Redigerer Alvorlighet (helseprioritering) (avsnitt)

== Alvorlighetskriteriet i praksis ==
Ifølge [[Helsedirektoratet]], innebærer alvorlighetskriteriet at prioriteten av et tiltak skal øke i takt med tilstandens alvorlighet. Det vil si at tiltak som retter seg mot alvorlige tilstander skal prioriteres høyere enn tiltak som retter seg mot mindre alvorlige tilstander, gitt ellers like betingelser. 

Betydningen av alvorlighet som et prioriteringskriterium har vært debattert i flere omganger siden starten på den norske tradisjonen for systematisk helseprioritering.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.dagensmedisin.no/blogg/alvorlighet-og-prioritering-del-i/130643|tittel=Alvorlighet og prioritering – del I|besøksdato=2023-05-20|dato=2015-11-19|fornavn=Jon|etternavn=Magnussen|språk=nb-no|verk=www.dagensmedisin.no}}</ref> Alvorligheten av en helsetilstand kan blant annet knyttes til tilstandens [[dødelighet]], innvirkning på funksjon, [[smerte]], varighet eller tap av fremtidige leveår.  

Det kan skilles mellom hvordan alvorlighetsbegrepet brukes i klinisk kontekst og hvordan alvorlighet brukes som prioriteringskriterium. I klinisk kontekst, inndeles ulike sykdomstilfeller av samme tilstand etter alvorlighetsgrad for å avgjøre blant annet prognose og hensiktsmessig behandling. Klinisk sykdomsalvorlighet knyttes blant annet til grad av symptombelastning, sykdomsstadium, progresjon eller organaffeksjon. For eksempel skiller man i [[Psykiatri|psykiatrien]] mellom mild, moderat og alvorlig depressiv episode avhengig av pasientens aktuelle symptomer.<ref>{{Kilde www|url=https://finnkode.ehelse.no/contentpages/ICD10SysDel/Kapittel_V_2595808.html#2599493|tittel=icd10 - Kapittel V|besøksdato=2023-05-20|verk=finnkode.ehelse.no}}</ref> I et helseprioriteringsperspektiv ønsker man derimot å sammenlikne alvorligheten av ulike sykdomstilfeller på tvers av diagnoser og fagfelt.