Redigerer Alphonse Juin (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Juin hadde en enkel bakgrunn fra en fransk [[pied-noir]]-familie i Algerie. Han var sønn av Victor Pierre Juin (fra [[Vendée]]) og hans hustru Précieuse Salini (som stammet fra Cuttoli Corticchiato og Ucciani på [[Korsika]]). Han fikk sin utdannelse ved [[Grand lycée d'Alger]]. Juin tok så militær utdannelse. Han gikk ut fra militærakademiet [[École Spéciale Militaire de Saint-Cyr]] i 1912 (i samme kull som [[Charles de Gaulle]]) med utmerkede resultater,{{Tr}} og ble sendt til [[Fransk Marokko]] og kolonialkrigen der.

=== Militær ===
Han tjenestegjorde på fronten mot de tyske styrker under [[første verdenskrig]] der han ble såret i 1915, og fikk tapperhetsmedalje. Den alvorlige skaden gjorde at han mistet førligheten i høyre arm.

I oktober 1919 begynte Juin på sin stabsutdannelse. Deretter ble han sendt til Nord-Afrika og krigen mot [[rifkabyler|Rifkabylene]]. I 1920-årene og 1930-årene hadde han forskjellig stabstjeneste i Frankrike og Afrika. Da [[andre verdenskrig]] brøt ut fikk Juin befal over 15. motoriserte infanteridivisjon som han først med viss suksess ledet under [[slaget om Frankrike]].{{Tr}} Da de franske arméer i Belgia ble omringet ble Juin og hans divisjon nødt til å kapitulere i [[Lille]] 30. mai 1940.

Etter at Frankrike hadde gitt opp ble Juin løslatt fra krigsfangenskapet. Han fikk befal over [[Vichyregimet]]s styrker i Marokko. Da de allierte landsteg i Nord-Afrika i november 1942 ([[Operation Torch]]) hjalp Juin med å forhandle frem en løsning der ikke de Vichy-franske styrker kom i strid med de allierte.{{Tr}}

Snart tok Juin aktivt del i kampen mot [[Nazityskland|Tyskland]] i [[Tunisia]]. I september 1943 ble han sjef for den nydannede enheten [[det franske ekpedisjonskorps]] (''Corps Expéditionnaire Français'') og deltok i felttoget i [[Italia]], blant annet i [[slaget om Monte Cassino]] og innmarsjen i Roma.

Da ekspedisjonskorpset ble satt inn sør i Frankrike ble Juin utsett til stabssjef for den franske forsvarsmakt.

Etter krigen fortsatte Juin på diverse høye poster. I 1952 fikk han [[feltmarskalk]]staven og var da den eneste levende marskalken av Frankrike.{{Tr}}

Som generalresident i Fransk Marokko sendte han i 1953 vekk [[sultan]]en, den senere kong [[Mohammed V av Marokko|Mohammed V]]. Deretter var han fra 1952 til 1956 [[Joint Force Command Brunssum|kommandør for NATO-styrkene i Sentral-Europa (CENTAG)]].

I 1962 trakk han seg fra tjeneste i protest mot [[Charles de Gaulle]]s Algerie-politikk.{{Tr}}

Han døde i 1967 i [[Paris]] og ble bisatt i [[Invalidedomen]]. I Paris er en plass oppkalt etter ham: Place du Maréchal-Juin.