Redigerer Alice Munro (avsnitt)

== Biografi ==
Alice Munro ble født i byen Wingham i Ontario som datter av [[gårdbruker]]en Robert Eric Laidlaw og læreren Anne Clarke Laidlaw. Familien drev med oppdrett av [[fjørfe]] og [[rødrev|sølvrev]]. 

Hun beskrev seg selv som en rar jentunge som aldri brydde seg om å sykle eller gå på [[rulleskøyte]]r. Hun hadde knapt venner, men skrev i stedet og planla som 11-åring en lengre historisk roman. Foreldrene hadde små midler, og hun kranglet ofte voldsomt med sin mor, som døde av [[Parkinsons sykdom]] da Munro var [[tenåring]].<ref>[https://raintaxi.com/lives-of-mothers-daughters-growing-up-with-alice-munro/ Meleah Maynard: ''Lives of mothers and daughters'']</ref> I 1949 begynte hun å studere engelsk ved ''University of Western Ontario''. I 1950 – mens hun fortsatt var student – ga hun ut sin første novelle, ''The Dimensions of a Shadow''. I studietiden arbeidet hun ellers som [[kelner|servitør]], [[tobakk]]splukker og [[bibliotekar]]. I 1951 sluttet hun på universitetet og giftet seg med James Munro. Ekteparet bosatte seg i [[Vancouver]] i [[Britisk Columbia]]. De fikk tre døtre, Sheila i 1953, Jenny i 1957, og Andrea i 1966. I 1963 hadde de flyttet til [[Victoria (British Columbia)|Victoria]] og startet firmaet ''Munro Books''.

Alice Munros første novellesamling, ''Dance of the Happy Shades'', utkom i 1968 og ble godt mottatt. Det samme året ble hun tildelt ''Governor General's Award for Fiction'', den mest prestisjefylte litterære prisen i Canada. I 1971 ga hun ut ''Lives of Girls and Women'', en samling sammenvevde fortellinger, utgitt som en [[roman]].

James Munro var en krevende mann med hissig lynne. Han likte at hans kone hadde en kunstnerisk åre, men bare til et visst punkt.<ref>[https://raintaxi.com/lives-of-mothers-daughters-growing-up-with-alice-munro/ Meleah Maynard: ''Lives of mothers and daughters'']</ref> I 1972 skilte paret seg (men Alice beholdt James' [[etternavn]]). 

I 1976 giftet hun seg med [[geograf]]en Gerald Fremlin. Paret bosatte seg på en gård utenfor Clinton i Ontario. Det var her hennes yngste datter, ni år gamle Andrea, kom på besøk til sin mor og nye stefar samme sommeren; hun bodde ellers sammen med sin far James, stemoren Carole og stebroren Andrew. En natt da Alice var borte, krøp  Fremlin opp i sengen til sin sovende stedatter og misbrukte henne seksuelt. Hun utviklet en invalidiserende [[migrene]] som kom til å plage henne resten av livet. Da Andrea fortalte sin mor om misbruket i 1992, vendte Alice henne ryggen, og tok sin manns side.<ref>[https://www.thestar.com/opinion/contributors/my-stepfather-sexually-abused-me-when-i-was-a-child-my-mother-alice-munro-chose/article_8415ba7c-3ae0-11ef-83f5-2369a808ea37.html Andrea Robin Skinner: ''My stepfather sexually abused me when I was a child. My mother, Alice Munro, chose to stay with him,''] [[Toronto Star]] 1. august 2024</ref>

Litteraturprofessoren Tracy Ware<ref>[https://www.queensu.ca/english/people/tracy-ware «Tracy Ware», ''Queen's university'']</ref> minnes Munros novelle «Vandals», trykket i ''The New Yorker'' i 1993, året etter at datteren hadde fortalt Munro om misbruket. I novellen oppdager en kvinne at mannen hennes misbruker barn i nabolaget, men velger å ikke gjøre noe med saken. Ingen regnet da novellen som [[selvbiografi]]sk, men Ware gjetter på at det var den. «Vandals» inngår i Munros novellesamling ''Open Secrets'' fra 1994.<ref>[https://www.cbc.ca/news/munros-books-employee-1.7282383 Kevin Maimann: ''Munro's Books employee quits after Alice Munro abuse revelations'' 3. august 2024]</ref> «''Utgangspunktet for Munros mesterlige novellekunst er utvilsomt en forståelse av mennesket som grunnleggende ensomt og for seg selv gåtefullt. Og ingenting er så fremmed som et annet menneske, for eksempel ektefellen.''»<ref>[https://www.bt.no/kultur/i/qOLjm/mesterlige-munro] [[Terje Holtet Larsen]]: «Mesterlige Munro», ''[[Bergens Tidende]]''  8. mars 2004</ref>

I 1978 ble Munros novellesamling ''Who Do You Think You Are?'' utgitt; i [[USA]] fikk den for øvrig tittelen ''The Beggar Maid: Stories of Flor and Rose''. For denne boken vant Munro Governor General's Literary Award for andre gang. Fra 1979 til 1982 reiste hun rundt i [[Australia]], [[Folkerepublikken Kina|Kina]] og [[Skandinavia]]. Gjennom 1980- og 1990-tallet gav Munro ut en novellesamling omkring hvert fjerde år. Disse ble stadig bedre mottatt, og Munro mottok både nasjonale og internasjonale utmerkelser for forfatterskapet sitt. Hennes noveller er publisert i anerkjente publikasjoner som ''[[The New Yorker]], Atlantic Monthly'', tidsskrifter som ''Grander Street'' og ''Mademoiselle'', samt i ''The Paris Review''. 

I 1997 ba Munro sin eldste datter Sheila om å skrive en biografi om sin mor. Sheila var da 42 år og selv mor til to, uten egne forfatterambisjoner og lite henrykt over et slikt oppdrag. Et halvt år senere besluttet hun likevel å si ja, men ikke til å skrive en biografi; i stedet ville hun skrive om sin oppvekst som Alice Munros datter, hun selv og lillesøsteren Jenny som satt på stuegulvet og så [[fjernsyn]], mens moren Alice satt bak dem og leste en bok, i samme rommet, men i sin egen verden. Faren deres var fraværende på sin måte, men gikk inn for sin rolle som stolt og engasjert familiefar. Alice gjorde riktignok det arbeidet som forventes av en [[husmor]], men det var aldri tvil om at det hun egentlig ønsket å gjøre, var å sitte og skrive ved det lille bordet i et hjørne av soverommet. Hennes holdning var som hos «''den unge moren i'' [Alice Munros novelle] ''«Miles City Montana»''<ref>[https://www.newyorker.com/magazine/1985/01/14/miles-city-montana Alice Munros novelle «Miles City, Montana»,] ''[[the New Yorker]]''</ref>'' som ser seg selv som en udeltagende tilskuer.''» Hele livet hadde Sheila sett sin families historie utspilt på papir, fra foreldrenes motsetningsfylte samliv til den ferien da fire år gamle Jenny nesten druknet i [[hotell]]ets [[svømmebasseng]]. Nå ble morens versjon utfordret av datterens opplevelse av begivenhetene. Selv oppsummerer Sheila sin holdning til moren: «''Hun er gullstandarden som alt annet måles opp mot...Og jeg kan forstå hvorfor. Jeg er ikke uenig. Det er bare det at dette gjør henne til et [[ikon]], og jeg tror ikke noen ønsker at moren deres...skal bli et ikon. Hva er det å foreta seg med et ikon annet enn å tilbe det, eller ignorere det, eller knuse det i stumper og stykker?''»<ref>[https://raintaxi.com/lives-of-mothers-daughters-growing-up-with-alice-munro/ Meleah Maynard: ''Lives of mothers and daughters'']</ref> 

I 2002 utga Sheila denne erindringsboken, med tittelen ''Lives of Mothers and Daughters: Growing Up With Alice Munro'', uten å nevne «familiehemmeligheten», at hennes yngste søster Andrea ble misbrukt av stefaren deres. I 2005 ble Fremlin siktet for [[voldtekt]] og dømt uten [[rettssak]] etter å ha erklært seg skyldig. Han slapp unna med to års prøvetid, da hans høye alder hindret noen fare for gjentakelse.<ref>[https://time.com/6995658/alice-munro-legacy-daughter-andrea-skinner-abuse-fremlin-silence-complicity/ Koh Ewe: ''Literary World Grapples With Alice Munro’s Legacy After Daughter's Revelation of Abuse,''] [[Time Magazine|TIME]] 8. juli 2024</ref> Helt til juli 2024 var det forbudt å offentliggjøre dommen.<ref>[https://www.cbc.ca/news/munros-books-employee-1.7282383 Kevin Maimann: ''Munro's Books employee quits after Alice Munro abuse revelations'' 3. august 2024]</ref> Det er imidlertid klart at historien var kjent både i pressen og forfatterkretser. Noen uker etter sin mors død gikk Andrea Skinner offentlig ut, og fortalte at da hun fortalte sin mor om misbruket i 1992, reagerte moren «''som om han hadde vært henne utro''». I 2002 da Skinner ble gravid, brøt hun sin kontakt med moren, og i 2004 anmeldte hun stefaren etter at hennes mor hadde hyllet sin mann offentlig i et [[intervju]]. Skinner besluttet at også hennes historie hører med i morens ettermæle.''<ref>NTB: «Hevder Alice Munro lukket øynene», ''Bergens Tidende'' 9. juli 2024</ref>

I 2009 ble Munro tildelt ''[[Man Booker International Prize]]'',<ref>[https://www.nrk.no/kultur/munro-fikk-nobelpris-1.11288034 «Alice Munro fikk Nobelprisen i litteratur», NRK 10. oktober 2013]</ref> og i 2013 mottok hun sin nobelpris, med begrunnelsen «''vår tids mester i novellekunst''», het det.<ref>[https://www.adressa.no/tv/i/nW2P5x/nobelprisen-i-litteratur-til-alice-munro «Nobelprisen i litteratur til Alice Munro»,] ''[[Adresseavisen]]'' 10. oktober 2013</ref> 

I 2014 trakk 84 år gamle James Munroe seg fra ''Munro Books'' og overlot driften til flere mangeårig ansatte.<ref>[https://www.timescolonist.com/local-news/jim-munro-retiring-four-employees-will-take-over-munros-books-4611267 Amy Smart: ''Jim Munro retiring, four employees will take over Munro’s Books'', 9. juli 2014]</ref> 

Hennes langnovelle ''The Bear Came Over The Mountain'' ble filmatisert av regissøren [[Sarah Polley]] med [[Julie Christie]] i en av rollene. Filmen fikk tittelen ''Away From Her'' og ble nominert til to [[Oscar]] i 2006.<ref>[https://www.imdb.com/title/tt0491747/ ''Away from her'', IMDb]</ref>