Redigerer Alkoholisme (avsnitt)

==Klassifisering og terminologi==
Misbruk, problembruk, alvorlig misbruk og høyt forbruk refererer til uheldig bruk av alkohol som kan føre til fysiske, sosiale og moralske skader på den som drikker.<ref name="the_american_heritage_dictionary_of_the_english_language_a12">
{{Cite book 
| author = American Heritage Dictionaries 
| title = The American Heritage dictionary of the English language 
| url = http://books.google.co.uk/books?id=uPCFIQAACAAJ 
| date = 12. april 2006 
| publisher = Houghton Mifflin 
| location = Boston 
| edition = 4 
|quote = To use wrongly or improperly; misuse: abuse alcohol 
| isbn = 978-0-618-70172-8 }}</ref>

Begrepet «alkoholisme» er vanlig, men dårlig definert. WHO definerer alkoholisme som «et begrep som har vært i bruk lenge med varierende betydning». Bruken av uttrykket ble i 1979 avvist av en ekspertkomite i WHO. Innenfor medisinen ble begrepet på 1980-tallet erstattet av «alkoholmisbruk» og «alkoholavhengighet» i diagnoseklassifikasjonssystemet DSM III.<ref name="urlDiagnostic Criteria for Alcohol Abuse and Dependence - Alcohol Alert No. 30-1995"/> I 1979 avviste en ekspertkomité fra [[Verdens helseorganisasjon]] (WHO) bruken av «alkoholisme» som en avgrenset diagnose og anbefalte heller kategorien «alkoholavhengighetssyndrom».<ref name="ladtpwho"/> I det 19. og tidlige 20. århundre ble avhengighet av alkohol kalt ''dipsomani'', før begrepet «alkoholisme» erstattet denne betegnelsen.<ref>
{{Cite book 
| last1 = Tracy 
| first1 = Sarah J. 
| title = Alcoholism in America: from reconstruction to prohibition 
| url = http://books.google.co.uk/books?id=JkYyd4qmme0C&pg=PA31 
| date = 25. mai 2005 
| publisher = Johns Hopkins University Press 
| location = Baltimore 
| isbn = 978-0-8018-8119-0 
| pages = 31–52 }}</ref>

I faglig og forskningsmessig kontekst omfatter begrepet «alkoholisme» ofte både alkoholmisbruk og alkoholavhengighet,<ref>{{DorlandsDict|one/000002709|alcoholism}}</ref> og regnes noen ganger å tilsvare alkoholavhengighet.

Klassifikasjonssystemene [[DSM-IV]] og [[ICD-10]] er de mest brukte standardene for diagnostisering. Begrepene de anbefaler ligner svært mye på hverandre, men er ikke identiske:

{| class="wikitable"
|-
! Organisasjon
! Foretrukket begrep
! Definisjon 
|- 
| [[American Psychiatric Association|APA]] [[Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders|DSM-IV]] 
| «[[alkoholmisbruk]]» og «[[alkoholavhengighet]]» 
| 
*Alkoholmisbruk = gjentatt bruk til tross for gjentatte, negative konsekvenser.<ref name="the_apa_dictionary_of_psychology">
{{Cite book 
| last1 = VandenBos 
| first1 = Gary R. 
| title = APA dictionary of psychology 
| url = http://books.google.co.uk/books?id=OSoZAQAAIAAJ 
| date = 15. juli 2006 
| publisher = American Psychological Association 
| location = Washington, DC 
| isbn = 978-1-59147-380-0 }}</ref> 
*Alkoholavhengighet = ''alkoholmisbruk'' kombinert med [[toleranse]], [[abstinens]], og en ukontrollerbar trang til å drikke.<ref name="the_apa_dictionary_of_psychology"/> 
Begrepet «alkoholisme» ble delt i «alkoholmisbruk» og «alkoholavhengighet» i DSM-III fra 1980. I DSM-III-R fra 1987 ble atferdsmessige symptomer flyttet fra «misbruk» til «avhengighet».<ref name="urlDiagnostic Criteria for Alcohol Abuse and Dependence - Alcohol Alert No. 30-1995">{{cite web 
|url=http://pubs.niaaa.nih.gov/publications/aa30.htm 
|title=Diagnostic Criteria for Alcohol Abuse and Dependence - Alcohol Alert No. 30-1995 
|work= 
|accessdate=17. april 2010 
|archive-date=2010-03-27 
|archive-url=https://web.archive.org/web/20100327051827/http://pubs.niaaa.nih.gov/publications/aa30.htm 
|url-status=yes 
}}</ref> Det har blitt foreslått at DSM-V kombinerer alkoholmisbruk og alkoholavhengighet i én enkelt, ny oppføring,<ref name="pmid18729609">
{{cite journal 
|author=Martin CS, Chung T, Langenbucher JW 
|title=How should we revise diagnostic criteria for substance use disorders in the DSM-V? 
|journal=J Abnorm Psychol 
|volume=117 
|issue=3 
|pages=561–75 
|year=2008 
|month=august 
|pmid=18729609 
|pmc=2701140 
|doi=10.1037/0021-843X.117.3.561 
|url=http://content.apa.org/journals/abn/117/3/561}}</ref> kalt «alkoholbrukslidelse».<ref name="urlProposed Revision | APA DSM-5">
{{cite web 
|url=http://www.dsm5.org/ProposedRevisions/Pages/proposedrevision.aspx?rid=452# 
|title=Proposed Revision &#124; APA DSM-5 
|format= 
|work= 
|accessdate=17. april 2010}}</ref>
|- 
|[[Verdens helseorganisasjon|WHO]] [[ICD-10]]
| «Skadelig bruk av alkohol» og «Avhengighetssyndrom, knyttet til alkohol»
| Definisjonene er som i DSM-IV. Verdens helseorganisasjon bruker begrepet avhengighetssyndrom (knyttet til alkohol) i stedet for alkoholavhengighet.<ref name="ladtpwho">
{{cite web 
|url=http://www.who.int/substance_abuse/terminology/who_lexicon/en/ 
|title=Lexicon of alcohol and drug terms published by the World Health Organization 
|author=WHO 
|publisher=World Health Organisation }}</ref> Konseptet «skadelig bruk» (i motsetning til «misbruk») ble introdusert i 1992-utgaven av ICD-10 for å redusere underrapportering av skader når det ikke foreligger avhengighet.<ref name="urlDiagnostic Criteria for Alcohol Abuse and Dependence - Alcohol Alert No. 30-1995"/> Begrepet «alkoholisme» ble fjernet fra ICD-systemet mellom ICD-8/ICDA-8 og ICD-9.<ref name="urlA System to Convert ICD Diagnostic Codes for Alcohol Research">
{{cite web 
|url=http://www.cdc.gov/mmwr/preview/mmwrhtml/00000324.htm 
|title=A System to Convert ICD Diagnostic Codes for Alcohol Research 
|work= 
|accessdate=17. april 2010}}</ref>
|}

===Etymologi===
[[Fil:1904 Claim of Alcoholism being Disease.jpg|thumb|Annonse fra 1904 der alkoholisme beskrives som en sykdom.]]
I historisk sammenheng ble navnet ''dipsomani'' skapt av den tyske legen [[Christoph Wilhelm Hufeland]] i 1819.<ref name="lexikon_psychiatrie_psychotherapie_medizinische_psychologie">
{{Cite book 
| last1 = Peters 
| first1 = Uwe Henrik 
| title = Lexikon Psychiatrie, Psychotherapie, Medizinische Psychologie 
| date = 30. april 2007 
| publisher = Urban  Fischer bei Elsev 
| isbn = 978-3-437-15061-6 }}</ref><ref>
{{cite book
 |last        = Valverde
 |first       = Mariana
 |title       = Diseases of the Will
 |page        = 48
 |url         = http://books.google.com/books?id=Kl5ugmvDgH0C&pg=PA48&lpg=PA48&dq=valentin+magnan+dipsomania&source=bl&ots=xbGtAzHZ5s&sig=dWC_hnQl4mRDogRcS-VgAD5EL9Y&hl=en&ei=GGv0SduxE4LNlQfhnrmzDA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3#PPA48,M1
 |publisher   = Cambridge University Press
 |location    = Cambridge
 |year        = 1998
 |isbn        = 978-0-521-64469-3
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20140408215257/http://books.google.com/books?id=Kl5ugmvDgH0C&pg=PA48&lpg=PA48&dq=valentin+magnan+dipsomania&source=bl&ots=xbGtAzHZ5s&sig=dWC_hnQl4mRDogRcS-VgAD5EL9Y&hl=en&ei=GGv0SduxE4LNlQfhnrmzDA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3#PPA48,M1
 |archivedate = 2014-04-08
}}</ref> Begrepet «alkoholisme» ble først brukt i 1849 av den svenske legen Magnus Huss for å beskrive alkoholens systematisk inntredende, negative virkninger.<ref>
{{cite book
|title=Alcoholismus chronicus, eller Chronisk alkoholssjukdom:
|url=http://books.google.com/books?hl=en&lr=&id=wt6r2Zw8sCEC&oi=fnd&pg=PR5&ots=TTCBeEzjQ2&sig=jxuMZ5wgL48SZjvu1PcwXIdjFJw#PPP1,M1
|publisher=Stockholm und Leipzig|accessdate=19. februar 2008}}</ref>

Anonyme alkoholikere (AA) beskriver alkoholisme som en sykdom som innebærer en fysisk «allergi»<ref name="AABigBook">
{{cite book|last=Anonymous|first=|authorlink=Alcoholics Anonymous|coauthors=The first 100 members of AA|title=Alcoholics Anonymous: the story of how many thousands of men and women have recovered from alcoholism|publisher=Alcoholics Anonymous World Services|date=1939|location=New York City|pages=xxxii, 575 p.|url=http://www.aa.org|doi=|id=|isbn=1-893007-16-2|nopp=true}}</ref> og en mental besettelse.<ref name="AABigBook"/><ref>
{{cite web
 |title       = The Big Book Self Test:
 |url         = http://www.intoaction.us/SelfTest.html
 |publisher   = intoaction.us
 |accessdate  = 19. februar 2008
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20071123101711/http://www.intoaction.us/SelfTest.html
 |archivedate = 2007-11-23
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2008-02-19
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20071123101711/http://www.intoaction.us/SelfTest.html
 |arkivdato   = 2007-11-23
 |url-status = død
}}</ref> Definisjonen av «allergi» brukt i denne sammenhengen er ikke den samme som brukes i moderne medisin.<ref>{{cite journal 
|author=Kay AB 
|title=Overview of 'allergy and allergic diseases: with a view to the future' 
|journal=Br. Med. Bull. 
|volume=56 
|issue=4 
|pages=843–64 
|year=2000 
|pmid=11359624
| doi = 10.1258/0007142001903481 
|issn=0007-1420}}</ref> Legen og avhengighetsspesialisten William D. Silkworth skriver på vegne av AA at «Alkoholikere lider av en (fysisk) sterk trang (‘craving’) hinsides psykisk kontroll».<ref name="AABigBook"/>

En studie ved [[E. Morton Jellinek]] i 1960 anses å danne grunnlaget for den moderne sykdomsteorien om alkoholisme.<ref>
{{cite web
|title=OCTOBER 22 DEATHS
|url=http://www.todayinsci.com/10/10_22.htm
|publisher=todayinsci.com
|accessdate=18. februar 2008}}</ref> Jellineks definisjon begrenset bruken av ordet «alkoholisme» til alkoholbrukere med en bestemt sykehistorie. Den moderne medisinske definisjonen av alkoholisme har senere blitt revidert flere ganger. [[American Medical Association|Den amerikanske legeforeningen]] bruker i dag ordet alkoholisme for å referere til en bestemt, kronisk, primær sykdom (som ikke skyldes andre sykdommer).<ref name="autogenerated1">{{cite web 
|url=http://www.ama-assn.org/ama1/pub/upload/mm/388/sci_drug_addiction.pdf 
|title=Science of Addiction 
|author=Nora Volkow 
|publisher=American Medical Association 
|format=PDF 
|access-date=2010-06-07 
|archive-date=2009-03-27 
|archive-url=https://web.archive.org/web/20090327102604/http://www.ama-assn.org/ama1/pub/upload/mm/388/sci_drug_addiction.pdf 
|url-status=yes 
}}</ref>

Et mindretall innen feltet, med Herbert Fingarette og [[Stanton Peele]] i spissen, argumenterer imot at alkoholisme forstått som en sykdom eksisterer. Kritikere av sykdomsmodellen har en tendens til å bruke uttrykket «å drikke tungt» («heavy drinking») i diskusjoner om de negative virkningene av alkoholbruk.