Redigerer
Almhöjden
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Landskapsbildet == Meditasjonslunden er sammen med ''Korsets väg'', Monumenthallen, speildammen, samt granittkorset og det åpne området vest for det, det «bibelske landskapet» (Asplund<ref>Asplund, s. 120</ref>) som er en viktig del av hele Skogskirkegården. Landskapsbildet åpner seg så snart man passerer inn gjennom hovedinngangen fra ''Sockenvägen''. [[Fil:Hill_and_Ploughed_Field_near_Dresden_by_Caspar_David_Friedrich.jpg|venstre|miniatyr|220x220pk|C.D. Friedrich, "Kulle och åker nära Dresden", maleri fra omkring 1824]] [[Fil:Skogskyrkogården_aug_2013b.jpg|miniatyr|Meditasjonslunden og speildammen i 2013.]] Landskapet rundt meditasjonslunden ble skapt av arkitektene [[Sigurd Lewerentz]] og [[Gunnar Asplund]], men selve Meditasjonslunden fantes ikke med i deres konkurranseforslag fra 1915, det gjorde derimot en vellykket utforming av landskapet.<ref>Asplund, s. 42</ref> Konkurransejuryen, der blant andre [[Ragnar Östberg]] og Gustaf Wickman var med, skrev etter konkurransen i sin uttalelse blant annet: ''«Det sätt, varpå utnyttjande av grustagen skett, utmärker sig genom naturlig enkelhet och genialt verkningsfull formgivning.»''<ref>Sigurd Lewerentz, arkitekt, s. 57</ref> Utformingen vokste sakte fram; i et utkast fra 1922 finnes Tallums hovedkapell plassert midt over en akse fra inngangen. På en plan fra 1932 har landskapet tatt form, men er fremdeles uten kors. Ved innvielsen av [[Skogskrematoriet]] i 1940 var også landskapet med granittkorset og meditasjonslunden fullført.<ref>Asplund, s. 45</ref> Skogskirkegårdens landskap skulle uttrykke arkitektenes oppfatning om at det var snakk om en kirkegård og ikke en kongelig lysthage i engelsk stil. Her ble det nordiske landskapet til hovedmotiv og en viktig inspirasjonskilde var [[Caspar David Friedrich]] som var den første som bevisst anvendte seg av nordiske landskapstyper, som den dype barskogen eller en gravhaug på heden omgitt av eiker. "Kulle och åker nära Dresden" ble malt av Caspar David Friedrich i 1824 og kan ha vært et direkte forbilde ved utformingen av Meditasjonslunden.<ref name="Asplund43" /> Skogskirkegårdens "bibelske landskap" har også drag av antikken, hvor [[Pompeii]]s "Via Sepulchra" sto som inspirasjonskilde for "Korsets väg". Asplunds og Lewerentz verk står også i kontrast til samtidige europeiske kirkegårdsanlegg. De ble ofte preget av landskapsmotiv som var influert av [[Arnold Böcklin]]s symbolske malerier.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon