noe som ble en kostbar affære for kompaniet.

'''De adelige byggherrene''': Det var naturlig at den sannsynlige opphavsmannen til idéen om Frederiksstaden skulle være blant de fire byggherrene, Frederik Vs gode venn, overhoffmarskalk, greve Adam Gottlob Moltke. De øvrige hørte også til høyadelen: grev [[Christian Frederik von Levetzau]], baron [[Joachim von Brockdorff]] og baron [[Severin Leopoldus Løvenskiold]]. Sistnevnte måtte imidlertid selge sitt uferdige palé allerede i 1754 til enkegrevinne [[Anne Sophie Schack]] ettersom prosjektet simpelthen la økonomien hans i ruiner.<ref>[https://runeberg.org/dbl/10/0611.html Løvenskiold hos DBL]</ref><ref>[http://www.ses.dk/da/SlotteOgHaver/Slotte/Amalienborg/christian9palae.aspx  Slots-og Ejendomsstyrelsen: Christian 9.s Palæ] {{Wayback|url=http://www.ses.dk/da/SlotteOgHaver/Slotte/Amalienborg/christian9palae.aspx |date=20110609230354 }}</ref> 

'''Oppføringen''': Arbeidet med alle fire paléene begynte i 1750. Utvendig skulle de være identiske, men det var rom for større variasjon når det kom til interiøret. Moltkes palé var det første som sto ferdig i 1754. Eigtved ledet personlig innredningen og interiøret her ble det fornemste. Eigtved døde få måneder etter at paléet ble innviet. 

Arbeidet med de øvrige paléene fortsatte under ledelse av andre arkitekter, blant annet [[Laurids de Thurah]], [[Christian Joseph Zuber]] og [[Philip de Lange]]. 

Brockdorffs palé sto ferdig i 1758, Levetzaus i 1760, mens Schacks palé ble en del forsinket, blant annet på grunn av eierskiftet i 1754 og en brann kort tid etter.