Redigerer Alice Hamilton (avsnitt)

== Oppvekst, utdanning og impulser ==
Alice Hamilton vokste opp i [[Fort Wayne]] i [[Indiana]] som den nest eldste av fem søsken. Hun fikk sin grunnleggende skolegang ved hjemmeundervisning og gikk seinere på Miss Porter's School, en universitetsforberedende privatskole for jenter i [[Connecticut]]. Hun var opptatt av å få en utdannelse som kunne gjøre henne sjølforsørgende, og valget falt på medisinen, et fag som var åpent for kvinner, samtidig som det kunne gjøre henne til et uavhengig og samfunnsnyttig menneske. 

I 1893 kunne hun ta sin avsluttende medisinske eksamen ved [[University of Michigan|Universitetet i Michigan]]. Noen års sjukehustjeneste bekrefta en mistanke hun hadde om at direkte pasientpleie ikke var det hun egentlig ønska å drive med. Hun dro til [[Tyskland]], der hun studerte [[bakteriologi]] og [[patologi]] i [[München]] og [[Leipzig]]. Oppholdet svarte ikke til forventningene faglig, og hun var heller ikke begeistra for militarismen, [[anti-semittisme]]n og kvinneforakten hun opplevde i det tyske samfunnet. 

Tilbake i USA studerte hun først et år ved det medisinske fakultetet på [[Johns Hopkins University|Johns Hopkins-universitetet]]. I 1897 blei hun så lærer i patologi ved [[Northwestern University]] i [[Chicago]].

I Chicago bosatte hun seg i [[Hull House]], et boligkompleks som tilhørte [[settlement-bevegelsen]]. Dette var ei sosialpolitisk retning som søkte å bygge bru mellom klassene ved at folk fra middelklassen bosatte seg i fattige arbeiderklassestrøk, der de kunne bidra med kunnskap og mer «høyverdig» kultur, samtidig som de etablerte tilbud innen utdanning, helse og velferd. 

For Hamilton betydde dette at hun kom nært innpå arbeidsfolk og deres problemer, og hun blei etter hvert oppmerksom på at ei rekke skader og sjukdommer hadde tilknytning til arbeidslivet, og da særlig den framvoksende industrien. Hun gjorde seg kjent med faglitteratur på området, og hun merka seg at det fantes lite av dette i USA. I motsetning til i Storbritannia og Tyskland var det amerikanske arbeidslivet også temmelig uregulert. Hun bestemte seg for å endre på dette, og i 1908 publiserte hun sin første artikkel om arbeidsmedisinske spørsmål.