Redigerer Ali Ahmad Said Asbar (avsnitt)

== Biografi == 

Said ble født inn i en [[Alawitter|alawitt]]familie, i fjell-landsbyen [[Al-Qassabin]] i [[Latakia]] i nordre [[Syria]] i 1930. Fra tidlig av måtte han arbeide på jordene, men Saids far oppmuntret ham også til å memorere dikt, og etter hvert begynte han å komponere sine egne dikt. I 1947 ble han valgt ut til å fremføre et dikt for den syriske presidenten [[Shukri al-Quwatli]], og dette førte til at han fikk stipend for å gå på skole i [[Latakia]] og fortsette ved [[Universitetet i Damaskus]], der han fullførte en grad i [[filosofi]] i 1954.

Pseudonymet ''Adonis'' valgte han i begynnelsen av sitt forfatterskap,<ref name="nytimes_2010" /> etter at flere [[Periodikum|magasin]]er hadde returnert [[manuskript]]er der han hadde benyttet sitt egentlige navn. Medlemskapet hans i [[Det syriske sosialistiske nasjonale parti]] medførte at han ble fengslet i 1955, og da han slapp ut i 1956, flyttet han til [[Beirut]] i [[Libanon]]. Der møtte han poeten [[Yusuf al-Khal]], og sammen grunnla de i 1957 magasinet ''Shi'r'' (Poesi), som ble møtt med sterk kritikk, fordi det publiserte eksperimentell poesi. I 1960-61 studerte Adonis i [[Paris]], da han fikk et stipend for å reise. ''Shi'r'' fortsatte frem til 1964, og ble i 1967 gjenopptatt med andre redaktører. Adonis' nasjonalisme ble til  [[panarabisme]], et ønske om å forene alle arabere i én nasjon. Han ga uttrykk for sine politiske synspunkter i Beirut-avisen Lisan al-Hal, og etter hvert i et nytt litterært tidsskrift for eksperimentell poesi, ''Mawaqif'' (Standpunkter), startet i 1968. 

Etter hvert beveget Adonis seg mer mot [[mystikk]]. Gjennom å bruke begreper fra [[sufisme]]n ble han en fremtredende skikkelse i den neo-sufiske retningen i moderne arabisk poesi som ble populær på 1970-tallet. Han har uttalt at poesien [[Transcendent (filosofi)|transcenderer]] politikken. «Poesi kan ikke tilpasses religion eller ideologi. Det gir kunnskap som er eksplosiv og overraskende.»<ref name="nytimes_2010" />

Etter å ha doktorert med avhandlingen ''Det statiske og det dynamiske i arabisk kultur'' (1973) ved [[Universitetet i Libanon]], holdt han et professorat i [[arabisk litteratur]] der frem til 1985. I 1976 var han gjesteprofessor ved [[Universitetet i Damaskus]]. Da [[den libanesiske borgerkrigen]] forverret seg, emigrerte han på 1980-tallet til [[Paris]], der han siden har bodd i eksil.