Redigerer Allmenning (avsnitt)

==Allmenninger i utmark==
[[Fil:Røssjøkollbua.jpg|thumb|[[Torpa Statsallmenning]] i [[Synnfjell]]]]
[[File:Medieval Open Field System.JPG|thumb|Kartskisse over et tenkt engelsk gods i middelalderen.<ref>William R. Shepherd, ''Historical Atlas'', New York, Henry Holt and Company, 1923</ref> Felles beiteområde («common pasture») er farget grønt i det nordøstlige hjørnet.]]
En allmenning er et felles [[areal]], et område som alle, eller en bestemt gruppe for eksempel gårdsbruk, har [[bruksrett]] til.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gunnarsjaa, Arne (1939-2015) | utgivelsesår = 1999 | tittel = Arkitekturleksikon | isbn = 8279350071 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Abstrakt forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010011104070 | side = 24}} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Helleland, Botolv  | utgivelsesår = 1993 | tittel = Stadnamn i offentleg og privat bruk | isbn = 8272429918 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Kommuneforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050505067 | side = }} </ref> Allmenning har på engelsk betegnelsen «commons» , et felles areal som alle, eller en nærmere bestemt gruppe har adgang til å kan utnytte ressursene på. Typiske eksempler er rett til å sende dyr på beite, rett til å hogge skog og rett til fiske.<ref name=":2" />

Rettighetene kan være beiterett, hogstrett eller lignende. Det sondres mellom [[statsallmenning]]er, [[bygdeallmenning]]er og [[privatallmenning|privatallmenninger]]. Ofte er det vilkår om at den bruksberettigede må ha en eiendom av en viss størrelse.{{tr}} En allmenning på landet i Norge er skog- eller fjellstrekning der en eller flere bygder har visse bruksretter. Da landet ble bebygd var mange fjerntliggende områder av liten økonomisk betydning ble brukt av alle til beite og jakt uten klare eiendomsforhold. Senere ble statens (kongens) eiendomsrett til en del slike allmenninger anerkjent. En del allmenninger i statens eie har vært solgt og gjort til bygdeallmenninger. [[Christian Vs Norske Lov]] hadde bestemmelser om allmenninger. Andre lover som regulerer eller regulerte allmenninger i Norge: Lov om Almindingsskove (1857), Skogloven (1863), lov om laksefiske og innlandsfiske (1964) og fjelloven (1975). Sedvane og rettspraksis spiller også inn. Retter i bygdeallmenninger knyttet til gårdsbruk og kan ikke skilles fra dette.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon | id=ISBN 8257305006, ISBN 8257305170, ISBN 8257304719, ISBN 8257304727 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110100001 | side =193 }} </ref> [[Skjåk Almenning]] er på 2 millioner [[dekar]] og en av de største private eiendommene i Norge.

=== Allmenningsrett===
Allmenningsrett er de [[rettsprinsipp]]er som regulerer rettigheter og bruk av allmenninger.<ref>[[Thor Falkanger]] ''Allmenningsrett''  2009 ISBN 9788215015293</ref>
<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Brækhus, Sjur (1918-2009) | utgivelsesår = 1964 | tittel = Norsk tingsrett | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042008082 | side = kap. 20 "Allmenninger" }}</ref> I årene etter 1945 er allmenningsretten forsøkt kodifisert i Norge, eksempelvis i lov om [[Hevd (rettighet)|hevd]] og lov om [[servitutt]]er. Disse lovene er imidlertid bare [[deklaratorisk]]e og må vike for lokal praksis.{{tr}}

I Sør-Norge betyr ''allmenningsrett'' de særregler som gjelder for vedkommende [[bygdeallmenning]].<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-13/9/5/6.html?id=492044 NOU 2007:13 Særlig om bygdealmenningene]</ref>

Spørsmålet om allmenningsrett ble utredet i NOU 2007:13 Den nye sameretten, hvor kapittel 8.5 drøfter begrepet i historisk og juridisk sammenheng.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-13/9/5.html?id=492038 NOU 2007:13 8.5 Allmenningsretten]</ref>

I middelalderen var byens allmenning et ubebygd område som hørte til byen og der byborgerne kunne ta ved og bygningstømmer til reparasjon.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041|tittel=Trondheim byleksikon|forfatter=Bratberg, Terje T.V.|forlag=Kunnskapsforl.|isbn=8257306428|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1996}} </ref><ref name=":1">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011080908208|tittel=Fra Nidarnes til Trondheim: vandringer i et bylandskap|forlag=NINA-NIKU|isbn=8242608296|utgivelsessted=Trondheim|side=|utgivelsesår=1997}} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nedkvitne, Arnved | utgivelsesår = 2000 | tittel = Middelalderbyen ved Bjørvika: Oslo 1000-1536 | isbn = 8202191009 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022208164 | side = }} </ref> Magnus Lagabøtes bylov av 1276 definerte den egentlige byen Bergen som det tettbygde området på Vågens østside. Utenfor selve byen var det et langt større område ut til byens ''takmerker'' (det vil si grensemerker). Innenfor takmerkene var ''takmarken'' eller byens jursdiksjonsområde der byloven gjaldt. Takmarken var kongens allmenning som folk kunne utnytte økonomisk. I Bergen omfattet dette [[Fløyfjellet (Bergen)|Fløyfjellet]] til [[Blåmanen]], [[Sandviksfjellet]], [[Store Lungegårdsvann]], [[Nordnes]], Sydnes, Nygård, [[Møhlenpris]], og [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] til Stormølleelven. Oslo, Trondheim og Tønsberg fikk tilsvarende jurisdiksjonsområder utenfor tettbebyggelsen i henhold til byloven. I kongens allmenning kunne befolkningen ha husdyr på beite, drive fiske og fangst, plukke bær, hugge ved og samle kvist.<ref name="Helle">{{ Kilde bok | forfatter = Helle, Knut  | utgivelsesår = 1995 | tittel = Under kirke og kongemakt: 1130-1350 | id=ISBN 8203220312, ISBN 8203220134, ISBN 8203220282 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022800047 | side = 145}} </ref>

I middelalderen ble allmenningsretter omtalt som ''hlutir og hlunnende,'' gunstige rettigheter og andeler knyttet til en gård.<ref name="Olsen1971">{{ Kilde bok | forfatter = Olsen, Magnus | utgivelsesår = 1971 | tittel = Hvad våre stedsnavn lærer oss | isbn = 8200031950 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032838075 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ordbokene.no/bm,nn/ordbokene.no|tittel=Ordbøkene.no - Bokmålsordboka og Nynorskordboka|besøksdato=2023-08-04|språk=no|verk=ordbokene.no}}</ref>