Redigerer Alois Hitler (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Johann Georg Hiedler var møllersvenn og giftet seg i [[1842]] med den 47-årige Maria Anna Schicklgruber, som fra før av hadde sønnen Alois. Trolig var han far til gutten; men det uvanlige var at han ikke samtidig [[Adopsjon|adopterte]] gutten, slik skikken var, så Alois ble hetende Schicklgruber. Moren døde i [[1847]], og da bega Johann Hiedler seg på vandring - men dukket opp igjen nesten 30 år senere i byen Weitra, 84 år gammel. Nå stavet han etternavnet sitt «Hitler», og 6. juni [[1876]] avga han erklæring til [[notar]]en i tre vitners nærvær om at han var far til Alois Schicklgruber. Han skal ha betrodd en kjenning av seg at dette ble gjort for å få utbetalt en [[arv]] etter broren Nepomuk. [[Sogneprest]]en i Döllersheim mottok denne erklæringen, og 23. november 1876 strøk han ut navnet «Alois Schicklgruber», og skrev i stedet «Alois Hitler».<ref>William Shirer: ''Det tredje rikes vekst og fall'' (s. 17)</ref>
[[Fil:Grabstelle.jpg|thumb|left|Gravstedet i juli [[2016]].]]
Begge disse brødrene kan ha vært Alois' far. En tredje kandidat, sønn av en velhavende [[jødisk]] [[kjøpmann]] ved navn Frankenberger, ble foreslått av [[Hans Frank]] da han satt i alliert fangenskap i 1945. Frank hevdet at Maria Anna Schicklgruber hadde vært kokke hos en jødisk familie Frankenberger i [[Graz]], og at sønnen i familien hadde betalt henne [[barnebidrag]] fra tiden rundt Alois' [[fødsel]] til han var 14 år. Dermed skulle Adolf Hitler være kvartjøde. Men Frankenberger er ikke noe jødisk navn, og det finnes heller ingen spor etter noen avtale om barnebidrag mellom en Frankenberger og en Schicklgruber. Adolf Hitlers brorsønn, [[William Patrick Hitler]], påstod i skandalebladet ''Paris Soir'' i 1939 at jødens navn hadde vært Leopold Frankenreiter, men det navnet er heller ikke jødisk, og den jødiske [[menighet]]en i Graz har ikke registrert noen Frankenberger eller Frankenreiter, så dette er utelukket.<ref>[https://www.timesofisrael.com/historians-cast-doubt-on-hitler-jewish-heritage-claims/ Sam Sokol: «Historians cast doubt on Hitler Jewish heritage claims», ''Times of Israel'' 7. august 2019]</ref>

Alois først i [[skomaker]]lære i [[landsby]]en Spital, men dro snart hjemmefra for å prøve lykken i [[Wien]]. Etter [[militærtjeneste]]n meldte han seg i 1855 til den kongelige og keiserlige finansvakt, dvs. til [[Østerrike-Ungarn|Donau-monarkiets]] tollforvaltning. Der steg han i gradene til ''Controleur'' i 1871 og ble forflyttet til grensebyen [[Braunau am Inn]] rett overfor det [[Tyskland|tyske]] [[Bayern]].

I 1869 fikk Alois en datter utenfor ekteskap, Theresia Penz, Adolf Hitlers halvsøster som i 1891 giftet seg med Johann Ramer og ble mor til minst seks barn. Theresia døde i 1932.<ref>[https://ancestors.familysearch.org/en/MNHY-ZXP/theresia-penz-1869-1932 Adolf Hitlers halvsøster Theresia Penz]</ref> 
[[Fil:Stammbaum Adolf Hitler 3.svg|thumb|300px|[[Adolf Hitler]]s slektsforhold.]]