Redigerer Alpene (avsnitt)

== Avgrensning og geografi ==
Alpenes vanligste definisjoner tar utgangspunkt i geologien og topografien:
* [[Geologi]]sk er Alpene kjennetegnet ved [[bergart]]er som i større eller mindre grad har gjennomgått en [[metamorfose (geologi)|metamorfose]] under [[orogenese]]n (fjelldannelsen).
* [[Topografi]]sk er Alpene kjennetegnet ved større høyder og et brattere relieff enn de omkringliggende landskapene.

Alpenes begrensning er imidlertid ikke skarp, siden de mange steder uten entydig skille går over i åslandskap. Derfor kan grensene for Alpene trekkes på noe forskjellige måter.

=== Tilstøtende landskap ===
[[Fil:Po-Ebene01.jpg|thumb|[[Posletta]] ved [[Borgomanero]], i bakgrunnen reiser [[Valais-Alpene]] seg {{Byline|Markus Schweiß}}]]
[[Fil:Chiemsee mit Alpen.jpg|thumb|[[Chiemsee]] ble formet av Alpenes isbreer, men ligger selv utenfor Alpene i det [[Bayern|bayerske]] ''[[For-Alpene|Alpenvorland]]''. I bakgrunnen ser man [[Chiemgau-Alpene]].]]
Den beste måten å avgrense Alpene på er kanskje ved å vise til de tilstøtende landskapene. Skillelinjene er sjelden skarpe, men ofte mer eller mindre vilkårlig definert:
* Helt i syd går [[De liguriske Alpene]] over i De liguriske Appenninene, slik at ''[[Appenninene]]'' kan ses på som en fortsettelse av Alpene. Grensen trekkes vanligvis ved [[Cadibonapasset]] mellom [[Mondovi]] og [[Savona]], som er det laveste punktet (459&nbsp;moh.) i Alpe/Appennin-kammen.
* De sydvestlige Alpenes østgrense og de sentrale Alpenes sydgrense mot den om lag 200&nbsp;moh. høye ''[[Posletta]]'' er relativt skarp, og går omtrent langs (dvs. umiddelbart vest/nord for) linjen [[Cuneo]]–[[Pinerolo]]–[[Ivrea]]–[[Verbania]]–[[Como]]–[[Bergamo]]–[[Brescia]]–[[Verona]]–[[Vittorio Veneto]]–[[Gemona]].
* De sydvestlige Alpenes vestgrense er mindre tydelig, siden Alpene her erstattes av et åslandskap mot ''[[Rhône]]dalen''. Kalksteinsfjellene i [[Provence]] regnes f.eks. ikke til Alpene, uten at man kan trekke et skarpt skille.
* I nordvest skilles Alpene gjennom [[Rhône]], [[Genèvesjøen]] og Sveits' ''[[Mittelland]]'' fra ''[[Jurafjellene]]''. Grensen mellom Mittelland og Alpene er imidlertid flytende.
* I nord går Alpene over i [[For-Alpene]], som er et 400–600&nbsp;moh. høyt bakkelandskap uten skarpt skille mot Alpene. Grensen trekkes her noe syd for linjen [[Lindau]]–[[Füssen]]–[[Bad Tölz]]–[[Salzburg]]–[[Steyr]]–[[St. Pölten]].
* I sydøst danner de såkalte ''[[Dinariske alper]]'' fortsettelsen av Alpene. Grensen trekkes vanligvis fra [[Gorizia]] i Italia via de slovenske byene [[Ajdovšcina]], [[Postojna]] og [[Vrhnika]] til [[Ljubljana]].
* Helt i øst kan ''[[Karpatene]]'' ses på som Alpenes fortsettelse østover (via [[Leithafjellene]]). Det såkalte ''[[Wiener Becken]]'' («Wien-bekkenet») med [[Donau]] utgjør her imidlertid en forholdsvis klar grense.

Det forekommer også strengere og videre definisjoner enn den ovennevnte avgrensningen:
* Ifølge den strengeste definisjonen omfatter Alpene bare slike områder som ikke forekommer i andre landskap i nærheten, nemlig bare selve høyfjellet (dvs. den [[høyderegioner i biogeografien|alpine]] og [[høyderegioner i biogeografien|nivale]] høyderegionen over [[tregrense]]n).
* Ifølge videre definisjoner kan også regioner regnes til Alpene som direkte eller indirekte påvirkes eller har blitt påvirket av Alpenes høyfjell. I&nbsp;så fall går grensen omtrent langs elvene [[Po]] i syd, [[Rhône]] i vest og [[Donau]] i nord. Påvirkningene innenfor dette området kan være [[geologi]]ske ([[sediment]]er som stammer fra Alpene), [[geomorfologi]]ske ([[morene]]r fra Alpenes [[istid]]sbreer), [[hydrologi]]ske (vannføringen i elvene bestemmes av nedbøren i Alpene) og/eller [[klima]]tiske (f.eks. [[føn]]vind).

I tillegg til slike naturgeografiske definisjoner opererer myndighetene i alpelandene og [[EU]] med økonomiske/politiske definisjoner på Alperommet. Det som står sentralt i slike definisjoner er vanligvis kompensasjonen for de økonomiske ulempene ved å utøve landbruk eller annen næring i et fjellandskap. Den vanligste definisjonen (som f.eks. brukes i [[Alpekonvensjonen]]) er nesten sammenfallende med den naturgeografiske, bare at grensen trekkes ved kommune- eller kretsgrenser. Dermed blir Alpene noe større, siden definisjonen også omfatter det ikke-alpine arealet av kommuner med andel i Alpene.

=== Stater i Alpene ===
Avhengig av definisjonen har sju eller åtte land andel i Alpene:
	
{| class="wikitable sortable"
! Land
! Alpenes areal i landet (km²)
! Alpenes andel som ligger i landet
! Landets andel som ligger i Alpene
! Landets høyeste fjell (meter over havet)
! class="unsortable" | Regioner med andel i Alpene
|-
| {{Sorter|7|{{Flagg|Østerrike|lenke}}}} || align="right" | {{Sorter|1|54 385}} || align="center" | {{Sorter|1|30 %}} || align="center" | {{Sorter|3|65 %}} || {{Sorter|4|[[Großglockner]] (3798)}} || [[Østerrikes delstater|alle delstater]] unntatt [[Wien]] 
|-
| {{Sorter|2|{{Flagg|Italia|lenke}}}} || align="right" | {{Sorter|2|51 052}} || align="center" | {{Sorter|2|28 %}} || align="center" | {{Sorter|5|17 %}} || {{Sorter|2|[[Mont Blanc|Monte Bianco]] (4808)}} || [[Liguria]], [[Piemonte]], [[Aostadalen]], [[Piemonte]], [[Lombardia]], [[Trentino-Syd-Tirol]], [[Veneto]], [[Friuli-Venezia Giulia]]
|-
| {{Sorter|1|{{Flagg|Frankrike|lenke}}}} || align="right" | {{Sorter|3|36 780}} || align="center" | {{Sorter|3|20 %}} || align="center" | {{Sorter|6|7 %}} || {{Sorter|1|[[Mont Blanc]] (4808)}} || [[Provence-Alpes-Côte d'Azur]] og [[Rhône-Alpes]]
|-
| {{Sorter|5|{{Flagg|Sveits|lenke}}}} || align="right" | {{Sorter|4|26 975}} || align="center" | {{Sorter|4|15 %}} || align="center" | {{Sorter|2|65 %}} || {{Sorter|3|[[Dufourspitze]] (4634)}} || [[Sveits’ kantoner|alle kantoner]] unntatt [[Neuchâtel (kanton)|Neuchâtel]], [[Jura (Sveits)|Jura]], [[Solothurn (kanton)|Solothurn]], [[Basel]] ([[Basel-Landschaft|Land]] + [[Basel-Stadt|Stadt]]), [[Aargau]] og [[Thurgau]]
|-
| {{Sorter|4|{{Flagg|Slovenia|lenke}}}} || align="right" | {{Sorter|5|6 850}} || align="center" | {{Sorter|5|4 %}} || align="center" | {{Sorter|4|34 %}} || {{Sorter|6|[[Triglav]] (2864)}} || den nordvestlige delen av landet
|-
| {{Sorter|6|{{Flagg|Tyskland|lenke}}}} || align="right" | {{Sorter|6|5 290}} || align="center" | {{Sorter|6|3 %}} || align="center" | {{Sorter|7|1 %}} || {{Sorter|5|[[Zugspitze]] (2962)}} || delstaten [[Bayern]]
|-
| {{Sorter|3|{{Flagg|Liechtenstein|lenke}}}} || align="right" | {{Sorter|7|160}} || align="center" | {{Sorter|7|0,1 %}} || align="center" | {{Sorter|1|100 %}} || {{Sorter|7|[[Grauspitz]] (2599)}} || hele landet
|}

I tillegg regnes av og til [[Monaco]] til Alpene. Landet ligger utenfor Alpene i egentlig forstand, men er delaktig i bakkelandskapet som danner fortsettelsen av [[De maritime Alpene]]. Monaco er også det åttende landet som har undertegnet [[Alpekonvensjonen]].

=== Statsgrenser i Alpene ===
[[Fil:Alpene med grenser.jpg|thumb|Alpene med statsgrenser]]
I dag følger statsgrensene i store trekk [[Alpenes hovedkam]] eller andre alpine fjellkjeder. Således er Alpenes hovedkam stort sett sammenfallende med Italias vestgrense mot Frankrike resp. nordgrense mot Sveits og Østerrike, men flere unntak forekommer, hvorav den sveitsiske kantonen [[Ticino]] er det største.<ref>De følgende bebodde områdene ligger på «feil» side av [[Alpenes hovedkam]]:
* Kommunene [[Simplon]] og [[Zwischbergen]] hører til den sveitsiske kantonen [[Wallis]], men ligger syd for hovedkammen.
* Den sveitsiske kantonen [[Ticino]] ligger i sin helhet syd for hovedkammen.
* Dalene [[Val Mesolcina]], [[Val Bregaglia]], [[Valposchiavo]] og [[Val Müstair]] hører til den sveitsiske kantonen [[Graubünden]], men ligger syd for hovedkammen.
* Kommunen [[Livigno]] hører til den italienske regionen [[Lombardia]], men ligger nord for hovedkammen.</ref> Grensen mellom Frankrike og Sveits går gjennom [[Chablais]]. Grensen mellom Sveits og Østerrike følger kammene til [[Rätikon]] og [[Silvretta]]. Også grensen mellom Østerrike og Tyskland ligger delvis på fjellkammer, nemlig til hhv. [[Allgäu-Alpene]], [[Wetterstein]] og [[Berchtesgaden-Alpene]]. Til slutt følger grensen mellom Østerrike og Slovenia [[Karavankene]], mens grensen mellom Italia og Slovenia ligger på [[De juliske Alpene]].

Det har ikke alltid vært slik at Alpenes hovedkam utgjorde en statsgrense. Dagens situasjon er i et historisk perspektiv nokså ung ([[#Historie|se under]]). Fra den tidlige [[middelalderen]] til midten av [[1800-tallet]] eksisterte det en rekke [[passtat]]er, som kontrollerte sammenhengende territorier på begge sider av Alpenes hovedkam. De største av disse var [[Savoie]], [[Sveits|Det sveitsiske edsforbund]], [[Graubünden]] og [[Tirol]]. I&nbsp;disse statene var ikke Alpenes hovedkam noe skille, men passene dens var tvert imot passtatenes livsårer. Med unntak av Sveits ble passtatene ofret i de europeiske stormaktenes kamp om å opprette territorialstater. Disse var ikke interessert i de kulturhistoriske enhetene, men i formålstjenlige grenselinjer. Den siste grensejusteringen i så måte skjedde i 1920, da Østerrike måtte avstå de sydlige delene av Tirol ([[Syd-Tirol]] og [[Trentino]]) til Italia.

[[Fil:11260008.JPG|thumb|[[Grenoble]] med [[Belledonne]]massivet i bakgrunnen]]
[[Fil:Innsbruck.jpg|thumb|[[Innsbruck]] mot ''Nordkette'' ([[Karwendel]]) {{Byline|Veit Mueller}}]]

=== Byer i Alpene ===
De største [[by]]ene som ligger ''i'' Alpene, er
* [[Grenoble]] (158&nbsp;000&nbsp;innbyggere, mer enn 400&nbsp;000 i [[byregion]]en, dvs. inkl. forsteder; [[Rhône-Alpes]], Frankrike), 
* [[Innsbruck]] (118&nbsp;000&nbsp;innbyggere, ca. 250&nbsp;000 inkl. forsteder; [[Tirol (Østerrike)|Tirol]], Østerrike), 
* [[Trento]] (112&nbsp;000&nbsp;innbyggere, ca. 200&nbsp;000 inkl. forsteder; [[Trentino]], Italia),
* [[Bolzano]] (101&nbsp;000&nbsp;innbyggere, ca. 200&nbsp;000 inkl. forsteder; [[Syd-Tirol]], Italia).

I tillegg kommer flere storbyer som ''grenser'' til Alpene, og som ifølge noen definisjoner ligger innenfor, ifølge andre definisjoner utenfor Alpene. De største av disse er: 
* [[Graz]] (253&nbsp;000&nbsp;innbyggere, 320&nbsp;000 inkl. forsteder; [[Steiermark]], Østerrike),
* [[Brescia]] (190&nbsp;000&nbsp;innbyggere, 400&nbsp;000 inkl. forsteder; [[Lombardia]], Italia),
* [[Genève]] (186&nbsp;000&nbsp;innbyggere, 780&nbsp;000 inkl. forsteder; [[Genève (kanton)|Genève]], Sveits),
* [[Salzburg]] (150&nbsp;000&nbsp;innbyggere, 300&nbsp;000 inkl. forsteder; [[Salzburg (delstat)|Salzburg]], Østerrike).

Videre ligger tre millionbyer i umiddelbar nærhet av Alpene:
* [[Wien]] (1&nbsp;680&nbsp;000&nbsp;innbyggere, 2&nbsp;300&nbsp;000 inkl. forsteder; Østerrike),
* [[Milano]] (1&nbsp;304&nbsp;000&nbsp;innbyggere, 7&nbsp;500&nbsp;000 inkl. forsteder; [[Lombardia]], Italia),
* [[München]] (1&nbsp;295&nbsp;000&nbsp;innbyggere, 3&nbsp;000&nbsp;000 inkl. forsteder; [[Bayern]], Tyskland).
Også disse storbyene og deres [[byregion]]er påvirker Alpene i stor grad på grunn av bl.a. helgeturisme, arbeidspendling, ferieleiligheter og energi- og vannbehovet.

[[Fil:AlpenHauptkamm mit Grenzen.jpg|thumb|[[Alpenes hovedkam]] og andre viktige [[vannskille]]r]]
[[Fil:Hinterrhein Rhäzüns.jpg|thumb|Én av [[Rhinen]]s to kildeelver (''Hinterrhein'') i [[Graubünden]] {{Byline|Adrian Michael}}]]
=== Elver, innsjøer og vannskiller ===
Flere av de store sentraleuropeiske elvene får vann fra Alpene. Avløpet fra Alpene summerer seg til rundt 216&nbsp;km³ per år.<ref>Et avløp på 216&nbsp;km³ per år tilsvarer i gjennomsnitt 6850&nbsp;m³ per sekund (1&nbsp;km³/a ≈ 31,7&nbsp;m³/s).</ref> Dette vannet fordeler seg på de følgende [[tilsigsfelt]]ene:
* [[Donau]] (og dermed [[Svartehavet]]) mottar 73&nbsp;km³ per år fra Alpene. De viktigste bielvene er [[Inn]], [[Drau]] (Drava), [[Mur (elv)|Mur]], [[Salzach]] og [[Enns (elv)|Enns]].
* [[Rhône]] ([[Middelhavet]]) mottar 49&nbsp;km³ per år.<ref>I dette tallet er noen mindre elver, som drenerer rett i Middelhavet, tatt med; bl.a. [[Var]] og [[Roya]].</ref> Viktigste bielver: [[Isère]] og [[Durance]].
* [[Po]] ([[Adriaterhavet]]) mottar 39&nbsp;km³ per år. Viktigste bielver: [[Adda]], [[Ticino (elv)|Ticino]] og [[Dora Baltea]].
* Flere mindre elver som drenerer til Adriaterhavet, mottar til sammen 31&nbsp;km³ per år. De viktigste er [[Adige]] (Etsch) og [[Piave]].
* [[Rhinen]] ([[Nordsjøen]]) mottar 24&nbsp;km³ per år. Viktigste bielver: [[Reuss (elv)|Reuss]] og [[Aare]].
De viktige vannskillene følger i store trekk [[Alpenes hovedkam]], nemlig i vest mellom Rhône og Po; fra [[Witenwasserenstock]] til [[Piz Lunghin]] mellom Rhinen og Po ([[Det europeiske hovedvannskillet]]); så mellom Inn og Adige. I&nbsp;de østlige Øst-Alpene blir vannskillene mer kompliserte og følger ikke alltid hovedkammene.

Felles for elvene i Alpene er at de har store årstidsforskjeller i vannføringen med et vinterminimum. Maksimumet ligger på våren (snøsmelting) og/eller sommeren (smeltevann fra isbreer). På grunn av brattheten og hastigheten er vannet rikt på [[oksygen]] og [[leire]] eller [[sand]], men fattig på næring. De fleste elvene har blitt påvirket gjennom [[vassdragsregulering|reguleringer]] eller [[vannkraftverk|kraftverk]], slik at under 10&nbsp;% av vassdragene kan betegnes som naturlige – derav en eneste på Alpenes nordside ([[Lech]]).

Alpenes største innsjøer ligger ved eller i Alperanden:
{| class="wikitable sortable"
! Navn
! class="unsortable" | Land
! class="unsortable" | Region
! Areal (km²)
! Høyde (moh.)
! Maksimale dybde (m)
|-
| {{Sorter|GE|[[Genèvesjøen]]}} || Sveits/Frankrike || [[Vaud]] / [[Rhône-Alpes]] / [[Genève (kanton)|Genève]] / [[Valais]] || align="right" | {{Sorterbar|580}} || align="right" | {{Sorterbar|372}} || align="right" | {{Sorterbar|310}}
|-
| {{Sorter|BD|[[Bodensjøen]]}} || Tyskland/Sveits/Østerrike || [[Baden-Württemberg]] / [[Thurgau]] / [[Vorarlberg]] / [[St. Gallen (kanton)|St. Gallen]] / [[Bayern]] / [[Schaffhausen (kanton)|Schaffhausen]] || align="right" | {{Sorterbar|572}} || align="right" | {{Sorterbar|395}} || align="right" | {{Sorterbar|254}}
|-
| {{Sorter|GA|[[Gardasjøen]]}} || Italia || [[Lombardia]] / [[Trentino]] / [[Veneto]] || align="right" | {{Sorterbar|370}} || align="right" | {{Sorterbar|65}} || align="right" | {{Sorterbar|346}}
|-
| {{Sorter|MA|[[Maggioresjøen]]}} || Italia/Sveits || [[Piemonte]] / [[Lombardia]] / [[Ticino]] || align="right" | {{Sorterbar|212}} || align="right" | {{Sorterbar|194}} || align="right" | {{Sorterbar|372}}
|-
| {{Sorter|CO|[[Comosjøen]]}} || Italia || [[Lombardia]] || align="right" | {{Sorterbar|146}} || align="right" | {{Sorterbar|198}} || align="right" | {{Sorterbar|414}}
|-
| {{Sorter|VI|[[Vierwaldstätter See|Vierwaldstättersjøen]]}} || Sveits || [[Luzern (kanton)|Luzern]] / [[Schwyz (kanton)|Schwyz]] / [[Unterwalden]] / [[Uri]] || align="right" | {{Sorterbar|114}} || align="right" | {{Sorterbar|434}} || align="right" | {{Sorterbar|214}}
|-
| {{Sorter|ZU|[[Zürichsjøen]]}} || Sveits || [[St. Gallen (kanton)|St. Gallen]] / [[Schwyz (kanton)|Schwyz]] / [[Zürich (kanton)|Zürich]] || align="right" | {{Sorterbar|88}} || align="right" | {{Sorterbar|406}} || align="right" | {{Sorterbar|143}}
|-
| {{Sorter|IS|[[Lago d'Iseo|Iseosjøen]]}} || Italia || [[Lombardia]] || align="right" | {{Sorterbar|65}} || align="right" | {{Sorterbar|185}} || align="right" | {{Sorterbar|251}}
|-
| {{Sorter|LU|[[Luganosjøen]]}} || Italia/Sveits || [[Ticino]] / [[Lombardia]] || align="right" | {{Sorterbar|49}} || align="right" | {{Sorterbar|271}} || align="right" | {{Sorterbar|288}}
|-
| {{Sorter|TH|[[Thunersjøen]]}} || Sveits || [[Bern (kanton)|Bern]] || align="right" | {{Sorterbar|48}} || align="right" | {{Sorterbar|558}} || align="right" | {{Sorterbar|217}}
|-
| {{Sorter|AT|[[Attersee|Attersjøen]]}} || Østerrike || [[Salzburg (delstat)|Salzburg]] / [[Oberösterreich]] || align="right" | {{Sorterbar|46}} || align="right" | {{Sorterbar|469}} || align="right" | {{Sorterbar|169}}
|-
| {{Sorter|BU|[[Bourgetsjøen]]}} || Frankrike || [[Rhône-Alpes]] || align="right" | {{Sorterbar|45}} || align="right" | {{Sorterbar|232}} || align="right" | {{Sorterbar|145}}
|}

[[Fil:Malerwinkel.jpg|thumb|[[Königssee (innsjø)|Königssee]] i [[Berchtesgaden-Alpene]] regnes også til alperandsjøene]]
Alle disse sjøene er avlange og dype og ligner i formen på [[fjord]]er. Denne likheten er ikke tilfeldig, men skyldes dannelsen gjennom [[istiden]]s bretunger, som grov dype og trange daler der de forlot Alpene. Etter istiden ble dalene fylt med vann. Bortsett fra disse om lag 40 store alperandsjøene<ref>Som «alperandsjøer» betegnes også innsjøer som ble dannet gjennom Alpenes isbreer, men ligger utenfor Alpene, dvs. nord for dem. De største av disse er [[Neuchatelsjøen|Neuchâtel]]-, [[Chiemsee|Chiem]]-, [[Starnberger See|Starnberger]]- og [[Ammersee|Ammersjøen]].</ref> forekommer flere tusen høyfjellsinnsjøer, som er mye mindre, stort sett veldig grunne og ligger i større høyder. Også disse går tilbake på istiden, men i andre beliggenheter (i&nbsp;[[botn]]er, ved [[fjellpass|pass]] eller [[endemorene]]r o.l.), der isbreene hadde mindre kraft. Samtlige alpesjøene er næringsfattige og har klart og kaldt vann.

Alpesjøene har vært uten eller av marginal betydning for alpebefolkningen (til dels noe [[fiske]]). Derimot har mange av innsjøene blitt viktige for turismen. De store alperandsjøene har blitt attraktive for [[brettseiling]] og til dels [[seiling]]. Mange av de mindre høyfjellssjøene er yndete turmål for sommerturister, til dels med turisthytter.

Alpene er viktig som [[drikkevann]]sreservoar for flere europeiske storbyer (deriblant [[Wien]] og [[Torino]]). Også Alpenes største kunstige innsjø, [[Lac de Serre-Ponçon]] (46&nbsp;km²) i [[Durance]]dalen, er anlagt med tanke på å levere vannings- og drikkevann.

=== Isbreer ===
[[Fil:Morteratsch- und Persgletscher.jpg|thumb|Møtet mellom '''isbreene''' ''Morteratsch''- og ''Persgletscher'' i [[Bernina-Alpene]] ([[Engadin|Øvre Engadin]]) {{Byline|Günter Seggebäing}}]]
[[Fil:Gletscherschmelze.jpg|thumb|Alpenes isbreer skrumper inn: [[Aletschgletscher]] 1979, 1991 og 2002 {{Byline|L. Albrecht / Pro Natura}}]]
Nest etter [[Island]] og [[Norge]] har Alpene Europas største [[isbre]]er. De største av disse er:
{| class="wikitable sortable"
! Navn
! Land
! Region
! Areal (km²)
! Lengde (km)
|-
| {{Sorter|AL|[[Aletschgletscher]]}} || Sveits || Valais || align="right" | {{Sorter|A|87}} || align="right" | {{Sorter|A|23}}
|-
| {{Sorter|GO|[[Gornergletscher]]}} || Sveits || Valais || align="right" | {{Sorter|B|60}} || align="right" | {{Sorter|C|13}}
|-
| {{Sorter|ME|[[Mer de Glace]]}} || Frankrike || Haute-Savoie || align="right" | {{Sorter|C|40}} || align="right" | {{Sorter|K|7}}
|-
| {{Sorter|FI|[[Fieschergletscher]]}} || Sveits || Valais || align="right" | {{Sorter|D|34}} || align="right" | {{Sorter|B|15}}
|-
| {{Sorter|UN|[[Unteraargletscher]]}} || Sveits || Bern || align="right" | {{Sorter|E|30}} || align="right" | {{Sorter|D|12}}
|-
| {{Sorter|OB|[[Oberaletschgletscher]]}} || Sveits || Bern || align="right" | {{Sorter|F|23}} || align="right" | {{Sorter|F|9}}
|-
| {{Sorter|GR|[[Unterer Grindelwaldgletscher]]}} || Sveits || Bern || align="right" | {{Sorter|G|21}} || align="right" | {{Sorter|I|8}}
|-
| {{Sorter|PA|[[Pasterze]]}} || Østerrike || Kärnten || align="right" | {{Sorter|H|20}} || align="right" | {{Sorter|G|9}}
|-
| {{Sorter|CO|[[Glacier de Corbassière]]}} || Sveits || Valais || align="right" | {{Sorter|I|18}} || align="right" | {{Sorter|E|10}}
|-
| {{Sorter|GE|[[Gepatschferner]]}} || Østerrike || Tirol || align="right" | {{Sorter|J|18}} || align="right" | {{Sorter|H|9}}
|-
| {{Sorter|RH|[[Rhônegletscher]]}} || Sveits || Valais || align="right" | {{Sorter|K|18}} || align="right" | {{Sorter|J|8}}
|-
| {{Sorter|AD|[[Ghiacciaio della Adamello]]}} || Italia || Veneto || align="right" | {{Sorter|L|18}} || align="right" | {{Sorter|L|?}}
|}

Størrelsen har sunket drastisk siden midten av 1800-tallet bl.a. grunnet [[global oppvarming]]: Arealet som er dekket av isbreer i Alpene, har blitt halvert fra 1850 til 2000.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Zemp, M., m.fl.
| utgivelsesår=2006
| tittel=Alpine glaciers to disappear within decades?
| publikasjon=Geophysical Research Letters
| bind=33
| side=L13504
| doi=10.1029/2006GL026319}}</ref> Noen av de ovennevnte tallene kan derfor allerede være foreldet.

=== De høyeste fjellene i Alpene etter primærfaktor ===
Tabellen viser de ti fjellene i Alpene med høyest [[primærfaktor]]. Primærfaktor er et mål på hvor mye et fjell hever seg i forhold til terrenget omkring. Seks av de ti fjellene ligger i [[Øst-Alpene]], mens fire ligger i [[Vest-Alpene]].
{| class="sortable wikitable"
|-
! Nr. !! Navn !! Høyde <br />([[meter over havet|moh.]]) !! [[Primærfaktor|Primær-<br />faktor]] ([[meter|m]]) !! [[Sekundærfaktor|Sekundær-<br />faktor]] ([[kilometer|km]]) !! Land 
|-
| align="right" | 1 || [[Mont Blanc]] || align="right" | 4808 || align="right" | 4686 || align="right" | 2812 || [[Frankrike]]/[[Italia]]
|-
| align="right" | 2 || [[Großglockner]] || align="right" | 3798 || align="right" | 2428 || align="right" | 175 || [[Østerrike]]
|-
| align="right" | 3 || [[Finsteraarhorn]] || align="right" | 4274 || align="right" | 2277 || align="right" | 52 || [[Sveits]]
|-
| align="right" | 4 || [[Wildspitze]] || align="right" | 3768 || align="right" | 2261 || align="right" | 48 || [[Østerrike]]
|-
| align="right" | 5 || [[Piz Bernina]] || align="right" | 4049 || align="right" | 2234 || align="right" | 138 || [[Sveits]]
|-
| align="right" | 6 || [[Hochkönig]] || align="right" | 2941 || align="right" | 2176 || align="right" | 34 || [[Østerrike]]
|-
| align="right" | 7 || [[Dufourspitze]] / [[Monte Rosa]] || align="right" | 4634 || align="right" | 2165 || align="right" | 78 || [[Sveits]]
|-
| align="right" | 8 || [[Hoher Dachstein]] || align="right" | 2995 || align="right" | 2139 || align="right" | 48 || [[Østerrike]]
|-
| align="right" | 9 || [[Punta Penia]] / [[Marmolada]] || align="right" | 3343 || align="right" | 2133 || align="right" | 55 || [[Italia]]
|-
| align="right" | 10 || [[Monte Viso]] || align="right" | 3841 || align="right" | 2062 || align="right" | 60 || [[Italia]]
|}

=== Toppgalleri ===
Et lite utvalg av kjente alpetopper:
<gallery>
 Fil:Mont Blanc Italie.jpg|[[Mont Blanc]] (4808 moh., [[Mont Blanc-massivet]], [[Haute-Savoie]]/[[Aostadalen]]) {{Byline|Jaap van der Veen}}
 Fil:3818 - Riffelberg - Matterhorn viewed from Gornergratbahn.JPG|[[Matterhorn]] (4478 moh.; [[Wallis-Alpene]], [[Wallis]]/[[Aostadalen]]) {{Byline|Andrew Bossi}}
 Fil:Wallis Rimpfischhorn mg-k.jpg|Rimpfischhorn (4199 moh., [[Wallis-Alpene]], [[Wallis]]) {{Byline|Marco Klüber}}
 Fil:Eiger Moench Jungfrau mit Maennlichen.jpg|[[Eiger]] (3970 moh.), [[Mönch]] (4107 moh.) og [[Jungfrau]] (4158 moh.; [[Bern-Alpene]], [[Bern (kanton)|Bern]])
 Fil:Koenigspitze HQ.jpg|[[Königspitze]] (3857 moh.), [[Monte Zebrù]] (3735 moh.) og [[Ortler]] (3905 moh., [[Ortler-Alpene]], [[Syd-Tirol]]/[[Trentino]])
 Fil:Drei Zinnen.JPG|[[Tre Cime di Lavaredo|Tre Cime / Drei Zinnen]] (2999, 2973 og 2857 moh., [[Dolomittene]], [[Syd-Tirol]]/[[Veneto]]) {{Byline|Günter Seggebäing}}
 Fil:Watzmann from Gaisberg.jpg|[[Watzmann]] (2713 moh., [[Berchtesgaden-Alpene]], [[Bayern]]) {{Byline|Matthias Kabel}}
 Fil:Croda da Lago nord.jpg|[[Croda da Lago]] (2709 moh., [[Dolomittene]], [[Veneto]])
</gallery>