Redigerer Ali az-Zahir (avsnitt)

== Biografi==
Etter forsvinningen av hans far [[Al-Hakim bi-Amr Allah]] i 1021 (han antas å ha blitt myrdet, men det het at han hadde gått inn i ''okkultasjon'' etter drusisk modell), overtok Ali az-Zahir formelt herredømmet i [[Egypt]]. Han ble også konge av [[Damaskus]] (1021–1036) og konge av [[Aleppo]] (1021–1024).

Til å begynne med var det hans stemor, [[Sitt al-Mulk]] (ت ست الملك‎‎), som ledet regjeringen. Selv var az-Zahit for ung. Etter stemorens død i 1023 overtok en gruppe på fire betrodde makten. Az-Zahir, som hengav seg til et liv med alle salgs fornøyelser, ble holdt borte fra regjereriet. 

Under dette firemannsstyret oppstod det en krise i fatimidenes rike, da en alvorlig hungersnød utbrøt i Egypt, den ble ledsaget av eu utbrudd av [[pest]], og det ble anarkiske tilstander i befolkningen (1023–1025). Det brøt ut oppstand blant de forente [[beduin]]erstammer i [[Palestina]] og [[Syria]] (1024–1029). Opprøret ble først slått ned av general [[Anushtakin al-Dizbari]] etter at fatimidenes diplomat hadde maktet å bryte opp opprørernes koalisjon. 

[[Fil:Fatimid_Caliphate.PNG|thumb|Fatimideriket på sitt største på 1000-tallet]]
Blant de fire regenter klarte [[Ali ibn Ahmad al-Jarjara'i]] i 1028 å sjalte ut sine konkurrenter, og sikre seg embedet som [[vesir]]. Dette klarte han å utøve frem til 1045. Han klarte å gjenopprette et godt forhold til [[det bysantinske rike|Bysants]]. Men her og der kom det til nye opprør i Syria, og kontrollen over Aleppo forble omkjempet. 

For å forbedre forholdet til Bysants og til de kristne, ble det i 1028 inngått en avtale med keiser [[Romanos III|Romanos III Agyros]] som gav tillatelse til å gjenoppbygge den i 1009 fullstendig ødelagte [[Gravkirken i Jerusalem]]. Selve arbeidet med gjennoppbyggelsen, bekostet av bysantinerne, tok ikke til før i 1042.

Det var videre kalif Az-Zâhir som besluttet å rekonstruere Jerusalems bymurer som var blitt sterkt beskadiget av et jordskjelv, og til å restaurere mosaikkene i den likeledes rammede [[al-Aqsa]]-moskeen (i 1030 og i 1033). 

Under hans herredømme ble [[Druserne|den drusiske]] sekt blodig forfulgt i Egypt. De ble tvunget til å innstille sin forkynnelse i befolkningen. Az-Zâhir gav ved et dekret bud om at sekten skulle utryddes mellom [[Antiokia ved Orontes]] og [[Alexandria]]. Emiren i Antiokia sørget med hjelp fra emiren i Aleppo å reservere for en gruppe drusere en tilflukt i fjelltrakten kjent som ''Djebel Summâq'' (eller ''Jabal sumāq'', جبل سماق) i 1032. Kampanjene mot druserne pågitt frem til 1034. Druserne klarte i det lange løp bare å bestå i større grad i fjellområdene i Syria og i det som nå er [[Libanon]]. 

Kalif az-Zahir ble så rammet av pesten. Etter hans død den 13. juni 1036, ble hans sønn Abu Tamim Maadd fadimidenes neste kalif, under tronnavnet [[Al-Mustansir Billah|al-Mustansir]] (regjeringstid 1036–1094).