Redigerer Alkyd (avsnitt)

== Produksjon ==
Det er to typer alkydharpikser, tørkende (inkludert halvtørking) og ikke-tørkende. Begge typer produseres typisk fra dikarboksylsyrer eller anhydrider, så som ftalsyreanhydrid eller [[maleinsyreanhydrid]], og polyoler, så som trimetylolpropan, glyserin eller [[pentaerytritol]]. Alkyd brukes også i gjenstander som harpiks og maling.

For «tørkende» harpikser er triglyserider avledet fra poly[[umettede fettsyrer]] (ofte avledet fra plante- og [[Matolje|vegetabilske oljer]], f.eks [[linolje]]). Disse tørkende alkydene herdes i luft. Tørkehastigheten og arten av beleggene avhenger av mengden og typen tørkeolje som brukes (mer flerumettet olje betyr raskere reaksjon i luft) og bruk av metallsalter, de såkalte oljetørkemidlene. Dette er metallkomplekser som [[Katalyse|katalyserer]] tverrbinding av de umettede stedene.

Alkyd-belegg produseres i to prosesser; [[fettsyre]]prosessen og alkoholyse- eller [[monoglycerid]]prosessen. Høyere kvalitet, høyere ytelse alkyder produseres i fettsyreprosessen hvor sammensetningen av den resulterende harpiks kan kontrolleres mer presist. I denne prosessen blir et syreanhydrid, en polyol og en umettet fettsyre kombinert og kokt sammen til produktet har oppnådd et forutbestemt viskositetsnivå. Penta alkyder er laget på denne måten. Mer økonomiske alkydharpikser produseres fra alkoholyse- eller glyseridprosessen, hvor sluttproduktets kvalitetskontroll ikke er så viktig. I denne prosessen kombineres rå vegetabilsk olje med mye umettet komponent med ytterligere polyol og oppvarmes for å forårsake [[transesterifisering]] av [[Triglyserider|triglyseridene]] til en blanding av mono- og diglyseridoljer. Til denne resulterende blanding tilsettes syreanhydrid for å bygge molekylvekten til harpiksen til omtrent det samme produkt som i fettsyreprosessen. Alkoholiseringsprosessen (også kjent som glyseridprosessen) gir imidlertid en mer tilfeldig orientert struktur. For å fjerne vannet som ble produsert som et biprodukt og for å øke reaksjonshastigheten, ble overskudd av ftalsyreanhydrid tilsatt. Vann blir således fjernet med den ureagerte syren ved å varme opp massen til en temperatur som er nødvendig for å gjøre dette. Det betydde at reaksjonen ikke var så kontrollerbar som ønsket. En ny prosess ble introdusert der [[Xylen]] ble tilsatt for å produsere en azeotrop med vannet. Dette ga større kontroll ved en lavere temperatur; det produserte også harpikser med lavere viskositet, nyttig for å lage maling med høyt tørrstoff. Prosessen ble kjent som AZO-prosessen. I begge tilfeller er det resulterende produktet en polyesterharpiks som hengende tørkeoljegrupper er festet til. Ved avslutningen av hver prosess blir harpiksen renset, fortynnet i løsemiddel og solgt til malings- og lakkprodusenter.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/291091480|tittel=Additives for coatings|dato=2000|utgiver=Wiley-VCH|isbn=978-3-527-61331-1|utgivelsessted=Weinheim|oclc=291091480}}</ref>