Redigerer Alkoholholdig drikke (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Øl]], [[vin]] og [[brennevin]] er ulike typer av alkoholholdig drikke. Alkoholholdige drikker fremstilles vanligvis ved at man lar [[saft]] eller andre råvarer stå og [[Fermentering|gjære]] (se - [[Forgjæring]]). Det kan også være mer kompliserte prosesser som inngår. Brennevin fremstilles ved destillering. Det er forbudt mange steder i verden å fremstille brennevin hjemme; det begrunnes vanligvis med at hjemmelaget sprit kan inneholde skadelige stoffer. 

Alkoholholdige drikker vil ha en viss euforiserende påvirkning på dem som drikker dem. I store mengder kan de føre til [[beruselse]]. Det å drikke seg beruset på alkohol, kalles i dagligtalen «fyll». På grunn av dette har bruk av alkoholholdige drikker vært årsak til adskillige debatter, og noen steder i verden er det forbud mot inntak av alkohol. Dersom alkoholinntaket blir for høyt er det vanlig å føle seg syk dagen derpå. På folkemunne kalles denne tilstanden gjerne [[bakrus]] eller [[fyllesyke]], og den er gjerne forbundet med [[hodepine]] og kanskje også [[kvalme]]. Offisielt kalles denne hodepinen [[utsatt alkoholpåført hodepine]], men på folkemunne omtales den ofte som [[kuppelhode]].

Forskning viser at all bruk av alkohol, selv i små mengder, er skadelig.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/alkohol-og-narkotika-ntb/global-studie-all-alkoholbruk-er-skadelig/1222818|tittel=Global studie: All alkoholbruk er skadelig|besøksdato=2020-05-12|forfattere=Frode Kvam|dato=2018-08-24|forlag=Forskning.no|sitat=– Det finnes ingen trygg alkoholgrense, sier forsker Max Griswold ved Institute for Health Metrics and Evaluation i Seattle i USA. Han leder studiens team på 500 eksperter og har undersøkt alkoholbruk i 195 land. Til tross for studier som viser at lett eller moderat alkoholinntak kan redusere risikoen for hjertesykdommer, viser den nye studien at all alkoholbruk utgjør en risiko.}}</ref>